Lønn
Kan man bli rik på studentpolitikk?
Universitas har sjekket ut lønnsnivåene til arbeidsutvalgene ved Oslos største utdanningsinstitusjoner.
I april kunne man lese to debattinnlegg i Universitas som vekket et stort engasjement. Peder Reitbakken, selverklært sløseriombudsstudent, og Milad Rezvan, leder av Studentparlamentet (SP) ved Universitetet i Oslo (UiO), var uenige i hvor lønnsomme de betalte vervene i SPs arbeidsutvalg (AU) er.
På bakgrunn av denne diskusjonen har Universitas gjort det enhver ansvarlig studentavis ville gjort: vi har gått (relativt) grundig til verks og kartlagt lønnsnivåene i arbeidsutvalgene ved Oslos største utdanningsinstitusjoner.
Gud, hvor godt lønner det seg, egentlig?
Først litt kontekst: I sitt innlegg skriver Reitbakken at «Arbeidsutvalget (AU) i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO) ser jeg stort sett kun på dass. Men, Gud, hvor godt det lønner seg».
Han sammenligner AU-medlemmenes lønnede stillinger med studenter som sliter seg gjennom lange skift på studentbaren U1, eller holder liv i programutvalg med vaffelsteking og foredragsholding, helt uten å få betalt for innsatsen. Videre skriver han også at «Sentralt i frivilligheten bør kanskje være at frivilligheten er frivillig?».
Rezvan, som har det øverste ansvaret i AU ved UiO, svarer Reitbakken med å poengtere at Studentparlamentet ved UiO aldri har påstått å være en frivillig organisasjon. Han skriver videre at organisasjonene Reitbakken viser til, ikke mottar støtte fra Velferdstinget og at sammenligningen hans dermed blir skjev.
«Dette er fulltidsverv hvor jeg som helt vanlig student setter studier og livet på pause i ett år. Den «absurde» lønna du peker på ligger fortsatt godt under medianinntekten i Norge (...)», skriver Rezvan.
Så hvem har rett? Vi har spurt arbeidsutvalgene ved de fire største utdanningsinstitusjonene i Oslo, UiO, Oslomet, Høyskolen Kristiania (HK) og Handelshøyskolen BI hva de tjener. Her kommer en oversikt.
Godt under medianen
Hvor: Universitetet i Oslo
Årslønn leder: 389.029 kroner (minimum)
Årslønn øvrige ansatte (fem i 100 prosent stilling): 380.718 kroner (minimum)
I en e-post til Universitas opplyser Rezvan at lønnen i AU ved UiO er vedtektsfestet. Der står det at «Arbeidsutvalgets leder honoreres med minimum kroner 389.029 i året per 1. januar 2025».
Tar vi utgangspunkt i at Rezvans lønn faktisk ligger på dette minimumet, har han helt rett i at lønnen hans er under medianinntekten i Norge. Og det med god margin.
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) lå medianinntekten i 2024 på 509.000 kroner etter skatt. Altså 119.971 kroner mer enn AU-lederens årslønn, og da før staten har fått sin del av kaka.
De fem resterende AU-medlemmene må nøye seg med «minimum kroner 380.718 i året». Også det et godt stykke under medianen, altså inntekten til personen som befinner seg midt i rekken om du sorterer alle nordmenn fra rikest til blakkest.
Samtidig kommer det fram i budsjettet at AU-medlemmene får dekket kantinekostnader til deres egen felleslunsjordning. Ordningen beskriver de som «et personaltiltak for å styrke arbeidsmiljø, og er å regne som et rimelig velferdstiltak».
Med dagens dagligvarepriser tatt i betraktning er jo dette en ganske god deal. Det hadde blitt dyrt å spise sine egne medbrakte brødskiver med svett ost hver dag i et helt år.
AU-lønnstoppen
Hvor: Oslomet
Årslønn leder: 437.000 kroner
Årslønn øvrige ansatte (tre i 100 prosent stilling): 415.000 kroner
Av tallene Universitas har fått inn, er det Oslomet som kan krones til den ubestridte AU-lønnsvinneren.
AU-lederen her tjener 437.000 kroner i året, og kan dermed smykke seg med tittelen Oslos best betalte studentpolitiker i denne kåringen.
Også lønnen til de øvrige ansatte ligger godt over nivået ved både UiO og Kristiania. Så dersom du har en drøm om å tjene best mulig penger på studentpolitikk, kan det virke som at Oslomet er stedet å satse på.
Nesten over fattigdomsgrensen
Hvor: Høyskolen Kristiania
Årslønn leder og nestleder: 350.000 kroner
Årslønn øvrige ansatte (tre i 40 prosent stilling): 160.000 kroner
Hos Kristiania finner vi oversiktens mest beskjedne lønnsslipper.
Leder og nestleder er ansatt i 100 prosent stilling med en årslønn på 350.000 kroner. Plotter man dette inn i Skatteetatens skattekalkulator, og legger til grunn at AU-lederne verken er gift eller tilfeldigvis trukket som vinner i Jens Stoltenbergs skattelotteri, sitter de igjen med rundt 288.000 kroner etter skatt.
Ifølge SSBs tall fra 2024 ligger lavinntektsgrensen for enslige på 305.400 kroner i året.
Ja, du leste riktig. Lederlønnen i Kristianias arbeidsutvalg havner altså under lavinntektsgrensen.
Det plasserer dem i samme båt som en betydelig andel av Oslos studentmasse. En vesentlig forskjell er riktignok at AU-lederne har tatt permisjon fra studiene og dermed faktisk telles med i statistikken over lavtlønnede. I motsetning til studenter flest, som unntas denne statistikken.
Deler ikke lønnskostnader
Hvor: Handelshøyskolen BI
Årslønn leder: ???
Årslønn øvrige ansatte (tre i 100 prosent stilling) : ???
«Vi deler dessverre ikke lønnskostnadene til våre ansatte.».
Det var svaret Universitas fikk av Ronja Haugstad Larsen, General Manager i arbeidsutvalget til studentforeningen BISO, på en e-post med spørsmål om hva deres ansatte tjener.
Men de er likevel mulig å få en liten indikator på hva slags goder BISO-ansatte får.
De har nemlig nylig lyst ut en stilling for rollen som administrasjonsleder, hvor de kan friste med en rekke fordeler. Denne posisjonen er teknisk sett ikke en del av AU, men skal fungere som en rådgiver og støttespiller for dem.
De kan blant annet friste med konkurransedyktige betingelser, mulighet for hjemmekontor, betalt trening og forsikringer, samt 50 prosent på videreutdanning hos BI.
Dersom det er en mastergrad de mener med videreutdanning, vil det kunne være penger å spare. Betaler man fullpris ligger en standard studieavgift for et masterprogram på BI på 110.700 kroner per år for interne søkere, altså søkere som allerede har fullført en bachelorgrad hos BI.
Konklusjon?
Nå vet du i alle fall hva de fleste AU-medlemmene i Oslo tjener.
Så kan du selv avgjøre om du synes det er hårreisende sløsing, helt rimelig kompensasjon, eller bare et bevis på at studentdemokratiet er et sted hvor man ofrer et år av livet for å sende e-poster og diskutere møtestruktur.
