HF-dekanvalget: Dette er uenigheten

– Selv om det kan føles veldig fjernt, har valget en innvirkning på studenthverdagen vår.

Det sier Andreas Haukland, masterstudent i historie, som har fulgt valgmøtene denne høsten. Fram til fredag 16. oktober klokken 12 kan studenter og ansatte ved Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo (UiO) stemme over hvem som skal lede fakultetet fra 2027 til 2030. De to kandidatene er Eirinn Larsen eller Christine Meklenborg Nilsen.

Dekanen som velges utnevner selv sine prodekaner for forskning og utdanning. Det nye dekanatet vil ta viktige valg for utviklingen av fakultetet de neste årene, samt hvordan utdanningen skal utvikles. Der Larsen vil gi studentene større frihet til å velge selv, ønsker Meklenborg Nilsen et tydeligere og fastere studieløp.

Ny modell krever omstilling

Én ting er begge kandidatene enige om: Fakultetets økonomi er under press. Mye av forklaringen ligger i hvordan pengene fordeles.

Fra 2025 ble den resultatbaserte delen av universitetenes bevilgning fordelt etter bare tre indikatorer. Studiepoeng er én av dem. Før dette var målet å få studentene over i hele grader. Nå teller alle studiepoeng, uansett om de tas som en del av en grad eller i ett enkelt emne.

– Det endrer veldig mye av logikken. Det gjør at man må tenke annerledes om studiene her, sier Larsen.

En rapport fra en arbeidsgruppe ved fakultetet viser at studiepoengproduksjonen ved HF er skjevt fordelt. Filosofi med ex.phil., historie, medievitenskap og engelsk litteratur står for om lag 42 prosent. Mange av fakultetets 30 faggrupper, særlig små språkfag, produserer lite.

Det bekymrer Meklenborg Nilsen.

– Vi må sørge for at de små fagene ikke drives på en så kostbar måte at vi trekker for mye ressurser fra historie, filosofi, medier og kommunikasjon og engelsk. Vi må stille krav til at de små fagene drives økonomisk forsvarlig, sier hun.

Bachelorgraden: Fleksibel eller tydelig?

Larsen mener bachelorgradene i dag er for fastlåst. HF består av sju institutter, og det er i stor grad instituttene som bygger opp studieprogrammene og setter kravene. Resultatet er klare siloer som samarbeider for lite, mener hun.

Et eksempel er de 80 studiepoengene bachelorstudentene må ta i sitt eget fag. Larsen uttrykker imidlertid åpenhet for å senke kravet til 60. Da kunne en historiestudent tatt deler av fordypningen i idéhistorie, musikkhistorie eller områdehistorie, som tilhører andre institutter. Hun foreslår å lage bachelorløp som er bredere, som en bachelor i historiske fag eller språkfag, i stedet for spesifikke språk.

– Det finnes for eksempel mye historisk fagkompetanse på HF, i helt andre institutter og programmer. Men på grunn av kravene vi har laget, kommer det ikke alltid studentene til gode. Det vil vi endre, sier hun. 

Det er her Larsen mener hun skiller seg fra motkandidaten. Hun er tydelig i talen:

– Vi ønsker ikke å binde studentene så mye til masta som det andre teamet kanskje vil, ved å lage enda trangere og fastsatt løp. Vi vil gi mer valgfrihet, men uten at det går utover progresjonen.

Meklenborg Nilsen frykter derimot at Larsens visjon vil skape mer forvirring blant studentene og tvetydig resultat for arbeidsgiverne:

– Larsen har på begge valgmøtene tatt til orde for store «sekkebachelorer». Jeg mener man skal kunne søke seg til en bachelor i fransk eller i arabisk. Studentene må vite hva de søker på, sier hun.

Hun presiserer at de er opptatt av å opprettholde og bygge på dagens struktur, og peker på tverrfaglighet gjennom styrte løp som et bedre alternativ. Meklenborg Nilsen trekker linjer til bachelorprogrammet Språk og samfunn, der studentene kombinerer et fremmedspråk med et samfunnsfag.

– Vi ser at det som er populært, er de strukturerte løpene. Det gir en dobbeltkompetanse, uttrykker hun.

Årsenheten: Kortere eller som før?

I dag ligner årsenhetene mye på førsteåret av en bachelorgrad. Larsen mener det ikke passer for alle som tar dem. Studiepoengene gir uttelling uansett om studenten tar en hel grad eller bare ett emne. Larsen er åpen for et kortere tilbud, som et halvt år, til dem som ikke sikter mot en hel grad.

– Vi tilbyr fag som interesserer veldig mange, men som man ikke nødvendigvis ønsker å gifte seg med. Mange ønsker heller en bit av HF, sier hun.

Meklenborg Nilsen vil beholde årsenhetene som de er, av to grunner.

– Årsenheten er noe du søker på gjennom opptaket, så den er synlig. Og 60 studiepoeng gjør deg kvalifisert til å undervise i skolen, sier hun.

Begge kandidatene vil likevel satse mer på etter- og videreutdanning, og Meklenborg Nilsen vil gjøre fleksible studietilbud til en naturlig del av fakultetets portefølje. 

Få stemmer, stor makt

Til tross for hva som står på spill, møtte få studenter opp på høstens to valgmøter: debattmøtet «Valgmøte HF 2026» og «Still kandidatene spørsmål». Historiestudenten Haukland var på begge. Han har engasjert seg i valget, og har forsøkt å få medstudentene sine til å stemme.

Sist dekanvalg med bare to dekankandidater var i 2018. Da lå valgdeltakelsen på kun 5,59 prosent blant studentene. 

Haukland tror mange ikke ser sammenhengen mellom valget og sin egen hverdag:

– Det virker som at måten undervisningen er satt opp på, er skrevet i stein, fremfor å være et resultat av valgene som blir gjort på dekannivå, sier han.

Han mener det er vanskelig å engasjere seg i et valg om en dekanstilling man ellers ikke har noe forhold til. 

– Det er to kandidater med ulike visjoner. Det påvirker jo ikke bare enkeltstudenten, men det vil også ha ringvirkninger på fakultetet.

– Studentenes stemmer teller samlet 25 prosent av resultatet. Når så få stemmer, kan hver enkelt studentstemme få stor betydning, påpeker Haukland.

Skal flere studenter engasjere seg, tror han det handler mindre om valgkampen og mer om hva den nye dekanen gjør i årene som kommer.

– Jeg tror dekanen bør være mer synlig, både på fakultetet og i mediene, og ta på alvor det kandidatene sier om humanioras samfunnsoppdrag.

Han tror budskapet som sendes til studentene på e-post, lett blir oversett, og at det kan nå lenger å henvende seg til offentligheten.

– En del av dekanens rolle er jo å være fakultetets ansikt utad, avslutter Haukland.

Andreas Haukland har tidligere vært ansatt som vitenskapelig assistent for dekankandidat Eirinn Larsen i ett år. I denne saken uttaler han seg om studentenes engasjement i valget generelt.