Humanistiske og estetiske fag

Det er stadig vanskeligere for nyutdannede å få seg jobb. Det viser en undersøkelse gjort av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Funnene viser at det samlet sett er flere nyutdannede masterstudenter som ikke har jobb etter seks måneder etter fullført studie.

På toppen av lista av de med høyest ledighet, finner vi natur- og realfag (21 prosent arbeidsledige), samfunnsvitenskap (15 prosent arbeidsledige), og humanistiske og estetiske fag (15 prosent arbeidsledige). I tillegg er det en kraftig økning i ledigheten blant de med teknologisk og økonomisk-administrativ utdanning, hvor ledigheten har økt til 12 prosent, fra 8 prosent i forrige undersøkelse fra 2023.

Masterutdannede fra de nevnte fire fagfelt har det med andre ord litt vanskeligere enn før med å få jobb. Derfor har Universitas oppsøkt fire karriereveiledere for å forstå hvorfor akkurat disse gruppene nå sliter mer, og samlet de beste tipsene til nyutdanna jobbsøkere.

Humanistiske og estetiske fag - 15 prosent arbeidsledighet

Humanistiske og estetiske fag kommer tredje dårligst ut av NIFUs kandidatundersøkelse, med 15 prosent ledighet blant nyutdannede kandidater med mastergrad. Vi spurte Gunn Enli, studiedekan for Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo, hvorfor nettopp humanistiske og estetiske fag kommer dårligere ut av undersøkelsen. Hun forklarer forskjellene med et generelt tøft arbeidsmarked og at fagene ikke fører til ett bestemt yrke:

«Kandidatundersøkelsen 2025 peker på et mer krevende arbeidsmarked for nyutdannede generelt. Mange humanistiske utdanninger leder ikke til ett bestemt yrke, men gir kompetanse som brukes i et bredt arbeidsmarked. Det kan gjøre veien inn i arbeidslivet mindre rettlinjet.»

Enli påpeker også at arbeidsmarkedet for nyutdannede har endret seg: 

«Kandidatene konkurrerer også ofte om stillinger der arbeidsgivere etterspør erfaring, samtidig som det er færre inngangsstillinger og større forsiktighet med ansettelser.»

Catch-22

For mange er den onde sirkelen kjent: man får ikke jobben fordi man mangler erfaring, og man får ikke erfaring fordi man ikke får jobben. Sirkelen kan føles enda tettere for de som ikke helt vet hva de skal jobbe med eller sliter med å vite hvilken erfaring vektlegges hos en arbeidsgiver. 

Vi spurte derfor også om hvilke konkrete tips studiedekan Enli kunne komme med til unge og lovende arbeidstakere:

Ikke verre, men fortsatt vanskelig

Blant humanistene sier 49 prosent at det var vanskeligere enn forventet å finne arbeid som passer kompetansen. Det er omtrent som i 2023 (47 prosent), mens andelen blant alle masterkandidatene har økt fra 37 til 52 prosent. Humanistene lå altså høyt fra før, og andre har tatt dem igjen. Er det da forventningene som er for høye? Er studentene for kravstore når de forventer utdanningsrelatert jobb? Enli svarer:

«Nei, det er naturlig at nyutdannede ønsker å bruke fagkompetansen sin. Samtidig er det viktig å være forberedt på at den første jobben ikke nødvendigvis er en perfekt faglig match.»

Enli avviser at studentene er for kravstore, men peker samtidig på hva nyutdannede bør være forberedt på.

Dette får søkerne til å skille seg ut

Hva tenker en arbeidsgiver om dette? Litteraturvitenskap sorterer under humanistiske og estetiske fag, så vi spurte John Erik Riley, forfatter og redaksjonssjef for skjønnlitteratur i Cappelen Damm, hva han ser etter hos nye medarbeidere. 

Riley poengterer at i tillegg til at søknadsbrevet ikke er dørgende kjedelig eller preget av galskap, så vektlegges engasjement i faget sterkt. Han trekker spesielt frem aktiviteter som å delta på litteraturfestivaler, jobbe i avis, eller kanskje skrive et verk selv.  

– Hva kan en litteraturviter gjøre for å styrke søknaden?

 – Det er en fordel at søkeren interesserer seg for hele prosessen rundt en bok.

 Riley understreker at et forlag også er en bedrift, og at søkere som ser hele bildet, står sterkere.

– Hva skiller så en søker som blir kalt inn til intervju fra de andre? 

– At intervjuet beveger seg i retning hvor man begynner å snakke om mulige prosjekter. Eller at samtalen ikke bare dreier seg om det daglige arbeidet, men om fagfeltet. 

Som arbeidsgiver ser han etter de som evner å la samtalen gå fra det daglige arbeidet til mulige prosjekter og selve fagfeltet. Han peker på at nysgjerrighet og kritisk evne er det som gjør at man kan skille seg ut.

Om hvorvidt det er plass til nyutdannede i forlagsbransjen, anerkjenner Riley at det er få muligheter i redaksjonene innenfor norsk skjønnlitteratur. Han har et råd til dem som vil inn og sier med et smil:

– Da må man banke på døren og lage litt bråk for å få det til.

To på HF

– Er du bekymret for ikke å få jobb etter fullført master?

Aleksander Lippett Fuglestad (22), master i kunsthistorie

Det har jeg tenkt mye på i det siste faktisk. Jeg tror det er vanskelig, jeg tror også at den jobben jeg kommer til å få når jeg er ferdig med studiene, ikke er laget ennå. Jobbe med for eksempel hvordan vi skal håndtere kunstig intelligens og kreativitet, kunst laget med roboter er jo en veldig interessant tematikk. Jeg tror det er mange som kommer til å ha lyst til å spørre en kunsthistoriker om hvordan vi skal forholde oss til disse tingene.

Vilde Lamer-Ianke (23), master i kunsthistorie

Jeg har egentlig en jobb fra før av og har fått tilbud om å få en fast stilling etter master, så jeg er ikke så veldig stresset for det. Jeg føler meg litt trygg i at jeg har ganske grei erfaring fra før av.

Vekk jegeren i arbeidsgiver = Bruk lyseblått!

Man må skreddersy feltet med nøkkelkvalifikasjonene på CV-en (som skal plasseres øverst!)….hver gang! Feltet kan gjerne ha lyseblå bakgrunn, mener Vigdis Lamberg i Karriereakademiet. Hjerneforskere har funnet at lyseblå fanger oppmerksomheten vår. Vi er født som jegere og skal jakte under blå himmel. Derfor brukes blått også som bakgrunnsfarge på PC og telefoner, sier Vigdis Lamberg i Karriereakademiet.