Min studietid med Benedicte Bull. Bilder av Bull som ung student. Skrevet av journalist Solveig Bagle Bjerknes.

Min studietid

Fra koma til Costa Rica

Latin-Amerika-ekspert Benedicte Bull forteller om sine erfaringer med studielivet i Oslo, og har en klar oppfordring til byens studenter.

Publisert

Benedicte Bull

  • Født i 1969

  • Er en av Norges fremste Latin-Amerika-eksperter og professor ved Senter for global bærekraft på UiO

  • Har en Cand. Polit og en doktorgrad i statsvitenskap fra UiO

  • Aktuell med boken Trumps bakgård, som handler om den politiske situasjonen i de latinamerikanske landene

Kilde: Universitetet i Oslo, Res Publica

– Jeg må jo si at min beste studietid ikke var på Universitetet i Oslo (UiO).

Forfatter og statsviter Benedicte Bull åpner intervjuet ved å beskrive et møte med hovedstaden som mange kan kjenne seg igjen i.

– Jeg flyttet alene til en hybel midt i Oslo sentrum. Det var en brå overgang fra Kristiansand. Vi hadde ingen fadderuke og det var 200 på grunnfagsforelesningene. Da er du ganske overlatt til deg sjøl.

Tiden som student i Oslo ble imidlertid kort, etter at livet tok en dramatisk vending i en alvorlig bilulykke mens hun var hjemme på juleferie.

Fra sykehussengen… 

Bull ble liggende i koma i en uke. Kroppen hun våkna til, var full av knuste bein.

– Jeg klarte ikke å få på meg sokkene sjøl, så jeg måtte jo bo hjemme. Jeg var innstilt på å dra tilbake til Oslo, men alle andre skjønte at det ikke ville bli mulig.

Jeg klarte ikke å få på meg sokkene sjøl, så jeg måtte jo bo hjemme Benedicte Bull, forfatter og statsviter

 Det som skulle ha vært første vårsemester på statsvitenskap grunnfag, ble seks måneder på sykehus hjemme i Kristiansand. Hun måtte opereres rundt 30 ganger.

– Søstera mi meldte meg opp til u-landsstudier på det som da var Agder distriktshøyskole, slik at jeg skulle ha noe å gjøre. Der trivdes jeg veldig godt.

 Etter et år med rehabilitering og studier, flyttet Bull tilbake til hovedstaden og studerte grunnfag i både statsvitenskap og sosiologi på ett år. Våren 1993 dro hun på utveksling, uten å vite hvilken retning livet kom til å ta.

– Da jeg studerte i Amsterdam var det et Latin-Amerika-senter som jeg gikk forbi daglig. Jeg tenkte «der er de raringene som driver med det». Jeg hadde ikke noe forhold til det i det hele tatt.

… så ut i verden…

Først da Bull fikk stipend hos UiOs Senter for utvikling og miljø (Sum), fikk hun øynene opp for hvordan statsvitenskapen skulle anvendes.

– Det var et mer dynamisk miljø, med mange som jobbet med Latin-Amerika.

– Statsvitenskapen er jo veldig sentrert rundt Norge, Europa og USA. Jeg savna litt andre perspektiver. På Sum var det antropologer og geografer, og et lite miljø, så studentene var mye tettere på.

Bull begynte å forske på økoturisme som utviklingsstrategi.

– Turisme interesserte meg fordi jeg alltid har vært glad i å reise. Det er drivkraften min. Også hadde jeg dekket mye miljøkonflikter som journalist i Fædrelandsvennen.

AKTUELL: Benedicte Bull har gitt ut en ny bok om forholdet mellom USA og Latin-Amerika.

Med et masterstipend i lomma, dro hun for å gjøre feltarbeid i Costa Rica.

– Jeg kunne lite spansk, men dro ned. Det var en fredelig oase, litt som Kardemommeby. Men så traff jeg også folk som hadde vært andre steder som Nicaragua, El Salvador og Guatemala, og hørte om hvordan det var der.

På 90-tallet hadde alle disse landene nylig vært gjennom store borgerkriger.

– Jeg reiste rundt i Mellom-Amerika, og så søkte jeg doktorgradsstipend for å jobbe med det.

– Jeg var den første som tok doktorgrad i statsvitenskap på Latin-Amerika. Mange tror at jeg er antropolog.

Jeg var den første som tok doktorgrad i statsvitenskap om Latin-Amerika

Benedicte Bull, forfatter og statsviter

– Hvor god syns du dekningen av Latin-Amerika er her i Norge?

– Vi er jo ekstremt USA-fokuserte, det er ikke bare Latin-Amerika som lider under det. Det er helt absurd. I den grad Latin-Amerika omtales, så er det vel gjerne fordi USA har interesser der.

– Jeg skjønner at Latin-Amerika aldri kommer til å være sentrum for UiO, men jeg savner at vi hever blikket litt. Det Globale Sør får mer makt. Det er en verden i endring, ikke bare på grunn av Trump. Jeg skulle ønske UiO tok det innover seg i større grad.

… og tilbake til Blindern

Bull er fortsatt ansatt ved det som tidligere het Sum, som i dag er Senteret for global bærekraft, med ansvar for studenter fra både inn- og utland. I 2027 skal kontorene flytte til Blindern, det samme campuset som hun i sin tid slet med å trives på.

– Jeg flyttet til Oslo på trass, for å teste meg sjøl. Det var litt tungt det første halvåret. Men så var det en gang vi fra statsvitenskapen var ute sammen, og det var så hyggelig, sier hun og vil berolige nye oslostudenter med at det går an å komme over den første kneika.

– Det er litt tøft i begynnelsen, men det er ganske givende å mestre det.

Den lille leiligheten hun hadde fikk også kjenne sosialitetene.

– Jeg syns den var litt stusselig, men det var et yndet vorspielsted. Dette var før røykeloven, så jeg la meg ofte på lørdag kveld i en røyksky og brukte hele søndagen på å vaske både klærne og leiligheten.

Selv om Oslo-livet gikk seg til og sørlendingen endte opp med å bli, har hun fortsatt en klar oppfordring til alle byens studenter.

– Dra på utveksling!

Powered by Labrador CMS