Vendte ryggen til appellant under 8. mars-markeringen

8. mars forrige uke samlet tusenvis seg på Youngstorget i Oslo sentrum for å markere kvinnedagen. Men da den svenske forfatteren Kajsa Ekis Ekman inntok talerstolen som appellant, snudde stemningen i deler av publikum. Flere vendte ryggen til scenen. Noen hoiet og ropte slagord. Først etter hun gikk av scenen, snudde tilskuerne seg rundt igjen.

Motstand mot appellant

– Ekmans meninger er helt i strid med hva vi i Grønn Ungdom mener er kvinnekamp. Derfor valgte vi å snu oss under appellen, forteller lederen i Grønn Ungdom (GU) Henriette Sjursen-Eriksen (20) til Universitas. 

Den svenske forfatteren har tidligere markert seg med kritikk av surrogati, sexarbeide og en ikke-binær kjønnsforståelse. Det kommer blant annet frem i Ekmans bok Om könets existens – tankar om den nya synen på kön, der hun skriver at «en kvinne ikke er noe annet enn ordet for den gruppen av mennesker som fødes med xx-kromosomer og eggceller».

GU-lederen var en av de mange frammøtte som protesterte mot at Ekman fikk tale. 

Sammen med Grønn Ungdom holdt hun transflagg med teksten «Transkamp er kvinnekamp» i været under Ekmans appell, etter oppfordring fra foreningen FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Det var de ikke alene om. Transflagget kunne skimtes over store deler av Youngstorget. 

Som Universitas skrev i forrige uke, var det stort for mange at parolen «Feminisme mot fascisme: Transkamp er kvinnekamp» ble vedtatt under årets parolemøte.

– Å inkludere transpersoner i kvinnekampen er en videreutvikling av den. Transpersoner er en av de mest stigmatiserte gruppene i samfunnet. Selvfølgelig skal alle som kjemper for likestilling kjempe for deres rettigheter, sier Sjursen-Eriksen.

– Et slag i trynet 

Selv om Ekmans appell i hovedsak handlet om motstand mot surrogati, var det særlig hennes syn på kjønn mange i publikum reagerte på.

Ifølge Sjursen-Eriksen virker invitasjonen av Ekman som appellant ødeleggende for kvinnekampen: 

– Det viktigste for transpersoner er jo å bli akseptert og anerkjent. Det gjør ikke Kajsa Ekman.

– Kan det være problematisk å protestere mot en tale som strengt tatt ikke handlet om transpersoner? 

– Nei. Hun er mest kjent for å være transfobisk. Det oppleves som et slag i trynet for alle som har kjempet for parolen «transkamp er kvinnekamp» når man inviterer en så omstridt person. Hun antydet dessuten i talen at betegnelsen «kvinne» er i ferd med å utviskes. 

Også for student Filippa Hirsch Steffens (23) var det viktig å vise solidaritet med transkvinner ved å snu seg om under appellen.

– Signaleffekten av å invitere en anti-transperson til en feiring av kvinners rettigheter, sier sitt om 8. marskomitéens arbeidsutvalgs´ retning og syn på saken.

Universitas har lagt frem kritikken fra Sjursen-Eriksen og Steffens for Kajsa Ekis Ekman. Hun ønsker ikke å kommentere kritikken. 

Strid i kvinnebevegelsen

Både Sjursen-Eriksen og Steffens reagerer på det de kaller et «radikalfeministisk preg» på utvalgets valg av appellanter. Med «radikalfeminisme» sikter de til en retning innen feminismen som legger vekt på biologisk kjønn som grunnlaget for kvinners undertrykkelse, og som ofte er kritisk til å inkludere transkvinner i kategorien «kvinne».

På spørsmål om hun kan se noen argumenter for et slikt syn, er Steffens svar klart:

– Nei. Å løfte rettighetene til transpersoner vil styrke kvinnekampen. Vi trenger ikke færre allierte i kvinnekampen, vi trenger flere som jobber mot diskriminerende strukturer. 

Begge støtter det de omtaler som en mer «inkluderende kvinnebevegelse», der også transpersoner og andre kjønnsminoriteter inngår i kampen for likestilling.

– Diskriminering skiller ikke mellom hvorvidt du er født biologisk kvinne eller transkvinne, mener Steffens. 

Hun frykter at transpersoner vil marginaliseres ytterligere dersom de ikke inkluderes i kvinnekampen. 

– Når man endelig har fått gjennomslag for en bredere parole, er det veldig merkelig at de inviterer en som står for det motsatte. Det kan virke som om utvalget ser bort fra flertallet som vedtok parolen.

Reagerer på sen annonsering

Først to dager før markeringen ble det annonsert at Ekman var blant appellantene.

– Det kan virke utspekulert, mener Steffens. 

Hun mener tidligere annonsering kunne gitt mer rom for kritikk i forkant.

– Det er så mange andre som kunne snakket i stedet for henne. 

Aurora Wibe Limkjær (24) var også blant dem som vendte ryggen til under Ekmans appell. Hun mener arrangementet burde hatt en mindre polariserende profil. 

– Jeg synes det er rart at man bruker 8. mars-appellene på feministiske temaer som oppleves kontroversielle fremfor samlende. Sånn har det vært i mange år. Den feministiske bevegelsen som helhet består av mange forskjellige retninger, men det viktigste er hva som holder oss sammen. 

Steile fronter på parolemøtene 

Universitas skrev forrige uke at det over flere år er blitt rapportert om en lite inkluderende tone overfor kjønnsminoriteter under parolemøtene i forkant av markeringen.

Selv om parolen “Transkamp er kvinnekamp” fikk gjennomslag på årets parolemøte, bar møtet preg av en radikalfeministisk tone og steile fronter også denne gang, hevder GU-lederen. 

Hun peker på at transpersoner som har deltatt under møtene har opplevd å bli møtt med feilkjønning og manglende stemmerett. 

– Feilkjønning betyr å bli omtalt med feil pronomen. Det er ganske ekstremt når det kommer fra den frigjørelsesbevegelsen som kvinnekampen er. Når vi skal være likestilte, er det utrolig snevert å tenke at det kun skal gjelde cis-kvinner, sier Sjursen-Eriksen. 

Som følge av dette har hun latt være med å oppfordre medlemmene av Grønn Ungdom til å delta på parolemøtene.

– Det er utrolig trist at det er så mange som kvier seg for å dra. Mange transkvinner har kjempet for å få plass i feministmiljøet i Oslo. Det er ikke gitt at man orker å ta den kampen. 

Avviser kritikken

8. mars-utvalget avviser kritikken av kulturen på parolemøtene.

«Det må være snakk om ulike virkelighetsoppfatninger», skriver representant for Fellesforbundet, Ayat Saeid, på vegne av utvalget i en e-post til Universitas. Hun mener det er uheldig at kritikken av møtet først kommer nå:

«8.mars-komitéen i Oslo drives på dugnad og jobber kontinuerlig med åpenhet. Dette er veldig synlig på komitémøtene for dem som er engasjert i kvinnekamp i Oslo gjennom hele året – ikke bare når man ønsker å krangle og svartmale kvinnebevegelsen på parolemøtet».

Saied opplyser at Ekman ble invitert på grunn av sin kunnskap om surrogati, og at appellen ble lest gjennom på forhånd for å sikre at den handlet om surrogati og menneskehandel. 

Samtidig mener hun at kritikken gir et skjevt bilde av arbeidet i komiteen: 

«Hvis det er et genuint ønske om en samla markering, er det rart at de utelukkende engasjerer seg for å kjefte på oss og tilegne oss meninger, uten interesse for dialog og med et krav om full ideologisk renhet». 

Oppslaget som annonserte Ekmans appell er nå slettet fra 8. mars-arrangementets Facebook-side. Utvalget har ikke ønsket å kommentere hvorfor.

Fortsatt splittet før kvinnedagen

Høyrebølgens kvinner: – Guttene har vært høylytte

– Det er skikkelig vanskelig å være student på Oslomet