Mener universitetet må ta leseutfordringene på alvor

 – Vi synes resultatene er svært bekymringsfulle. 

Det sier Andreas Pettersen som er tilknyttet Pisa-prosjektet og forsker på læring og undervisning i mattematikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO.

Pisa-testen måler 15-åringers kompetanse i lesing, mattematikk og naturfag, etter endt grunnskole. OECD-gjennomsnittet viser en tilbakegang i matte og lesing siden forrige test i 2022. Norge er blant de landene med størst tilbakegang. Over en tiårsperiode har norske elevers ferdigheter gått betydelig ned i alle de tre fagområdene. I dag er 41 prosent av guttene lavtpresterende i lesing. 

Konsekvensene av dette kan nå universitetene. 

Andelen lavtpresterende elever doblet 

Pettersen er særlig bekymret for at andelen elever som havner under grensa for den kompetansen man trenger for videre utdanning og arbeidsliv øker såpass mye.

– Det er nå snakk om 38 prosent av elevene i matematikk, og 34 prosent i lesing. Det er en dobling siden 2015.

Disse elevene sliter for eksempel med å lese lengre og mer komplekse tekster, og regne med brøk og prosent. Samtidig som det er flere elever som gjør det svakt, gjør også de høytprestende elevene det dårligere enn før. Pettersen forteller at man ser en forskyvning mot lavere nivåer over hele spekteret. 

– Jeg tror man kan forvente at det er flere elever som vil få utfordringer med høyere utdanning.

Ikke et isolert skoleproblem 

– I de fleste fag, men også i de fleste yrker vil man være avhengig av å kunne lese en lengre tekst og fordype deg i den. De elevene som skårer på de laveste nivåene i Pisa, vil ha problemer med å klare det, det sier leseforsker Marte Blikstad-Balas

Hun er bekymret for elevenes evne til videre utdanning.

– Er det naivt å tro at lesegapet tas igjen i løpet av videregående?

– Ja, det er det nok. 

Hun mener at svake leseferdigheter derfor ikke kan sees på som et isolert skoleproblem. Selv merker hun at studentene leser mindre og dårligere enn før. Hun sier det skal mindre til før man synes en tekst er for lang.

– Hvis jeg spurte studentene for ti år siden om de hadde lest det som var satt opp til timen, så svarte alle ja. I dag hender det at ingen har lest. Det er en stor endring.

Pettersen peker på økt digitalisering som én av faktorene som kan ha påvirket elevenes leseferdigheter negativt. Blikstad-Balas mener dette også rammer studentene. Hun peker på at mange av de som er studenter i dag har lest veldig mye på skjerm.

– Den lesingen vi gjør på skjerm er rask og overfladisk. Det er en form for skumlesing med mange distraksjoner. Det er en helt annen lesekompetanse som trengs for å lese pensum, sier hun.

Velkommen til høyere utdanning 

Blikstad-Balas mener universitetene må ta studentenes leseutfordringer på alvor, og bruke mer tid, særlig tidlig i studieløpet, på å løfte lesekompetansen.

– Vi må vurdere om det fortsatt er viktig at studentene kan lese lange tekster. Hvis svaret er ja, og det mener jeg det er, så må vi spørre: Lærer de det i tilstrekkelig grad nå? Vi kan ikke bare fortsette å si: «Velkommen til høyere utdanning. Her er pensumlista, du skal lese alt» 

– Hvordan skal universitetet klare å kompensere for studenter med lavere leseferdigheter, uten at det tar ressurser fra det universitetet egentlig skal drive med?

– Det er kjempekrevende. Vi må sørge for at den utdanningen vi tilbyr er noe studentene faktisk klarer å mestre. Samtidig kan vi ikke bruke tid på å ta opp igjen videregående utdanning. Det er ikke universitetets jobb.

Hun sier universitetet står i et vanskelig dilemma mellom å opprettholde faglige krav, og møte studentene der de er. Hun mener det ikke kan være en løsning å bare senke lesekravene. 

– Jeg er redd for at man gjør det samme som man har gjort i skolen, at man forventer mindre og mindre lesing. Da går man glipp av det man faktisk kan lære av å lese en lang og vanskelig tekst.

Svaret ligger i lærerutdanninga 

Det er fremtidens lærere som kommer til å møte de økte lese- og regneutfordringene først i klasserommet. Som leder for regjeringas lesekommisjon, har Blikstad-Balas fått i oppgave å gi anbefalinger til hvordan lærerutdanningene kan forberede studentene sine på disse utfordringene.

– De som går lærerutdanninga trenger å lære mer om hvordan man hjelper elever med lesing. 

Hun kan ikke si noe om hvilke konkrete anbefalinger de vil gi, men mener at det er viktig å prioritere lesing, og det å utdanne gode leselærere, også utenfor norskfaget. Samtidig er hun bekymret for at også lærerstudentene leser mindre enn før.

– Vi kan jo ikke si hva lærerne skal gjøre på fritiden, men det er klart at hvis du er en god leser selv, blir det lettere å lære andre å bli gode lesere. 

– Man må kunne lese en graf!

Også elevenes realfagsferdigheter kommer dårlig ut i Pisa-resultatene. Professor på Matematisk Institutt Ingerid Kristine Glad sier de i mange år har merket at studentene har lavere studiekompetanse enn før. Hun trekker særlig fram evne til utholdenhet, problemløsning og logisk tenkning. 

Samtidig peker hun på at det nok ikke er realfagsstudentene det står verst til med. 

– Jeg er mer bekymret for samfunnet generelt. Det er blitt helt akseptert å si ting som: «Å nei, jeg har ikke mattehode», «Det er ingen i vår familie som kan det'. Men det er ingen som sier 'det er ingen i vår familie som kan lese».

Både hun og Pettersen trekker fram matte som en viktig demokratisk ferdighet. 

– Det er en måte å trene opp en evne til kritisk tenkning, lange resonnementer og mental utholdenhet, sier Glad. 

Pettersen mener at for å kunne ta kritisk stilling til utfordringer som klimakrise og kunstig intelligens må man ha grunnleggende ferdigheter i realfagskunnskap. Glad hevder dette er viktig også i møte med desinformasjon. 

– Det er helt opplagt at løgner får større plass hvis folk ikke er trent til å tolke tall. I alle forskningsartikler, i hvert fall der det er noe empiri, må man kunne tolke tall. Man må kunne statistikk, og man må kunne lese en graf, konstaterer Glad.

Utdanning kan bli mer segregert 

Blikstad-Balas er redd for de sosiale konsekvensene av svake grunnferdigheter i skolen. Pisa-testen viser at sosioøkonomisk bakgrunn har mindre å si i Norge enn i andre land. Likevel vet vi at barna som vokser opp med høyt utdannede foreldre får mer lesehjelp, sier hun. 

 – Vi har grunn til å tro at de som blir gode lesere, er barn av gode lesere.

Når skolen ikke greier å sikre alle grunnleggende ferdigheter i lesing, kan utgangspunktet man har hjemmefra få mer å si, mener hun.

Pisa-resultatene viser også at avstanden mellom de svake og de flinke elevene vokser. 

– Er dette spennet problematisk i seg selv?

– Det er veldig problematisk. Hvis man ikke greier å gjøre noe med det, så vil høyere utdanning bli mer segregert. Alle elever som går i norsk skole skal få det de trenger for å klare seg videre, enten man har lyst til å gå inn i et praktisk yrke eller bli stipendiat. 

– Det handler om at alle skal ha en reell mulighet til å velge hva de vil gjøre i livet sitt. Hvis du har så lave leseferdigheter som 41 % av guttene i PISA har nå, så er det ikke et reelt valg, sier hun og avslutter: 

– Med mindre det skjer noe drastisk på videregående, så er det allerede mange studievalg som er utelukka for disse elevene.