Krig som karrierevei

I årets Young Professional Attraction Index (YPAI) deler Forsvaret førsteplassen med Sintef. Undersøkelsen, gjennomført av Academic Work blant rundt 1500 unge arbeidstakere og studenter, peker på trygghet som årets store tema.

Forsvaret kåret til mest attraktiv arbeidsplass

Norge bruker stadig mer penger på Forsvaret, og krigen i Ukraina har gjort sikkerhetspolitikk til en del av hverdagsdebatten. Kanskje er det derfor Forsvaret gradvis normaliseres som karrierevalg. Det skjer stille, gjennom karrieredager og treffende reklamekampanjer. Det som mangler, er spørsmålet om hva som skjer etterpå.

Vi vet allerede en del om hva krig kan gjøre med dem som deltar. Afghanistan-undersøkelsen fra 2020 viser at 10,4 prosent av veteranene rapporterte psykiske helseplager, mens 78 prosent hadde deltatt i operasjoner med høyt trusselnivå.

Møtet med hjelpeapparatet kan også bli en belastning. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har tidligere kritisert lang saksbehandlingstid hos Statens pensjonskasse i veteransaker. For veteraner med PTSD og andre psykiske plager kan det være krevende å navigere i et system som krever dokumentasjon, søknader og tålmodighet.

Forsvaret vinner målingen fordi de tilbyr stabilitet og et samfunnsoppdrag man kan tro på. Det sier noe når en generasjon som er urolig for økonomi, kunstig intelligens og arbeidslivet søker noe fast i en organisasjon hvis kjerneoppgave er å forberede deg på krig – med forutsetningen om at noen, om det verste skjer, skal bruke våpen mot andre mennesker.

Teknologi og avanserte våpensystemer kan endre hvordan krigen føres. Det endrer ikke hva krig gjør med mennesker.

Norge har også andre svar på behovet for å bidra til noe større: diplomati, konfliktforebygging og arbeid for fred og forsoning. Jeg vet ikke om dette er et sunt tegn for et land som liker å tenke på seg selv som fredsnasjon, men finner seg i institusjonen som er bygget for å håndtere krig og kaller det trygghet.