– Ikke glem atomvåpens grusomheter

Den 6. august 1945 ble atomvåpen brukt i krig for første og eneste gang i historien. Nå, 80 år senere, markerte Masako Wada – medlem av organisasjonen Nihon Hidankyo og levende vitne, dagen sammen med Nobels fredssenter. Nihon Hidankyo vant fredsprisen for sin innsats for en atomvåpenfri verden, og for å vitne om hvorfor de aldri må brukes igjen.

Gruppen består av og representerer Hibakusha – overlevende etter atombombene i Hiroshima og Nagasaki. De arbeider gjennom å blant annet dele sine egne erfaringer og synspunkter, – og nettopp denne oppgaven var det fredsaktivisten tok med seg hit.

For selv om hun kun var ett år og 10 måneder da bomben falt over Nagasaki, og derfor ikke husker noe fra selve dagen selv, deler Wada sin mors sterke historie, som var 24 år den skjebnesvangre dagen.

– Historiene våre skal ikke vekke sympati, men heller empati. De skal skape engasjement, og sørge for at verden ikke glemmer de enorme ødeleggelsene atomvåpen innebærer, understreker Wada.

Brutale år

I løpet av vitnesbyrdet til Wada på Sentralen i Oslo får vi beskrevet selve dagen, tiden etter de enorme ødeleggelsene, de brennende kroppene, moren som var inn og ut av sykehuset 28 ganger med kreft og andre sykdommer, og hennes egen skjørhet som gjorde at hun ikke klarte å gå på skolen som tenåring.

Wada gjør det klart hvordan krigsarr, eller atomvåpens etterdønninger preger kroppene og gjennomsyrer samfunnet i mange tiår etter. For utenom alle de drepte (minst 214 000), døde mange i ettertid av sykdommer, og flere opplevde alvorlig diskriminering. Det var mye uvitenhet rundt radioaktivitet, og mange fryktet at de berørte var smittsomme.

Hun har samlet sin historie gjennom samtaler med moren over flere år, og forteller hvordan moren reagerte på beretningene Wada viste henne før hun døde.

– Hun virket misfornøyd og ropte ut: Det var jo ikke slik det var! Jeg tror nok det er fordi hun følte at intet ord eller uttrykk kunne beskrive de helvetesaktige scenene hun hadde opplevd, formidler Wada alvorlig.

Andre overlevende, Hibakusha, føler nok på mye av det samme, ifølge Wada. Hun er bekymra for at den unge generasjonen glemmer, og slik ikke forstår hva atomvåpen er og innebærer. Samtidig er snittalderen på Hibakushaene nå 86, noe som betyr at de i nær fremtid vil være borte. 

Derfor vier Wada sine siste år til videreformidling av og for budskapet:

– Ikke glem.

I likhet med Japan har Norge signert ikkespredningsavtalen (NPT), som innebærer å hindre spredning av atomvåpen til nye land. Men Norge har ikke signert traktaten om forbud mot atomvåpen (TPNW) grunnet medlemskapet vårt i NATO, noe Wada stiller seg svært kritisk til.

 Samtidig ruster flere land kraftig opp militært, og bare i 2024 investerte de ni atomvåpenstatene over 100 milliarder amerikanske dollar i atomvåpen. Fredsprisvinneren kaller dagens situasjon en kald krig, og mener det er økt fare for bruk av atomvåpen.

– Vi fikk tårer i øynene da Putin truet med atomvåpen, forteller Wada, og legger til:

– Jeg forstår ikke hvorfor de ønsker å bruke atomvåpen. Hva ønsker man å få til med noe sånt?

– Er du optimistisk for fremtiden?

– Vi har vært optimistiske i 70 år, konstaterer Wada.

Fredsaktivisten poengterer likevel at mye av problemet med fredsarbeid er at det i stor grad er basert på frivillighetsarbeid, noe som gjør kampen mye vanskeligere. Det var derfor til stor hjelp da organisasjonen vant fredsprisen i 2024.

Nå er det vår generasjon som må finne ut hvordan vi vil føre kampen videre, ifølge Wada. Men hun påpeker at bare gjennom å kjenne historien og forstå de enorme humanitære konsekvensene kan vi finne engasjement og drivkraften som trengs for å skape endring.

– Ikke bare for ett lands skyld, men for alles.