2009: Da UiO la ned studieretningen Afrika sør for Sahara, forsvant det eneste samlede studietilbudet om regionen i Norge.

Kritiserer UiO for manglende Afrika-kompetanse

Det finnes ingen samlet studieretning for Afrika sør for Sahara ved Universitetet i Oslo. Professor Kristin Vold Lexander mener mangelen har store konsekvenser.

– Kina-studier kan man jo ta på UiO, men hva skjer med swahili? 

Det sier Araba Bullen (25). Hun ble forrige semester ferdig med en bachelorgrad i utviklingsstudier og bærekraft ved Universitetet i Oslo (UiO). Under studieløpet savnet hun emner som fokuserte på studier av Afrika sør for Sahara.

– Man kan studere arabisk, men dialekten arabisk som snakkes i Afrika sør for Sahara, i blant annet Sør-Sudan, fremheves ikke. 

Fra 2003 til 2011 kunne man ta studieretningen Afrika sør for Sahara ved UiO. I 2009 ble det bestemt at retningen skulle legges ned. Tidligere professor og ansvarlig for studieretningen Ingse Skattum synes det er synd at UiO ikke har mer undervisning om området i dag. 

– Mange vet bare om krig, elendighet og stammekriger. Undervisningen er viktig for å motbevise dette. Flere av de store middelalderrikene sør for Sahara var godt organiserte og mange etniske grupper og språkgrupper levde fredelig sammen i flere hundre år.

Mener UiO nedprioriterer Afrika sør for Sahara

KONSEKVENSER: Araba Bullen mener mangel på områdekunnskap kan få konsekvenser for arbeid knyttet til Afrika sør for Sahara.

På UiO kan man fordype seg i blant annet Japanstudier, Kinastudier og Midtøstenstudier med fokus på arabisk, persisk og tyrkisk. Japanstudiet selges inn på UiO sin fagside med at «Japan er en viktig og global aktør, og det trengs dybdekunnskap om landet». På Kinastudiet tilbringer man et halvår i Kina samtidig som «kultur- og samfunnsfag setter Kina-erfaringene i perspektiv».

Når det gjelder emner knyttet til afrikastudier tilsier Universitas sine undersøkelser at flertallet retter seg mot studier av Nord-Afrika og Midtøsten, og en del av emnene gjelder europeisk innvirkning på kontinentet gjennom kolonitiden. Det finnes ingen samlet studieretning for afrikastudier sør for Sahara. Dersom man ønsker å fordype seg i studier av språk, kultur eller historie sør for Sahara er altså valgmulighetene få. 

– Det gjør det veldig tydelig hvilken type kunnskap man vektlegger. Det er trist fordi mangelen på kunnskapsproduksjon om Afrika sør for Sahara får fatale konsekvenser, mener Bullen og legger til:

– Når folk er ferdig utdannede og skal jobbe innenfor disse feltene så har man ikke nok kjennskap til konteksten rundt. I tillegg sender det et signal til dem på kontinentet om at Afrika sør for Sahara ikke er relevant nok som eget fagfelt, men bare interessant som forskningsobjekt, fastslår hun.

På sjette semester var Bullen på feltarbeid i Uganda. I forkant opplevde hun at det var kun én underviser hun kunne ta kontakt med for kompetanse om Uganda. 

– Hvis jeg hadde hatt interesse for Latin-Amerika eller Asia, hadde jeg hatt flere muligheter, mener hun. 

– Jeg er opprinnelig fra Sør-Sudan, så hele grunnen til at jeg valgte utviklingsstudier, var for å forstå hva som foregikk der. Man føler seg utilstrekkelig når man kjenner at man ikke kan nok om sitt eget kontinent. 

Afrika sør for Sahara er borte

Skattum sier at hun synes det er merkelig at UiO ikke tilbyr områdestudie av et så stort landområde som Afrika sør for Sahara. Hun mener områdekunnskap er en sentral del av blant annet norsk bistandsarbeid.

– Det skrives mye i mediene om krig, sult og elendighet sør for Sahara. Mange bistandsarbeidere som reiser ut er uforberedte på at det finnes en rik kultur og over tusen år med historie. 

BORTE: Ingse Skattum var tidligere leder av studieretningen Afrika sør for Sahara og mener at det ikke finnes et slikt forskningsmiljø i Norge lenger.

Skattum følte at studieretningen Afrika sør for Sahara hadde et oppdrag i norsk offentlighet om å opplyse om hva man også kan finne i Afrika. 

– Afrika har mange språk og veldig interessante samfunnsordninger. Det er interessant for både antropologer, sosiologer og historikere, men i Norge finnes det ikke noe samlet studie- og forskningsmiljø for Afrika sør for Sahara, sier Skattum.

En som tok denne studieretningen er Kristin Vold Lexander, professor ved Universitetet i Innlandet. Hun mener kunnskapen man får ved å kombinere disipliner som språk, historie og kultur i områdestudier er helt unik. 

– Det er mange ting som spiller inn for å skape en kulturell kontekst, og språk er en stor del av det. Ja, språk er tverrfaglig i seg selv, konstaterer hun.

Lexander forteller at hun i Paris skrev en oppgave om familieord og -bånd på det senegalesiske språket volof, og lærte blant annet hva mor og far er på volof. For henne ble det inngangen til å forstå hvordan man tenker om familiebånd og familie i Senegal. 

– Jeg tror kombinasjonen av ulike perspektiver og språk er en helt uvurderlig måte å se på verden. Det er noe vi trenger for å faktisk forstå hvordan verden henger sammen, særlig i dag, forklarer hun.

– Det er den brede kompetansen som gjør at man klarer å unngå stereotypier.

Retro bærekraft 

Bullen mener mer undervisning i områdestudier av Afrika sør for Sahara kan føre til at nye perspektiver innenfor andre fagområder løftes frem. 

– Bærekraft trendet allerede i 2015, og er i dag et moteord uten innhold. Men på det afrikanske kontinentet kjenner mange til begrepet bærekraft fordi det er en så internalisert del av deres kultur. 

– Man har de ressursene man har foran seg og man skal ikke misbruke de. Det har jeg vokst opp med, og sånn er det nesten uansett hvilken folkegruppe man tilhører fordi jorda vår er dyrbar, sier Bullen.

– Det er et eksempel på at man kanskje hadde fremhevet bærekraft tidligere hvis man hadde lagt mer vekt på kunnskap fra Afrika sør for Sahara. 

– Hvis UiO-ledelsen hadde vært her, hva hadde du sagt til dem?

– Spytt inn mer penger i områdestudier av Afrika, det må til.

Dekan enig i kritikken

«Det er lett å være enig i kritikken om at det tilbys for lite undervisning om Afrika sør for Sahara.»

Det skriver Gunn Enli, studiedekan på Det humanistiske fakultetet (HF) ved UiO på e-post til Universitas. Hun peker på to grunner til dette:

«For få studenter som etterspør undervisning i emner om Afrika sør for Sahara, og dermed også ressurser til å opprettholde et levende fagmiljø som kan forske på, og dermed undervise i disse emnene.»

Enli skriver i tillegg at HF har et forskningsprosjekt i arkeologi, «EcoArch – Ecological Archaeologies of the Afrotropics», som er en oppskalering av kompetanse på Afrika, også sør for Sahara. Hun håper dette kan gi nye muligheter for tilbudet av veiledning og undervisning.



Powered by Labrador CMS