Brasil på bristepunktet? – Er det så direkte, så åpenbart, så skamløst?

I 2025 dømte Brasils høyesterett landets tidligere president, høyrepopulisten Jair Bolsonaro, til 27 år i fengsel for forsøk på statskupp. 

Nå stiller ekspresidentens sønn, Flávio Bolsonaro, til valg mot sittende president Luiz Inácio «Lula» da Silva. Flere eksperter frykter at en seier for Flávio vil få konsekvenser langt utover Brasil og Latin-Amerika.

Skjebnesvangert

– Stemningen er helt elektrisk. Det er den største studentdemonstrasjonen jeg har sett noensinne, beskriver Torkjell Leira. 

Han er samfunnsgeograf, og har jobbet i og med Brasil i en årrekke. Han har blant annet skrevet boken «Kunsten å drepe et demokrati» om Brasils tid under Jair Bolsonaro. Universitas snakker med Leira, mens han deltar på en studentdemonstrasjon i Rio de Janeiro. Gatene er fylt opp med titusenvis av studenter som viser sin støtte til Lula.

– Lulas prosjekt er et sosialdemokratisk prosjekt som minner om det nordiske. Han ønsker seg retning av en velferdsstat, sier Leira.

Ifølge ham har Flávio Bolsonaro planer om å fortsette i sporet til sin far, Jair Bolsonaro. 

– Flávios viktigste valgkampløfte er jo å gi amnesti til faren sin. 

Leira hevder at  Bolsonaro-familiens politiske prosjekt er å undergrave demokratiet fra innsiden.

– Da Jair var president, sank Brasil som en stein på alle demokratirangeringene. Hvis man lurer på hvordan Brasil ser ut om et år dersom Flávio vinner, kan man se til USA i dag. Enda mer polarisert og høyere konsentrasjon av makt og penger hos de som har mest fra før, mener han.

Bolsonaros politiske prosjekt

Kunstig intelligens (KI) har endret spillereglene for valgkamp og påvirkning i Brasil. «Dona Maria» er blant landets ti mest innflytelsesrike politiske stemmer. Likevel finnes hun ikke. Influenseren fra ytre høyre er KI-generert, bygget som en karikatur av en type kvinne tradisjonelt knyttet til Brasils arbeiderklasse.

Flávio har selv brukt KI til å lage videoer av den fengslede faren i sin egen valgkamp. Jair er utestengt fra å delta i valget, men den KI-genererte versjonen av ham er et smutthull loven ikke har tatt høyde for.

– Det er en utvisking av hva som er ekte, og hva som er falskt. Det er noe totalitære regimer har ønsket seg helt siden Nazi-Tyskland og det kommunistiske Sovjetunionen, sier Leira.

Også religion brukes som et verktøy i valgkampen, ifølge Leira. Brasil er midt i en religiøs omveltning, fra katolisisme til evangelisme. I 2022 utgjorde evangelistene 27 prosent av befolkningen, mot 9 prosent i 1991. Bevegelsen er kjent for å være imot blant annet abort og skeives rettigheter. Da Bolsonaro kom til makten i 2018, fikk han omtrent 70 prosent av evangelistenes stemmer. Ifølge Leira er det religiøse aspektet en del av Bolsonaro-familiens politiske prosjekt.

Ekte influenser

I motsetning til «Dona Maria», er Kayque Mendes (17) en ekte politisk influenser. Mendes driver en politisk Instagram-konto med ca. 930 000 følgere, der han promoterer Flávios valgkamp. Utdanning er 17-åringens viktigste sak i valget.

 – Når man investerer i utdanning, går det bra med sikkerheten og det går bra med helsen, sier han og fortsetter:

– Når en ung person dropper ut av skolen, ender vedkommende som regel ikke opp med å selge godteri. De havner som regel i kriminalitetens verden.

Å selge goderi, eller vender doces på portugisisk, er et kjent bilde på favelabarn som tjener penger i gatene. 

Mendes er fra Rio de Janeiro, delstaten i Brasil som historisk sett er mest preget av gjengrelaterte konflikter. Sent i 2025 ble 121 mennesker drept av militærpolitiet i det Amnesty kaller en massakre. 

Mendes påpeker at Bolsonaro vil styrke utdanningen i Brasil ved å åpne flere sivil-militærskoler. 

– Det er skoletypen som fungerer best.

– Altså militærskoler?

– Ja, ikke for å militarisere barna, men for å undervise etter en modell der de får god utdanning. 

– Bolsonaro er uskyldig

Mendes mener Jair Bolsonaro soner urettmessig, og avviser at det var et forsøk på statskupp 8. januar 2023.

– Jair Messias Bolsonaro ble fengslet for statskupp, og etter min mening har dette statskuppet aldri eksistert. De som var der, var lei av et diktatorisk Brasil, sier han.

Han trekker også fram USAs president Donald Trumps forhold til familien Bolsonaro som en styrke for Brasil.

– Vi ser at Flávio har god kontakt med El Salvadors Naiyub Bukele, Trump, Argentinas Javier Milei og mange andre presidenter i Amerika-regionen, sier Mendes. 

Han legger til at han ikke tror et slikt samarbeid betyr amerikansk innblanding, fordi Brasil er en suveren stat.

Bolsonarobevegelsens kritikere kaller dem ofte ekstreme. Det kjenner ikke Mendes seg igjen i.

– Det finnes ingen ekstrem høyrebevegelse i Brasil. Vi godtar ikke legalisering av abort, narkotika, eller kjønnsskifte for barn. Det er ikke å være ekstremist, det er å leve i virkeligheten, sier han.

Splittet velgerskare

Isabela de Almeida (27) tar lærerutdanning og har tidligere studert samfunnsvitenskap ved universitetet i São Paulo. Hun har tidligere vært aktiv i det brasilianske sosialistpartiet (PSB), og håper på Lula-seier.

– Lula er en folkloristisk figur, og det kjennes magisk at jeg har fått muligheten til å stemme på ham to ganger. 

Hun deler ikke Mendes’ entusiasme for Bolsonaro-familien, og mener at Bolsonarobevegelsen appellerer spesielt til unge menn. 

– De utgjør en mer tradisjonell og konservativ gruppe menn, som har falt av den tidligere og «mer respektable» høyresiden vi hadde tidligere. Bolsonaro-leiren sliter også med å få kvinner til å stemme på seg. 

– Appellen til unge menn handler også om å være en self-made man. Hvis du er flink, vil Gud gi deg penger. Så alt er opp til deg, sier hun. 

Hun deler Leiras bekymring rundt den sterkt voksende evangelismen i landet, og mener den spiller en viktig rolle i Bolsonaros politiske prosjekt. 

– Det er dypt forankret i religion, i det vi kaller «Velferdsevangeliet». Det er en strømning i evangeliske kirker her i Brasil. Man må gi penger til kirken for at Gud skal gi deg velsignelser. 

Blåbær og druer

– Kommer unge brasilianere overens, selv om de stemmer ulikt?

– Det er veldig vanskelig, fordi vi rett og slett ikke tenker likt. Jeg føler ikke at dagens høyreside er fornuftig, det finnes ikke noen middelvei lenger, sier hun oppgitt.

Jeg føler ikke at dagens høyreside er fornuftig, det finnes ikke noen middelvei lenger.

Isabela de Almeidas (27), student ved Universidade de São Paulo

– Når jeg sier at jeg liker druer, og du liker blåbær, så kan vi være enige om å være uenige. Men akkurat nå føler jeg at forskjellene handler om arbeidere skal jobbe seg i hjel eller om de skal ha litt fritid i løpet av uken, og for meg er det irrelevant å forhandle om.

Hun er redd for hva som skjer med Brasils kamp mot organisert kriminalitet, hvis Flávio blir president. Det står hun ikke alene om, kriminalitetsbekjempelse er et av de viktigste temaene blant den brasilianske velgeskaren. 

– Flávio har tette bånd til militsene, som ikke er organisert kriminalitet i tradisjonell forstand, men som er væpnede grupper i Rio de Janeiro. Føderalpolitiet får mindre frihet til å faktisk gå etter kriminelle, fordi politikken og kriminaliteten er såpass sammenvevd.

– Gradvis, subtilt og lovlig

Leira mener USA har en klar interesse i å påvirke utfallet av valget i Brasil. Kina har overtatt som største handelspartner for de fleste land i Sør-Amerika, deriblant Brasil siden 2009. USA forsøker aktivt å utfordre deres dominans i regionen. 

Ett av de klareste bevisene på USAs innblanding, mener han, er brevet Trump sendte Lula da høyesterettsdommen mot Jairs kuppforsøk falt i fjor sommer. 

– Da blir det 50 prosent straffetoll på Brasil, var budskapet. Det var en helt direkte sammenblanding av personlig og politisk sympati for Jair og knallharde økonomiske sanksjoner mot et annet selvstendig land, mener han. 

En valgseier til sønnen vil først og fremst være en seier til autoritære krefter, mener han. 

– Av og til må jeg klype meg i armen og spørre om det stemmer. Er det så direkte, er det så åpenbart, er det så skamløst? Ja, dessverre.

– Demokratisk valgte ledere undergraver demokratiet innenfra. Gradvis, subtilt og av og til helt lovlig.