De opplever undertrykkelse og motstand. Gen Z-aktivistene vil fortsette å kjempe

– Dette har vært en pause fra den daglige kampen mot undertrykkelse, sier kenyanske Wanjira Wanjiru (31) til Universitas. 

I 2024 og 2025 okkuperte unge i hennes hjemland gater og offentlige kontorer, som svar på det de mente var dårlig økonomisk styring, og for å få slutt på en årrekke med statlig undertrykkelse. Demonstrantene ble møtt med vold fra politiet, bortføringer og arrestasjoner.

I forrige uke var Wanjiru én av 14 aktivister fra Kenya, Nepal, USA, Brasil og Serbia som møttes på Nobels Fredssenter i forbindelse med Nobel Peace Conference 2026. Målet med møtet var å utforske hva aktivistene hadde til felles, og å bygge nettverk for å jobbe sammen for å løse utfordringene sine. 

– Personlig trengte jeg virkelig denne pausen. Vi har kunnet ta noen øyeblikk til å reflektere og snakke sammen, sier Wanjiru.

Støtter demokratibevegelser

Felles for de 14 aktivistene er at de har organisert Gen Z-bevegelser som kjemper for demokrati i hjemlandene sine. Da den venezuelanske opposisjonspolitikeren Maria Corina Machado vant fredsprisen i 2025, ønsket Nobels Fredssenter å støtte demokratibevegelser internasjonalt, forteller informasjonsansvarlig Ingvill Bryn Rambøl. 

– Det var tydelig at vi er i en situasjon hvor demokratiet er mer utfordret enn på lenge. Det blir stadig færre liberale demokratier i verden, og flere autokratier, samtidig som finansiering og pengestøtte forsvinner. Så dette var en mulighet for oss å bidra med noe. 

Tall fra Varieties of Democracy (Vdem) peker på det samme. I 2025 levde 74% av verdens befolkning i autokratier. Kun 7% levde i liberale demokratier. Nesten alle demokratifaktorer som Vdem måler har sunket de siste ti årene. 

I 2025 oppstod protester og bevegelser ledet av Gen Z, unge født mellom 1997 og 2012, i flere land. 

– Gen Z-erne var i 2025 en drivkraft for demokrati, som har vært ute i gatene og protestert for å kjempe for de verdiene som er en del av demokratiet, sier Rambøl. 

Noen av fellesdriverne for bevegelsene er mangel på muligheter, korrupsjon, økonomisk ulikhet og regimer som ikke tar ansvar. 

Frykter borgerkrig

Wanjiru beskriver et Kenya som blir stadig mer autoritært. Hun frykter at landet hennes vil ende i borgerkrig ved presidentvalget neste år. 

– Vi er sikre på at vi ikke kommer til å tolerere en ny presidentperiode der landet styres av noen som dreper oss. «Du kan ikke drepe oss og lede oss» har vært et motto for Gen Z i Kenya, sier Wanjiru.

Gen Z-bevegelsen hun jobber med, forbereder seg nå til valget ved å mobilisere befolkningen til å stemme.

– Det neste året vil bli en interessant maktkamp mellom folket og staten.

Lauren Maunus (28) fra USA deltok også på møtet mellom aktivistene. Hun kjenner seg igjen i at avstanden mellom statsapparatet og folket er stor. 

– Systemet vårt ble laget av og for hvite menn for 250 år siden. Det har nesten ikke endret seg, og vi ser sjeldent at folkets makt faktisk blir til politiske seiere. Når vi har så få eksempler å vise til, er det vanskeligere å inspirere andre til kollektiv handling, mener hun. 

– Jobber for endring

– Dette har vært et sted hvor de har kunnet utveksle erfaringer og lære av hverandre, for å se hva de har til felles, og hvordan man kan jobbe sammen, sier Ivan Marovic, daglig leder for Center for Nonviolent Conflict Research i Washington DC. 

Han var aktivist i Serbia på 90-tallet, og del av en ungdomsbevegelse som var med på å velte daværende president Slobodan Milosevic i år 2000. I 1999 ble Milosevic tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten, blant annet for å ha fordrevet 740 000 albanere i forbindelse med Kosovokrigen. 

Under forrige ukes møte, fasiliterte Marovic samtaler mellom de unge aktivistene.  

– Det handler ikke nødvendigvis om å lære dem hva jeg gjorde, men å hjelpe dem å lære av hverandre og komme opp med ideer, sier han. 

Thuane Nascimento (28) er daglig leder i demokratibevegelsen PerifaConnection, som jobber med å forsvare rettighetene til de som bor i favelaer i Brasil. Hun mener det er flere ting som knytter dagens unge aktivister sammen, og ble overrasket over at utfordringene hun fikk høre om fra andre land, er så like de hun opplever selv.

– Jentene som var her fra Kenya fortalte om politivolden de og andre unge hadde opplevd. Det er direkte relatert til problemet vi har i Brasil, sier hun. 

Hun mener landene har en felles historie som fortsatt er synlig i dag. 

– Koblingen mellom oss stammer fra den samme kolonialismen, og volden som kommer med den typen innblanding i landene våre.  

Det har stor verdi å høre erfaringer fra andre land, mener hun. 

– Ofte kan et problem som vi står ovenfor i mitt land, allerede ha skjedd et annet sted tidligere. Da er det viktig å lære hva som fungerte og ikke, og se andres perspektiver, sier hun.

Nascimento opplever at møtet ga henne stor inspirasjon, og det er mye hun vil ta med hjem til Brasil. 

– Det har vært fint å se at det finnes mennesker som handler, skaper bevegelse og jobber for endring. 

Sivil råte

Marovic påpeker at nettopp det å inspirere andre er en viktig effekt av at Gen Z-aktivistene bruker stemmen sin. 

– Mange blir apatiske under diktatoriske regimer. De opplever at stemmen deres ikke betyr noe, og at systemet er rigget. I den atmosfæren skapes det en form for «sivil råte» der man slutter å engasjere seg, forteller han og understreker:

–Gen Z-bevegelsen hjelper folk å finne tilbake til politikken, ta til gatene og kreve ansvarlighet av myndighetene, forklarer han.

Han kjenner igjen det unge engasjementet fra da han selv var aktivist på 90-tallet. 

– Vi hadde den samme rollen. Vi engasjerte de «vanlige» menneskene, og snudde forventningen om at unge mennesker aldri møter opp, og ikke bryr seg. 

Likevel har mye endret seg siden 90-tallet, mener han. Å ha et stabilt mediebilde var noe de tok for gitt på den tiden. 

– Vi kunne organisere hele mediestrategien vår rundt å få et godt bilde og en tittel, på forsiden av papiravisene, og dermed være en del av diskusjonen, forklarer Marovic. 

Han fortsetter: 

– Nå, i desinformasjonens era, ville ikke vår mediestrategi fungert. Jeg har lært mye av å høre om Gen Z-aktivistenes strategi på sosiale medier, som i utgangspunktet kjemper mot dem.

Den amerikanske elefanten

Maunus beskriver at det føltes som at det var en elefant i rommet under møtet, og at elefanten var ledelsen i USA. 

– Hvis det politiske USA faktisk representerte befolkningen, ville ikke USA hatt den autoritære og fascistiske rollen som vi har fått internasjonalt, og som fremhever fattigdom, ulikhet og økende klimaendringer.

– Det er ikke det folk i USA vil ha. Vi vet at vår sikkerhet er knyttet til sikkerheten til alle på utsiden av våre landegrenser. 

For å få til en endring i USA, er det nødvendig med press både fra innsiden og utsiden av landet, mener Maunus.

– Så det å ha muligheten til å bygge relasjoner og tillit er viktig. 

– Undertrykkelse kjenner ikke landegrenser

Maunus mener likevel at bevegelsene fra de fem landene har mer til felles enn det som skiller dem fra hverandre. 

– Det at vi fortsatt har håp, og fortsetter å kjempe på tross av hvor mye vold og undertrykkelse vi møter, fører til at vi får enda større lyst til å fortsette å kjempe. Vi burde bruke den energien til å skape politikk.

For å få til det, er det helt nødvendig å ha solidaritet med hverandre, mener Wanjiru. Hun påpeker at autokratiske ledere jobber sammen på tvers av landegrenser, og håper de kan lære av akkurat dette. 

– Det er tydelig at undertrykkelse ikke kjenner landegrenser. Så for meg er det uforståelig hvorfor våre handlinger ikke også er transnasjonale. Vi må begynne å se på oss selv som en stor global familie. Og det gjelder spesielt de menneskene som har midler til å gjøre noe med dette.