Starter nytt tidsskrift: – Det er ikke pretensiøst hvis det er bra

– Et fragment er en løsnet del av noe. Den delen vil alltid referere tilbake til en helhet, samtidig som den lever sitt eget liv. Vi ønsker å ta kulturfenomener ut av den typiske fortolkende konteksten, og skrive om det.

Slik forklarer Jørgen Johan Thuestad Meyer (30) konseptet bak det nye kulturfilosofiske tidsskriftet Fragmentet. Sammen med Mikkel Bergvall Henmo (28) og Filip Søgnen Kaloudis (27) har de laget et tidsskrift som skal gå i dybden på ulike kulturuttrykk.

– Hvert essay skal ta for seg et kulturuttrykk, enten om det er en film, maleri eller noe annet. Essayene skal ikke bare være rene analytiske verk, men prøve å reflektere over deres plass i kulturen og samfunnet, sier Kaloudis.

Alle tre har lignende akademisk bakgrunn. Henmo avla mastergrad i filosofi ved Universitetet i Oslo, mens Meyer og Kaloudis har avlagt samme mastergrad ved Ecole normale superieure i Paris. I kjærlighetens by fikk de ideen om å starte tidsskriftet.

– Vi fikk ideen i 2024 da jeg bodde hos Jørgen i Paris. Så inviterte vi inn Mikkel. Han er en ordentlig smart kar, så han måtte være med, sier Kaloudis.

En samtale om pretensiøsitet

Henmo sier de ønsket en type sjanger de følte ikke hadde plass i aviser eller klassiske tidsskrift. Samtidig ville de ikke at det skulle være rene akademiske artikler. 

– Litt mer fritenkende sjanger som også kan ta kunstneriske uttrykk på alvor, og grundigere enn andre steder. Vi er de eneste som har konseptet at alle essays skal handle om ett spesifikt kulturuttrykk.

Det gjør det bredere enn mange andre utgivelser som gir ut essays, som ofte handler om litteratur. Vi vil treffe bredere, legger Kaloudis til.

– I filosofi må man ofte kun ta hensyn til et konsept i teksten og redegjøre rundt problemstillinger der. Det kan være for eksempel kjærlighet eller sorg. I Fragmentet vil vi at den konseptuelle tenkningen skal være relatert til noe som eksisterer og er konkret, legger Meyer til.

Henmo beskriver visjonen deres som å utfordre andre tidsskrift som er veldig tro til sin form, samtidig som de ikke skal bli for populistiske.

– Vi skal ta folk på alvor, men ikke stivne helt inn i fagdisipliner, legger Kaloudis til.

– Er det vanskelig å ikke være pretensiøs i slike tekster?

– Hvis man er en person som er opptatt av veldig konseptuelle spørsmål, vil man ofte fremstå litt pretensiøs, men det må da være greit? sier Meyer.

– Pretensiøshet handler om at man føler noen jåler seg, blir unødvendig vanskelig eller fremstår som de ikke vet hva de snakker om. Hvis det man gjør er bra nok, er det ikke pretensiøst, sier Henmo.

Meyer legger til at tidsskriftet ikke skal ha en konkret stil eller språk, men er åpen for at bidragsytere har gått inn i materien.

– Det er upretensiøst, siden vi ikke pretenderer!

Kaloudis legger til at de er genuint opptatt av kulturelle uttrykk, og at beviset på om man er pretensiøs eller ikke, bevises i om teksten eller bra eller ikke.

Hva er kultur?

I tekstene som allerede ligger ute på tidsskriftets nettside finnes essays om alt fra Klopstockstrasse 30-32 i Berlin til kunstverket Hjemmets Engel av Max Ernst’s L’Ange du Foyer. 

– Hva definerer dere som kultur? Er alt kultur?

– Et kulturuttrykk er en gjenkjennbar enhet som er relatert til noe menneskeskapt. Jørgen har skrevet om et YouTube-klipp for eksempel. Vi har sagt til skribentene våre at de kan skrive om et ord, et leketøy, hva som helst så lenge det er konkret og avgrenset, sier Kaloudis.

– I første nummeret skrev jeg om prideflagget, Mikkel om film, Filip om et maleri. Det kan være veldig bredt! Hva kan analysering av uttrykk gjøre med tekningen? Vi er ikke gatekeepere, vi er filosofer, sier Meyer.

Fragmentet-skaperne har høye ambisjoner med tidsskriftet.

– Visjonen er å være toneangivende innenfor kultur i Norge, sier Kaloudis.

– Vi har også lyst å være jævlig kule og hotte, ler Meyer. 

– Når folk opplever en film kan vi være noen som hjelper med å forstå hva de opplever, legger Kaloudis til.

– Skal dere være tidsskriftet for de fete intellektuelle?

– De hotte intellektuelle er bedre, ler Mikkel.

– Vi vil være det mest naturlige valget for folk som vil skrive, uten at vi gjør for mye. Hvis vi gjør for store forsøk for å gjøre det kult, blir det ikke kult lenger, sier Meyer.

– Det er ikke kult å være streber?

– Nettopp. Vi har en Instagram og ingen av oss er gode på sosiale medier. Vi legger ut masse kødd egentlig. Instagram skal ikke være en plattform for tenkning. Tidsskriftet skal være dét, sier Meyer.

Henmo forklarer at i det kommende tidsskriftet er tekstene veldig i sentrum, og ikke de tre filosofene. Tekst og illustrasjon skal være formatet, og de vil ta leserne seriøst nok til at dette har en appell. 

Fragmentets plass i kulturfloraen

De tre stifterne er også kunstnere, og ønsker å bruke tidsskriftet til å fremme unge, oslobaserte kunstneres verk. 

– Tidsskriften er første steg, men vi vil lage en stor plattform på sikt. Det er ikke der vi er nå, men det er ambisjonen på lang sikt, sier Kaloudis

Meyer forklarer hvordan hans artikkel om Prideflagget omhandlet diskursen rundt symbolikken av flagget. Meyer sier at det for noen kan fremstå pretensiøst og unødvendig, men at det var svært viktig for ham.

– Er det et politisk flagg? Symboliserer det kjærlighet? Flagget vekker krevende og eksistensielle problemstillinger. Det er en stor debatt om tid i tegnet.

Siden Natt&Dags nedleggelse i 2024, er Subjekt en av få kulturaviser i Norge. Henmo, Meyer og Kaloudis mener at tidsskriftet har en helt annen plass i kulturfloraen.

– Vi driver vel med noe helt annet enn Subjekt, sier Kaloudis

– Jeg tror ikke jeg tar Subjekt helt på alvor. De er blitt veldig clickbaitete og ønsker å provosere. Det er fint nok det, men det har ingenting å gjøre med det vi driver med, sier Meyer. 

– Samtidig driver vi med essays, og de journalistikk, legger Kaloudis til.

– Målet vårt er ikke å være samfunnsdiagnostikere. En debatt om woke eller et eller annet er ikke så interessant for oss, sier Henmo.

Henmo legger til at de ønsker å analysere kulturuttrykk i sammenheng med tidsalderen, men ikke analysere tidsalderen i seg selv, samtidig tror Henmo at de er et savnet punkt i offentligheten.

– Jeg tror folk savner et høyere nivå, og mer tyngde i analysene, sier Henmo

– At folk bruker tid på å analysere et kulturuttrykk som har betydd noe for mange mennesker er viktig, sier Kaloudis.

– Når jeg leser tekstene som er kommet inn til neste magasin, bryter de ofte med min forståelse. Det er en måte å sette sammen ting som er konseptuelt kreative, sier Meyer.

Uinteressert i norsk kultur

Norsk kultur har gjort sterkt inntrykk i utlandet de siste årene. Alt fra Jon Fosses nobelpris til Affeksjonsverdis Oscar-pris. Meyer, Kaloudis og Henmo sliter med å svare på hva de synes er best innen norsk kultur.

– Jeg bryr meg ikke så mye om det, eller jeg følger ikke så mye med på det med veldig engasjert blikk. Kanskje det da ikke er så interessant. Det finnes mye gode ting i norsk kultur, jeg kan nevne i fleng. En helhetsdiagnose er ikke så interessant, sier Henmo.

– Jeg klarer ikke helt å svare på det. Jeg er 30 år, så jeg tilhører den eldre garde. Om det har kommet en ny interesse for «kultur» har jeg ikke noe grunnlag for å svare på, sier Meyer.

– Hva er verst innenfor norsk kultur?

– Det er lettere å svare på. Jeg føler Norge er et land preget av veldig common sense-tankegang. Man må svare for seg, og peke på en aktualitet og nytteverdi med ting. Det er en tanke om at ting er veldig klart og tydelig, og man trenger ikke bruke masse fancy ord for å beskrive virkeligheten, sier Meyer.

– Det er ofte litt lavt ambisjonsnivå som preger kulturen, legger Kaloudis til.

– Norske kulturmiljøer er ganske selvironisk og reflekterende på en litt irriterende måte. Litt definert av tidsånden på åtti- og nittitallet. Det skiller seg ut med Joachim Trier og Mona Fastvold at de tør å være ambisiøse. Det var dumt at The Testament of Ann Lee av Fastvold fikk så lite mottagelse i Norge, mens alle var opptatt med å snakke om Affeksjonsverdi, avslutter Meyer.