Akademisk boikott
Ny kampanje ønsker å kaste Israel ut av Horisont Europa
Noah Valio og Hege Yvonne Hermansen håper Universities for Justice gjør at debatten om institusjonell akademisk boikott ser dagens lys ved de norske universitetene igjen.
For fem år siden rullet EUs forsknings– og innovasjonsprogram Horisont Europa i gang. Neste år markerer slutten på gigantprosjektet med en prislapp på nittifem milliarder euro. Rammeprogrammet står bak finansieringen av ulike prosjekter. Bak finansieringen står skattebetalere fra EU, og fra Norge, et av landene utenfor EU som deltar i programmet.
Et annet deltakende land er Israel.
Nå er opptakten til det nye Horisont Europa 2028–2036 i gang. Pengesummen øker. Det gjør presset på at Israel skal ekskluderes fra rammeprogrammet òg. Den nye kampanjen Universities for Justice oppfordrer EU til å avslutte samarbeidet med israelske institusjoner. Studenter for Palestina håper kampanjen fører til at UiO gjør det samme.
– Kravet er ikke å stoppe enkeltforskere, men institusjonelt samarbeid. Vi kan ikke støtte israelske universiteter som bidrar aktivt i folkemordet i Palestina, sier Noah Valio, styremedlem i Studenter for Palestina (SfP).
Vi kan ikke støtte israelske universiteter som bidrar aktivt i folkemordet i Palestina
Finansiering er forakt for liv
Valio deltok nylig på lanseringa av Universities for Justice, kampanjen som vil samle europeiske universiteter i solidaritet med Palestina.
– Det er en kampanje som går på alle nivåer. Studenter, forskere, fakulteter og institusjoner kan skrive under på oppropene, forteller Valio.
Kampanjen er todelt: Det er mulig å skrive under på et åpent brev rettet til rektorer og universitetsstyrer. Institusjoner kan knytte seg til en institusjonell appell til EU.
Budene er de samme i de to delene:
– Israelske institusjoner skal ekskluderes fra Horisont Europa, og EU skal avslutte assosiasjonsavtalen sin med Israel.
– Institusjonelle avtaler mellom europeiske og israelske universiteter utenfor rammeprogrammet skal avsluttes.
– Forskere, studenter og andre som har uttrykt støtte for Palestina, skal beskyttes.
SfP tar med seg kampanjen fra Europa til UiO. De håper den kan vekke oppmerksomhet rundt den israelske deltakelsen i Horisont Europa–finansierte forskningsprosjekter.
Valio framhever at det nye Horisont Europa vil åpne for forskning på dual–use–teknologi, altså teknologi som kan brukes militært, eller til andre formål enn forskning for forskningens skyld. Valio mener det er skremmende at EU potensielt kan finansiere israelsk forskning som anvendes i det pågående folkerettsbruddet i Palestina.
– Det er vår plikt å stanse det institusjonelle samarbeidet. Vi må legge press på EU – og på lokale institusjoner. Universitetene har også ansvar for å gjøre det man kan, sier Valio.
De håper nemlig at kampanjen vil legge press på universitetsstyret ved UiO, så de på nytt må ta stilling til institusjonell akademisk boikott før det nye rammeprogrammet sjøsettes i 2028.
– Universitetsstyrets argumentet mot akademisk boikott er akademisk frihet, men det de ikke tar stilling til, er palestinsk akademisk frihet. Den ligger bokstavelig talt i ruiner.
– Den akademiske friheten er ikke grenseløs
Hege Yvonne Hermansen stiller seg også spørrende til de norske universitetenes tolkning av den akademiske friheten. Hun er en av koordinatorene i Akademia for palestinsk frigjøring og professor ved Senter for profesjonsforskning på OsloMet.
Hun framhever den etablerte forskningsetiske kjøreregelen «do no harm»: forskning skal komme samfunnet til gode, og gjøre minst mulig skade.
Forskningsetikken innskrenker faktisk akademisk frihet, forteller hun.
– Så den akademiske friheten er ikke grenseløs. Spørsmålet er heller hvor grensene går.
– For meg er det ganske enkelt å si at en av grensene går ved samarbeid med institusjoner som bidrar til et pågående folkemord, eller som bidrar til pågående og alvorlige krigsforbrytelser.
Rektor ved UiO Ragnhild Hennum skriver til Universitas:
«UiO fordømmer alle brudd på folkeretten og angrep på sivile. Vi føler med dem som er berørt av Hamas-angrepet mot Israel og den påfølgende israelske krigføringen, også våre studenter og ansatte som har familie og venner i regionen.»
Vernet om akademisk frihet har samtidig veid tungt når universitetsstyret ved UiO har diskutert akademisk boikott. UiO opplyser at deres «faglige virksomhet bygger på prinsippet om akademisk frihet. Det ligger også til grunn for alle våre samarbeid.»
UiO viser til et styrevedtak fra mars 2026, der det blir slått fast at «UiOs forskere kan delta i Horisont Europa–prosjekter hvor det også er israelske forskere.» Styrevedtaket slår også fast at UiO ikke skal inngå nye institusjonelle samarbeid med israelske universiteter.
Det betyr ikke uten videre at de vil trekke seg fra prosjekter med institusjonssamarbeid gjennom Horisont Europa.
I et vedtak fra universitetsstyret i 2024 presiseres det at akademisk boikott kan føre til at UiO må avvikle sin deltakelse i blant annet viktige multinasjonale medisinske forskningsprosjekter.
– Israel er et foregangsland innen medisinsk forskning. Om et prosjekt som norske og israelske institusjoner deltar på, kan være bare til gode, «do no harm», er vel ikke en boikott ønskelig?
– Det at man har et forskningsprosjekt som isolert sett bidrar til noe positivt i verden rettferdiggjør ikke at vi samarbeider med en institusjon som bidrar til krigsforbrytelser, svarer Hermansen.
Hun trekker fram FALCO-prosjektet, et musikkterapi-prosjekt som norske og israelske institusjoner er med på.
– Det høres jo veldig fint ut. Men dette er et samarbeid med to israelske institusjoner som befinner seg på okkupert område, og dermed bidrar til menneskerettighetsbrudd.
Alle monner drar
Finansieringen av prosjekter til israelske institusjoner har møtt sterk motstand fra flere hold siden Israel startet Gazakrigen i 2023. I fjor foreslo EU–kommisjonen å ekskludere israelske aktører fra Horisont Europa sitt gründerprogram, et delprogram i Det europeiske innovasjonsrådet. Tidligere i år krevde Spanias statsminister Pedro Sanchez på nytt at samarbeidet mellom EU og Israel skal avsluttes.
Siden fullskalainvasjonen startet har antallet Horisont Europa–finansierte prosjekter initiert av israelske institusjoner blitt halvert, blant annet som følge av boikott–tiltak ved europeiske universiteter. Og tall fra Science Business viser at pengesekken fra Horisont Europa til israelsk–initierte prosjekter har minket fra 303 millioner euro i 2022, til 119 i fjor.
Khrono rapporterte imidlertid tidligere i år at antallet prosjekter med norske og israelske deltakere har økt fra 54i 2023 til 72 i 2025. Hermansen mener Khrono sine tall viser at Norge henger bak andre land i Europa.
– Jeg tror vi trenger en litt mer finmaska og dypere debatt knyttet til hva slags beredskap vi har institusjonelt, sier hun.
Det handler for henne om hva vi legger til grunn når vi diskuterer institusjonell akademisk boikott. Ifølge Hermansen bør ikke juridiske paragrafer vurderes i isolasjon fra forskningsetiske prinsipper og universitetenes kjerneverdier. Disse ulike hensynene bør heller tolkes i lys av hverandre.
Hermansen tror at Universities for Justice kan bidra til at en slik dypgående debatt blusser opp i Norge.
– Palestinerne har jo vært okkupert siden 1948, og på ett vis har jo de siste tre årene gjort verden oppmerksom på det på en helt annen måte enn tidligere. Vi har aldri hatt så mange som offentlig støtter akademisk boikott, tror jeg, sier hun.
i har aldri hatt så mange som offentlig støtter akademisk boikott, tror jeg
SfPs Valio tror også at kampanjen kan vekke engasjement, og at den slik kan påvirke EU.
– EU, og Horisont Europa, er et stort maskineri. Kan enkeltuniversitetene, for ikke å snakke om enkeltstudentene som skriver under på kampanjen, virkelig påvirke et så stort prosjekt?
– Det er makt i tall, sier Valio.
Kjent med kritikken
Forskningsrådet koordinerer den norske deltakelsen i Horisont Europa. På en e–post til Universitas svarer Benedicte Løseth, områdedirektøren for forskningssystemet og internasjonalisering i Forskningsrådet, at de er godt kjent med kritikken som rettes mot den israelske deltakelsen i Horisont Europa. De viser til at det er EU som fastsetter reglene for programmet og at israelske institusjoner dermed deltar på disse vilkårene.
«Samtidig er det svært viktig at norske forskningsmiljøer gjør sine egne vurderinger av risiko og etikk knyttet til internasjonale samarbeid og partnere, og det kan i noen tilfeller være krevende,» skriver Løseth videre, og viser til at Forskningsrådet sammen med Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har utviklet nasjonale retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid.