Samtykkelov
Samtykkeloven: fordi det ikke bør være pulsklokkers oppgave å bevise voldtekt
Høiby-saken viser et paradoks i norsk voldtektslovgivning: Hvorfor vurderes søvn og bevisstløshet – men ikke samtykke?
Høiby-saken har preget mediebildet i mange måneder.. Ett av tiltalepunktene mot Høiby er voldtekt. I den forbindelse har søvnekspert Ståle Pallesen vært innkalt for å belyse hvorvidt de fornærmede sov. Det rettslige bevistemaet var om kvinnene var bevisstløse da den seksuelle omgangen med Høiby fant sted. Samtidig trådte den nye samtykkeloven i kraft sommeren 2025. Hvorfor er det da ikke et spørsmål om samtykke i Høiby-saken?
Grunnen er at straffebestemmelser ikke har tilbakevirkende kraft. Det vil si at det er det gamle regelverket man må forholde seg til i voldtektsvurderingene i Høiby-saken. Det store fokuset på søvn i Høiby-saken illustrerer godt hvordan bestemmelsen ikke samsvarer med den alminnelige oppfatningen av hva som er voldtekt.
Etter den gamle straffeloven § 291 kunne man kun straffes for voldtekt dersom den seksuelle omgangen enten inkluderte «vold eller truende atferd», eller hvis den utsatte var «bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen». Dette betyr i praksis at dersom offeret forholdt seg passiv på grunn av frykt, gråt, eller ropte «stopp» er ikke dette noe som anerkjennes som voldtekt etter den gamle voldtektsbestemmelsen.
Høiby-saken derimot illustrerer at det ikke nødvendigvis er nok at den utsatte har vært ruset og inn og ut av søvn for å dømmes etter den gamle voldtektsparagrafen under vilkåret om bevisstløshet.
Loven som den er i dag, er derimot bygd på en samtykkebasert løsning. Bestemmelsen skal nå ta høyde for at kun «ja betyr ja», som i praksis handler om at det er den aktive part sin oppgave å forsikre seg om at også den andre ønsker å delta. Samtidig reflekterer bestemmelsen at «nei betyr nei», ved at det vil virke straffeskjerpende dersom fornærmede gir uttrykk for å ikke ønske den seksuelle omgangen.
Bevissituasjonen i voldtektssaker er kompleks. Den nye samtykkeloven vil ikke endre det faktum at det i de fleste tilfeller kun er to personer til stede når handlingen finner sted. Men når statistikken viser at vold mot kvinner og voldtekt er et stadig økende samfunnsproblem, skulle det bare mangle at straffebestemmelsen om voldtekt har en definisjon som er i tråd med den alminnelige rettsoppfatningen.
Høiby-saken er likevel en av mange voldtektssaker som fortsatt må vurderes etter den gamle straffebestemmelsen på grunn av at hendelsene skjedde før lovendringen trådte i kraft.
Men den nye samtykkeloven vil forhåpentligvis ha en forebyggende effekt og tydeliggjøre at det å ta seg til rette uten hensyn til den andre parten ikke er greit. Vi i JURK mener det ikke er pulsklokker og søvneksperter sin oppgave å bevise at voldtekt har funnet sted. Samtykkeloven er et steg i riktig retning.
