Statsbudsjettet
Vil kutte i rettshjelp:
Frykter for rettssikkerheten
Studentdrevne rettshjelpstiltak frykter at regjeringens budsjettforslag truer rettssikkerheten til klientene sine. Neida, mener regjeringen.
Til neste års statsbudsjett foreslår regjeringen å kutte rundt en femtedel av potten til tilskudd for spesielle rettshjelpstiltak. De studentdrevne tiltakene Jussbuss og Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) har siden syttitallet gitt utsatte i samfunnet gratis rettshjelp innen blant annet fengselsrett og familierett. Får regjeringen det som de vil, går de nå en usikker skjebne i møte.
– Det hadde vært skikkelig trist om nå er tiden vi ikke skal klare å holde i den driften vi har klart å holde i i så mange år.
Det sier daglig leder i JURK, Susan Arulanantham. Hun fremhever at studenttiltakene har røtter i samme bevegelse, som i over femti år har kjempet for tilgangen på fri rettshjelp.
Driftsinnskrenkninger
Daglig leder i Jussbuss, Jacob Anker Eide, frykter at forslaget går ut over rettssikkerheten til klientene deres. For om forslaget vedtas, må både JURK og Jussbuss gjennom driftsinnskrenkninger. Blant annet ser de for seg å måtte ha sommerstengt. Eide synes det er uheldig, og løfter frem at de trengs året rundt.
– De siste par somrene har Jussbuss sitt saksinntak ligget på rett rundt 800 henvendelser i uka, altså rundt 100 henvendelser per dag igjennom sommermånedene.
De ser også for seg å måtte kutte ut oppsøkende virksomhet, der de når ut til vanskeligstilte, hvilket Arulanantham mener særlig rammer minoritetskvinner og innsatte i fengsel. Men hun vet ikke om det holder.
– Selv om vi holder stengt over sommeren og reduserer vår oppsøkende virksomhet til null, hadde vi nok fortsatt gått i minus.
Hun sier at lønn er den eneste betydelige faste utgiften, og synes den er vanskelig å kutte i. Heller ikke Eide tror lønna bør nedjusteres.
– Studentene får betalt for omtrent tretti prosent av den tiden de jobber, jobber sytti prosent frivillig og tar opp lån.
Han mener studentene allerede har en stor økonomisk byrde, og påpeker at studentene som driver studenrettstiltakene til sammen låner rundt seks millioner årlig for å finansiere sitt bidrag til rettsstaten.
Ny rettshjelpslov
Ifølge regjeringen gjør endringer i rettshjelpsloven at tilbudet på rettshjelp blir like bra til tross for kuttet. Jussbuss og JURK er uenige. Eide viser til at lovendringene så vidt påvirker dem.
– Jussbuss vil i beste fall miste kanskje tre prosent av klientene, men miste tjuetre prosent av finansieringen, som er et åpenbart misforhold.
Blant lovendringene regjeringen viser til, er en utvidelse av saksområdene som omfattes. Men ifølge Arulanantham har det begrenset verdi for JURKs og Jussbuss’ klienter.
– Hele poenget med hvilke saksområder vi tar, er at vi tar saker som ikke faller inn under fri rettshjelps-ordningen.
De får støtte av professor emeritus ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Oslo Kristian Andenæs, som lenge har vært forbundet med Jussbuss, og nå er styreleder i Gatejuristen Tromsø, som også rammes av kuttet.
Han forteller at tiltakene dekker områder det ikke finnes dekning for ellers, og anklager departementet for synsing.
– De er veldig flinke til å komme med påstander uten at de har empirisk dekning for det.
De er veldig flinke til å komme med påstander uten at de har empirisk dekning for det.
Også professor Marte Kjørven er enig, som fremhever betydningen tiltakene har i svindelsaker: «saker om ID-misbruk utløser ikke rett til rettshjelp etter de nye (eller gamle) reglene i rettshjelpsloven».
Helt krise
Faglig ansvarlig for Jussbuss ved UiO, Anders Løvlie, sier at lovendringene knapt kan frigjøre kapasitet, og at regjeringen da ikke har utvidet, «men isteden omfordelt tilbudet ved å ta fra en svakerestilt gruppe og gi til en annen». Han forventer at regjeringens støttepartier vil se forbi argumentasjonen.
Universitas har vært i kontakt med regjeringens støttepartier på Stortinget. Rødt, SV og MDG er enige i at det er galt å kutte i støtten til rettshjelpstiltak. Stortingsrepresentant for MDG, Julie E. Stuestøl, sier at lovendringene ikke kompenserer for tilskuddskuttene og at forslaget innebærer «et løftebrudd fra AP som har programfestet styrking av rettshjelpstiltakene».
Justispolitisk talsperson i SV, Mirell Høyer-Berntsen kaller forslaget «helt krise», og utdyper: «Rettshjelpstiltakene har allerede knappe ressurser, og kuttet gjør at færre vil få den rettslige hjelpen de trenger».
Som svar på kritikken sier statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) at: «Arbeiderpartiregjeringen prioriterer rettssikkerheten i Norge», og gjengir at rettshjelpstilbudet ikke svekkes av kuttet. Universitas har gjentatte ganger forsøkt å få svar på hvordan regjeringen kan fastholde dette, men det har de ikke villet svare på.
Øyner håp
Arulanantham i JURK er glad for at det finnes politisk støtte for rettshjelpstiltakene, men synes det er synd at avklaring først vil komme etter budsjettforhandlingene.
– Det er ikke bra økonomistyring av oss å legge til grunn at kuttet blir reversert. Men håper jo veldig at de andre partiene vil jobbe for å omgjøre kuttet.
Det er ikke god økonomistyring av oss å legge til grunn at kuttet blir reversert.
Eide i Jussbuss er takknemlig for at noen tar problemet på alvor, og krysser fingrene for budsjettforhandlingene.
– Vi håper det er politisk vilje til å forhandle opp potten, nettopp for å sikre rettssikkerheten til gruppene Jussbuss og JURK jobber mot.
