– Dette handler om å bevare rettsstaten

I over 20 år har Natur og Ungdom (NU) og Naturvernforbundet protestert og arbeidet mot gruvedumpingen i Førdefjorden. 45 organisasjoner står bak det som blir kalt Fjordsøksmålet, og 17. juni vant de fram mot staten i Høyesterett. Domstolen konkluderte med at staten sin tillatelse av gruvedumping i Førdefjorden ikke ivaretar tålegrensen for miljøet i fjorden. 

Regjeringens respons på dommen var å suspendere de gamle vedtakene, for å deretter gi Nordic Mining en ny, midlertidig tillatelse til å dumpe opptil 4,5 millioner tonn med gruveavfall over en periode på tre år. 

Lenkeaksjon som siste utvei

Responsen ble møtt med en lenkeaksjon av Natur og Ungdom på Nordic Mining sine anlegg ved Engebøfjellet.

Selma Abigael Fonneløp (22), sitter i sentralstyret til NU, og var selv med på lenkeaksjonen som varte fra 2. til 10. oktober. 

– Politisk har vi arbeidet med denne saken i nærmere tjue år. Vi vant frem i EFTA-domstolen, og så i Høyesterett. Når regjeringen likevel velger å innvilge en tillatelse for dumping i Førdefjorden ser vi ingen annen utvei enn å ty til sivil ulydighet, forklarer hun. 

Ifølge Fonneløp var ikke lenkeaksjonen et førstevalg, men en siste utvei etter flere år med forsøk på å stanse dumpingen. 

Hun mener den nye midlertidige tillatelsen utfordrer respekten for rettsstaten. Ifølge Fonneløp handler derfor saken ikke bare om å beskytte Førdefjorden, men òg om å sikre at dommer fra Høyesterett blir etterlevd. 

– Hvis ikke en høyesterettsdom engang kan verne natur, da er vi maktesløse.

Politiets inngrep

Selv om Fonneløp mener sivil ulydighet er nødvendig, er det ikke uten omkostninger å delta i aksjonen. Opptil flere ganger under aksjonen har deltagere fra NU mottatt bøter på opptil ti tusen kroner som resultat av arrestasjonen.

– Det er en ganske spesiell og ganske tøff opplevelse som kan sette igjen mange inntrykk hos en. Man er jo så maktesløs når man bæres vekk på den måten, forteller Fonneløp.

– Det er absurd at vi må bruke så mye tid og penger på dette, når det er vi som har høyesterett, Norges øverste og siste rettsinstans i ryggen. Vi gjør dette fordi vi frykter både rettsstaten, naturens rettsvern og livet i Førdefjorden er i ferd med å smuldre opp i hendene våre.

En tydelig beskjed til regjeringen

– Jeg mener at klima- og miljøminister Sigrun Aasland og regjeringen fortsatt har mulighet til å snu. De må trekke tilbake den midlertidige tillatelsen som Nordic Mining har fått, til å drive anlegget og dumpe gruveavfall i Førdefjorden, sier Fonneløp.

Ifølge Fonneløp har regjeringen gitt signaler om at den arbeider mot en permanent tillatelse. En endelig avklaring er imidlertid ikke ventet før i 2027. 

Fonneløp forteller at sjødeponiproblemet ikke er begrenset til Førdefjorden, men inngår i et større strukturelt problem. NU arbeider også med saken i Repparfjorden.

– De må jo legge ned et generelt, nasjonalt forbud mot sjødeponi i Norge.  Det er bare Norge og Papua Ny-Guinea som fortsatt tillater sjødeponi. 

Hun understreker at det haster å få stanset sjødeponiet.

– Hver dag og hvert kilo med avfall som dumpes teller. 

Regjeringen forsvarer den midlertidige tillatelsen

Aasland (Ap) avviser kritikken fra NU om at regjeringen forsøker å omgå Høyesteretts dom ved å gi Nordic Mining en ny, midlertidig tillatelse. 

«Dommen betyr at vi må vurdere saken på nytt, og det gjør vi nå. De ugyldige vedtakene er suspendert for å følge opp Høyesteretts dom, og vedtaket om tidsbegrenset tillatelse følger de lovene og reglene som gjelder for slike avgjørelser.»,skriver klima- og miljøministeren i en e-post til Universitas. 

Selv mener Aasland at tillatelsen er en ryddig måte å følge opp Høyesteretts dom på. Bedriften kan drive på kort sikt på en måte som ikke er i konflikt med dommen fra Høyesterett, mens de gjør en ny og grundig vurdering av deponeringen på lengre sikt.

«Dette er en krevende sak. Gruvevirksomhet har store miljømessige konsekvenser. Samtidig trenger vi kritiske mineraler. Mineralene fra Engebø er viktige for Norge og Europa. Både dette og påvirkningen på vannmiljøet vil være sentralt i den videre vurderingen.»  

Klima- og miljødepartementet understreker over e-post at Høyesterett ikke slo fast at sjødeponi er ulovlig, eller at dumpingen i Førdefjorden må stanse. De mener at begrunnelsen for de tidligere vedtakene ikke er tilstrekkelig, og saken må derfor vurderes på nytt.

Den midlertidige tillatelsen gjelder i tre år. Samtidig opplyser departementet at vurderingen av en mer omfattende og langvarig tillatelse etter planen skal være ferdig innen tidlig 2027. 

Stiller spørsmål ved den nye tillatelsen

Cathrine Hambro, advokat og partner i advokatfirmaet Bull AS, har jobbet mye med klima og miljøspørsmål. Hun stiller spørsmål ved om regjeringen lojalt oppfyller Høyesterettsdommen.

– Høyesterettsdommen bygger på vanndirektivet, som gjelder i Norge gjennom EUs regler for vannforvaltning. Direktivet sier at dersom en tillatelse vil føre til betydelig skade på en vannressurs, må det finnes svært tungtveiende samfunnshensyn som begrunner at tillatelsen gis, også kjent som tvingende allmenne hensyn.

Høyesterett, EU-domstolens og ESA kom til at dette kravet ikke var oppfylt, ifølge Hambro. Derfor var tillatelsen ugyldig. Inntekter for stat, kommune, bosetting og arbeidsplasser ble vurdert, men disse hensynene kunne ikke representere et tvingende allmenn hensyn.

– Hvordan er det mulig for regjeringen å gå imot høyesterettsdommen?

– Regjeringen har nå, i forbindelse med at ny tillatelse gis, suspendert de opprinnelige tillatelsene. Dette kan man hevde at burde vært gjort tidligere, da dommen forelå. Når suspensjon først skjer når ny tillatelse gis, får dommen ingen praktisk virkning. 

En snedig omgåelse av regjeringen

Hambro forklarer at regjeringen og departementene har en viss frihet til å vise skjønn innenfor regelverket. Regjeringen utforsker denne skjønnsfriheten ved å gi en ny, tidsbegrenset tillatelse som også åpner for mindre mengder avgangsmasse enn tidligere. 

Hambro sier at dette også kan sees som en snedig omgåelse, særlig fordi det er flagget at det kan komme en varig tillatelse tidlig i 2027.

– Regjeringen har jobbet for å finne et smutthull – eller et handlingsrom og en skjønnsfrihet, som de vil kalle det. Men man kan jo stille spørsmål ved om dette er en lojal etterlevelse av høyesterettsdommen, fordi regjeringen presser jo grensene så godt de kan.

Hun forklarer at myndighetene gir flere midlertidige tillatelser etter hverandre for å holde seg innenfor grensene. 

– Du deler alt opp i mindre biter, og så mener du at du da er innenfor lovens grenser? Det gjør det vanskeligere for en domstol å kontrollere. Men med tanke på miljøet i fjordens tålegrenser, som vannforskriften og vanndirektivet skal ivareta, er det sluttsummen som teller, sier Hambro til Universitas.

«Jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskrivelsen.» skriver klima- og miljøminister Sigrun Aasland, i en e-post til Universitas. 

«Vi har fått en faglig vurdering fra Miljødirektoratet som mener at det ikke vil skje en forringelse de neste tre årene.» skriver hun videre. 

«Det er ikke riktig at staten ikke respekterer eller følger opp Høyesteretts dom. Det er nettopp derfor den gamle tillatelsen er suspendert, mens saken nå vurderes på nytt i lys av dommen.»

Aasland opplyser at etter planen skal denne vurderingen være ferdig tidlig neste år. 

Drøyt å saksøke ungdommer

NU-sentralstyremedlemmet Fonneløp forteller at de tar søksmålet og erstatningskravet fra Nordic Mining på alvor. Likevel peker hun på at det er svært uvanlig å få rettet erstatningskrav som omhandler sivil ulydighet.

Hun mener krav på flere millioner kroner kan true ungdommers ytringsfrihet og kaller det et demokratisk problem dersom økonomiske sanksjoner hindrer sivil ulydighet.

– Det er viktigere for oss å verne Førdefjorden og følge opp høyesterettsdommen enn å la oss skremme av Nordic Mining.

Fonneløp forklarer at NU er uenige i Nord Mining sitt premiss om at det er en ulovlig aksjon. Samtidig understreker hun at det er drøyt å saksøke ungdommer som bruker ytringsfriheten sin, særlig i en sak der alle andre pressmidler allerede er tatt i bruk.

– Staten bryter loven ved å ikke følge opp høyesterettsdommen og gi ulovlige utslippstillatelser, og vi gjør jobben de nekter å gjøre. Samtidig motsetter vi oss ikke at nordic mining har juridisk rett til å rette et privat erstatningskrav mot oss. Så vi får se hvordan retten vurderer saken.

Universitas ga Nordic Mining anledning til å imøtegå kritikken, men har ikke svart innen avisen gikk i trykken.