Khios alternative fadderuke

Turgåerne ved Åmotbrua i Kubaparken har stoppet opp. Det de ser på er noen kunststudenter som klatrer opp i en hjerne laget av papp, og noen andre studenter i toga-antrekk som bærer en trojansk hest på skuldrene. De er på vei bort til en såpeglatt, blå plastikkløper. 

– Jeg ser etter stil og «possess», sier komiker Ahmed Mamow.

– At de går helt bananas, og hvis de klarer å snike inn noen dance moves, kan det bli høy score, sier Skal vi danse-programleder Merete Lingjærde.

– Presisjon, det gylne snitt og humor, sier rektor på Kunsthøgskolen i Oslo (Khio), Marianne Skjulhaug.

Trioen utgjør dommerpanelet under årets Pangstart, Khios alternative fadderopplegg. Konkurransen, som gikk av skaftet fredag 21. august, består av en «umulig» kunstnerisk oppgave som studentene må løse i grupper på kun to døgn.

Alternativ fadderuke

To dager før er Universitas til stede når oppgaven skal presenteres. Studentene strømmer inn i salen, og nysgjerrig summing fyller rommet. 

Oppgaven lyder som følger: Studentene skal i grupper lage hver sin tematiske flåte som skal brukes til å rutsje ned Kubaparken, og dommerpanelet skal gi en poengscore til stuntet. Inspirasjonen til oppgaven kommer fra det folkekjære programmet «Ta sjansen!» som gikk på NRK på 1980-tallet, der deltakerlag sendte flåter på en sklie ned i Besserudtjernet.  

Pangstart ble startet på designområdet for grafisk design og illustrasjon på Khio i 2013. I år fyller høyskolen 30 år, og for aller første gang samles hele designavdelingen: Bachelor- og masterstudenter på tvers av grafisk design og illustrasjon, kles- og kostymedesign og møbel- og interiørarkitektur.

– Vi kom på at dette er en perfekt anledning til å slå oss sammen og gjøre et felles prosjekt på tvers av fagområdene, sier Ane Thon Knutsen, førsteamanuensis i grafisk design.

No money

Reglene for konkurransen er strenge: Ingen skarpe eller harde gjenstander. Kun papp, lim, teip og maling, myke gjenstander og NO MONEY.

Det siste punktet virker nesten litt for passende for en kunstskole som stadig kjenner statsbudsjettet på kroppen. Khio har i flere år kjempet med stram økonomi, høye energipriser og store faste kostnader til spesialiserte lokaler og verksteder, noe som har ført til interne omstillingstiltak og stramme budsjetter.

– De kan gå i søpla og finne ting, så lenge de ikke bruker penger. Det er nettopp den type kreativitet vi vil dyrke fram, sier Knutsen

Til tross for begrensningene mener hun resultatet alltid overrasker. Tidligere år har studentene blant annet bygget 52 politiske silketrykkplakater på to dager og spilte inn en versjon av Ringenes Herre uten budsjett.

– De får det alltid til, selv om det presenteres som en «umulig oppgave» , kan Knutsen konstatere.

I motsetning til de fleste andre høyskoler har ikke Khio en tradisjonell fadderuke med drikkelek og «bli kjent»-runder.

– Det er ikke fokus på drikking. Her kastes studentene rett ut i et kreativt samarbeidsprosjekt der de må bli kjent, sier Knutsen.

Kebabbåt

– Første følelse var: Fy faen, jeg har lyst til å lage en kebabbåt. Jeg vet at Mamow elsker kebab», sier Joseph Shema (19), student ved interiørarkitektur og møbeldesign. 

– Hvilket tema fikk dere?

– Nerdum-familien.

– Kebab og Nerdrum-familien…

– Vi går ikke for kebab nå, da.

Som førsteårsstudent innrømmer Shema at han er litt sjalu på de som har vanlig fadderuke, men ser fordelen med å ha et annet fokus enn drikking.

– Det å gjøre et kreativt prosjekt sammen på tvers av alle linjene og alle årskull er kjempegøy. Vi får jo en større plattform å jobbe med om vi blir kjent med andre deler av skolen, sier han. 

Blod, svette og papp

Solen steker i Kubaparken. Det yrer av spenning når studentene bærer flåtene sine ut av Khios lokaler, og mot den lange blå plastsklia som strekker seg nedover bakken. Startporten laget av papp kollapser rett før løpet begynner. Studenter fra flere grupper strømmer til for å bygge den opp igjen.

Vi finner Shema igjen, ikledd et babykostyme, ved en rekonstruksjon av Nerdrum-gården i papp.

– Jeg er baby Nerdrum, en av de fantastiske babyene i familien. Så har vi resten av familien litt lenger bak her.

– Etter ferdig prosjekt, hvordan har det vært å jobbe på tvers av trinn og disipliner?

– Det blir et komplett team når vi har folk fra forskjellige steder. Veldig spennende!

Spennende skulle også konkurransen vise seg å bli. En etter en presenteres flåtene med egen introduksjon og tematiske sang for å forklare tanken bak verket, før de skyves utover bakken.  

Flåtene kommer i storslåtte former. Ned bakken sklir blant annet en kantinedisk med hjemmelagde grønnsaksputer som pælmes ut på vei ned, en hjerne med fire menneskebein og en gigantisk ballerina med bevegende armer. Et tydelig begeistret publikum gisper og ler, og dommerpanelet deler ut høye poengsummer.

Titanic som kulturstøtta

Dagens siste gruppe markerer skolens jubileum med en stor, hvit gaveboks som sendes nedover bakken. 

– Hva gir vi til noen som har alt? spør gruppa i introduksjonen. Svaret, viser det seg, er penger. Bare ikke ekte. Midtveis sprekker esken opp, og ut kommer en student i hvit kappe med en pengepistol som skyter ut selvproduserte sedler. Folkemengden strekker hendene i været for å fange sedlene. Falske penger til en skole som stadig leter etter ekte.

 Det er til slutt gruppen som har fått Teaterhøgskolen som tema som stikker av med seieren.

– Kulturstøtten deles i to, og vi vil symbolisere dette ved å gjenskape den skjebnesvangre ferden i 1912, forklarer gruppa i sin åpningstale, før roller som Rose, Jack og isfjellet entrer scenen.

Midt i bakken deler flåten seg i to. Det er et samfunnskommentar pakket inn i papp og lim: Statsstøtten til kunst er skipet, isfjellet er kuttene, og alle vet hvordan det går med Titanic. Publikum ler. Den typen latter som sitter litt fast i halsen.

Over all forventning

Når årets Pangstart er over, er Knutsen tydelig fornøyd med det aller første fellesprosjektet på tvers av skolens faglinjer og årskull.

– Dette overgikk forventningene. Det er veldig gøy å se hvordan alle studentene løste oppgaven på fantastiske måter.

– Skal Pangstart bli en fast tradisjon på tvers av linjene?

– Skal ikke se bort fra at det skjer igjen, sier Knutsen.

I Kubaparken tørker limet i ettermiddagssola, og studentene bærer restene av flåtene tilbake over brua. Forbipasserende kunne få et glimt av både en ballerina uten musikk og en baby-Nerdrum uten et hus å bo i lenger. Titanic ligger igjen nederst i bakken, Khio-studentenes enkleste og mest presise kommentar til egen hverdag.