Is this it?: Styret på Khio innhenter rekordunderskudd ved å tømme pengere- servene sine og kutte studieplasser på Teaterhøgskolen.

Budsjettsprekk på Kunsthøgskolen:

Kutter studieplasser på prestisjestudie

Et forventet underskudd på 51 millioner kroner har tvunget Khio til å innføre dramatiske sparetiltak det siste året. Nå ryker nesten halvparten av plassene på master i teater.

Publisert

Budsjettdrama på Khio

  • Kunsthøgskolen i Oslo (Khio) har havnet i økonomisk trøbbel, etter at de ble tildelt omtrent 51 millioner kroner mindre enn nødvendig for å drifte som vanlig i statsbudsjettet for 2023.
  • Økte strømpriser og leiekostnader har også vært med på å øke utgiftene for skolen den siste tiden.
  • Styret i Khio vedtok tirsdag denne uken å bruke hele reservebeholdningen sin på 24 millioner kroner til å saldere budsjettet for 2023.
  • Samtidig halveres antallet studieplasser på masterstudiet i teater fra 15 til seks.

– Vi har skrapt alle kister vi kan, sa rektor Markus Degerman da han presenterte et sterkt innstrammet budsjett for styret ved Kunsthøgskolen i Oslo (Khio) denne uken.

Høye leiepriser og økte strømutgifter har tvunget skolen på Grünerløkka til å innføre en rekke drastiske sparetiltak denne høsten. I statsbudsjettet for 2023 ble Khio samtidig tildelt 387,4 millioner kroner – om lag 51 millioner kroner mindre enn det skolen da anslo at de trengte for å drifte på normalt vis.

Teaterinnstramming

Det innebærer også kutt i drift i flere av Khios avdelinger. Blant annet holdes ledige stillinger vakante, gjestelærere fjernes fra et flertall av studieprogrammene, og det kuttes i midler til studentproduksjoner.

Den mest omtalte endringen skjer på Teaterhøgskolen, hvor antall studieplasser på master i teater reduseres fra 15 til seks. Dette er likevel en økning i forhold til hva som ble diskutert da styret sist møttes før jul. For å unngå å bruke opp hele reserven, foreslo ledelsen da å stoppe alle opptak til bachelor i skuespill og master i teater, og selge atelierhuset skolen eier i Frankrike.

– Signalet fra styret sist var at skolen må gjøre alt den kan for å skjerme kjernebedriften. Når man ser dette budsjettforslaget, ser man likevel at vi bare klarer det til en viss grad, påpekte styremedlem Morten Lundell under møtet.

Siden statsbudsjettet ble klart i desember, har Khio iverksatt nedskaleringer som har redusert det totale budsjettbehovet fra 440,5 millioner kroner til 411 millioner kroner. Det betyr at det fortsatt gjenstår 23,6 millioner kroner for å unngå underskudd.

Denne summen tilsvarer samtidig omtrent hele Khios reserve av oppsparte midler. Tirsdag denne uken vedtok styret å bruke opp hele denne reserven, på totalt 24 millioner kroner, for å unngå å gå i minus.

Studenter føler effektene

Studentene som går på Teaterhøgskolen har allerede begynt å merke konsekvensene av innsparingsregimet.

– Budsjettkuttene har i høyeste grad hatt en innvirkning på studiehverdagen. Det sier Ellen Jerstad, masterstudent på teaterstudiet.

Teaterstudentenes utdanningsløp avsluttes vanligvis med en avgangsforestilling. Rammene for hva slags prosjekter som vil bli mulig for teaterstudentene å gjennomføre, har imidlertid endret seg parallelt med pengeproblemene til Khio:

– Sammenlignet med tidligere kull er budsjettet for avgangsforestillingene 2023 mer enn halvert, forteller Jerstad.

Styret skulle i utgangspunktet fastsette budsjettet i et møte før jul, men valgte å utsette avgjørelsen til februar, blant annet på grunn av usikkerhet rundt beregning av lønnsvekst. Fra desember har derfor skolen blitt styrt uten et sikkert budsjett for 2023.

– Det er tydelig at budsjettprosessen har skapt usikkerhet. Vi har merket at professorene og kollegiatet har hatt enormt mye å stri med den siste tiden, sier Jerstad.

Sparer på å kutte

Ifølge Victoria Meirik, dekan ved Teaterhøgskolen, har innsparingstiltakene vært utfordrende, men desto mer nødvendige. Derfor foreslo også teaterseksjonen å stoppe alle opptak før jul.

– Å utdanne studenter er den grunnleggende kjernevirksomheten vår, så dette er selvsagt ikke noe vi tok lett på. Det vi vet, er imidlertid at økonomien ikke ligger an til å bli bedre fremover. Dette var en sjanse til å være et hode foran i forhold til omstillinger som vil komme.

Sammen med seks ytterligere dekaner ved Khio, rettet Meirik i fjor høst kritikk mot regjeringens politikk i et intervju i Klassekampen. Khios pengeproblemer er et resultat av underfinansiering, ikke overforbruk, mente sekstetten den gang.

– Når vi nå har fremmet et forslag om å ikke ta opp studenter, handler det derfor om at vi har begrenset kapasitet på grunn av stadige nedskjæringer. Vi i Teaterhøgskolen må jobbe for at kartet henger i hop med terrenget, utdyper Meirik til Universitas.

Nedskjæringer gir dominoeffekt

Pengene man sparer på å benytte seg av reserven og å halvere antallet plasser på masterstudiet i teater, vil derfor sikre kvaliteten i det eksisterende studietilbudet, mener Meirik.

Når det gjelder studiekvaliteten til studentene som allerede har blitt tatt opp på teaterstudiet, påpeker hun hvordan budsjettet har krevd omdisponeringer på tvers av seksjoner.

– Teknisk seksjon er for eksempel ekstremt kuttet, som igjen går utover oss, og det vi kan tilby av avgangsbudsjetter til studentene, sier Meirik.

– Hvordan har dere arbeidet med å holde masterstudentene på teater oppdatert under budsjettprosessen?

– Da har vi prøvd å gi dem noen strategier for hvordan de kan tenke og arbeide med avgang i påvente av svar om budsjett.

Powered by Labrador CMS