Et samlingspunkt for diasporaene

Mens festivalhøsten i Oslo gjerne preges av kommersiell folkefest, retter Masahatfestivalen søkelyset mot kunst, kultur og samfunnsdebatt i den arabiske diasporaen. Her er målet å skape rom for refleksjon og dybde, fremfor bare ren underholdning. På arabisk betyr organisasjonens navn nettopp «rom» i flertall.  

– Vi jobber for å løfte frem den arabiske diasporaen, men ønsker også å være en arena for flerkulturelle i Norge generelt, sier Rian Adam Sadiq (24).

Sadiq er kommunikasjonsrådgiver for organisasjonen Masahat, og har utdannelse i visuell kommunikasjon fra Universitetet i Bergen (UiB) og University of the Arts London. Han har hovedansvar for sosiale medier og nettsiden, samtidig som han jobber med å skape engasjement rundt organisasjonens arrangementer.

Årets festivaltema var «fellesskap», der ulike aktører fikk vist frem prosjekter, litteratur, mat, kunst og musikk. Målet deres var å skape et prosjekt som viste solidaritet og støtte til lokalmiljøet.

– Vi bruker kunst som et verktøy for å skape sosial endring, forteller Sadiq.

Arabisk vår

Selve organisasjonen har vært gjennom stor utvikling. Den gangen Masahat oppstod i 2015, bestod de av utelukkende frivillige arbeidere. Daglig leder Zeina Bali har vært med helt siden Masahats opprinnelse. Hun forteller at organisasjonen ble startet i skyggen av krigen i Syria. Det var et stort engasjement rundt Syria under den arabiske våren, men ikke nok rom for refleksjon og debatt.

– Vi begynte med å invitere akademikere, aktivister, journalister og kunstnere for å snakke om Syria, sier Bali.

Derfra vokste organisasjonens fokus på den arabiske diasporaen, senere mottok de finansiell støtte som har ført til at de har kunnet ansette prosjektbasert. For menneskene bak organisasjonen handlet det om muligheten for å virkelig prate med enkeltindivider om deres livserfaringer, heller enn å se på merkelappene og definisjonene samfunnet har gitt dem.

I 2026 er ambisjonen både bredere og smalere på samme tid. Masahat ønsker ikke å være en organisasjon som lar seg beskrive med enkle ord. De ønsker å omfavne bredt og er her for å skape rom.

Samling av diasporaer

Til tross for at Masahat er en arabisk kulturorganisasjon, er de ikke låst til én spesifikk gruppe. 

– Det handler ikke om identitet på den måten. Når vi tar opp et tema, ser vi etter stemmer som engasjerer seg, uavhengig av om de er norske, pakistanske, somaliske eller syriske, sier Bali.

Hun opplever Masahat som et sted å samle ulike perspektiver.

Under festivalen deres hadde de besøk av en indonesisk gruppe. medlemmene i denne gruppen holder til i diverse europeiske land og er et kunstnerkollektiv. Sadiq fremhever kollektivets aktivistiske kjerne, som er anerkjent internasjonalt ifølge ham selv. 

Samarbeidet med dette kollektivet er en del av et større prosjekt, et arbeid som også Kunstnerforbundet og LO bidrar til. Formålet er aktivisering av folket ved bruk av bannere og andre tilgjengelige midler. Festivalens besøkende fikk muligheten til å lage bannere før en felles marsj ned til LO-bygget. Her holdt Jonas Bals, fagleder i LO, en tale om hvordan innvandrere bidrar til å bygge det moderne Norge. 

Bals skriver til Universitas at organisasjoner som Masahat skaper viktige møteplasser: «Ytre høyre bruker mye krefter på å skape kulturkamp og konflikter, bygd på mistro og konspirasjonsteorier.» 

Han mener disse møteplassene er en god motstandskraft mot splittelse og hat, videre skriver Bals at Norge har blitt et rikere samfunn kulturelt og materielt. 

– Hva er det viktigste vi i Norge glemmer eller overser når vi snakker om innvandring og innvandrere?

«At vi har en felles historie, der arbeidere har kjempet sammen for rettighetene sine, både «rotnorske» og migranter. På den lange veien har vi også slåss mot rasisme og fremmedfrykt sammen, slik vi fortsetter å gjøre den dag i dag.»

Festivalhøst 

Parallelt med Masahatfestivalen har det vært flere store kulturbegivenheter i Oslo denne høsten, tilrettelagt for både de privilegerte og de kultivert gjerrige. På spørsmål om hva som skiller Masahat fra andre festivaler som tilbyr konserter og forestillinger slik som By:Larm, Ultima eller Oslo Poesifestival, trekker Bali frem bredden:

– Vi skiller oss fra andre festivaler fordi vi er tverrfaglige, sier Bali. 

Hun forklarer videre at de gir plass til lavterskelarrangementer som dansefester og konserter, samtidig som de kan ta opp komplekse samfunnstemaer. De åpner opp for debatter om fengsling og ytringsfrihet i Egypt og Iran, samt innvandringshistorie i Norge.  

– Du kan finne noe for deg, uansett hvem du er, og hva som engasjerer deg, mener Bali og legger til: Vi formidler internasjonale perspektiver, og har selv flerkulturell bakgrunn. Vi inviterer eksperter som har både egenlevd og faglig erfaring om temaene de snakker om.

Sadiq legger til at samfunnsengasjement er flettet inn i alt de gjør:

– Alt fra de visuelle kunstnerne, men også artistene, kommer jo inn med holdninger og verdier. De forsterker det vi jobber for.

Masahat har merket et tydelig skifte i publikummet sitt siden oppstarten. Bali, som er en av organisasjonens pionerer, anslår at de fleste besøkende i dag er middelaldrende. Selv om voksne og kvinner foreløpig er overrepresentert, er målet å appellere sterkere til en yngre målgruppe framover. For å oppnå dette er de i ferd med å opprette en organisasjon for de yngre, med et eget ungdomsråd.

Voksende rom

Bali avviser at Masahat er en ren aktivistisk organisasjon.

– Vi er ikke kun aktivister. Det vi gjør er politisk i seg selv.

Hun forklarer at det alltid foregår aktivisme i deres arbeid, men at det ikke er hovedsakelig hva de gjør. Likevel legger hun til: 

– Vi er ikke sjenerte. Hvis det trengs aktivisme, så gjør vi det.

For Bali handler rollen deres først og fremst om å åpne opp nye arenaer. Håpet for fremtiden er å skape rom til enda flere grupper enn bare den arabiske diasporaen. Hvilke grupper dette gjelder, forblir foreløpig ubesvart.

– Nå har vi kanskje et lite rom som vi har klart å ta med i ordskiftet, og da har vi også et ansvar for å invitere flere inn, og åpne flere og flere rom, sier Sadiq.

Han peker samtidig på betydningen av å videreføre kunnskap mellom generasjoner. 

– Jeg er veldig opptatt av diasporaen, men også kunnskapen, historien, og kulturen som arves og formidles videre. 

For menneskene bak Masahat og den brede diasporaen handler veien videre om å gjøre dette rommet kontinuerlig større.

– Det handler om å åpne rom for de som ønsker å komme til oss. Identitet er ingen  grense, avslutter Bali. 

Begrensede ressurser

Arbeidet i Masahat skjer innenfor begrensede rammer. Organisasjonen har opplevd stramme budsjetter og økonomisk usikkerhet, noe som påvirker midlene som finansierer midlertidige og prosjektbaserte ansettelser. 

Kommunikasjonsrådgiveren Sadiq har en prosjektstilling støttet av kulturdirektoratets aspirantordning. Han har stillingen ut året, men presiserer selv at han ikke kjenner på noe fremtidig arbeidsuro. 

Organisasjonen mottar årlige driftsmidler fra Oslo kommune, og søker i tillegg støtte fra blant annet Fritt Ord og Kulturrådet. Disse finansieringene må søkes for hvert år.

Masahat har kjent på konsekvenser, og de har måtte nedskalere fra fem til tre dager med festival på grunn av begrenset finansiering. 

Likevel kan Bali fortelle om en jevn vekst i publikum samtidig som de anerkjenner at de skulle ønske arrangementene deres alltid var gratis uansett målgruppe og arrangementets hensikt. De ser for seg at festivalen utvikler seg mot en yngre og mer mangfoldig retning neste år ved å etablere et ungt råd, og åpne for flere språk i tillegg til arabisk.

 – Vi håper det speiler den hybride identiteten vår.