Fortsatt splittet før kvinnedagen: 
– Debatten har på ingen måte stilnet

– Det er på ingen måte første gang man har en parole for transrettigheter i 8. mars-toget i Oslo, forteller Marianne Gulli. Hen er leder for FRI – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold i Oslo og Viken.

Likevel oppleves det for mange stort at parolen «Feminisme mot fascisme: Transkamp er kvinnekamp» ble vedtatt i årets parolemøte.

Transrettigheter i kvinnebevegelsen

Henriette Reierson Johnstone (26), leder i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), mener det er viktig å inkludere transkvinner i kvinnebevegelsen. 

– Transkvinners rettigheter presses ikke bare i retorikken, men de angripes i praksis. Det er ikke bare en kjip «kulturdebatt» som blir ført, men et direkte inngrep i folks liv, sier Johnstone. 

Hun ser på det som en selvfølge å gå i 8. mars-toget årlig, men deltok i år på parolemøtet for første gang. 

– Den internasjonale kvinnedagen er en kampdag, og for meg er det derfor viktig å også delta i de demokratiske prosessene som former den, sier Johnstone.

Én kamp, to tog

I 2022 førte en splittelse i kvinnebevegelsen i Oslo til at det ble organisert to 8. mars-tog. Hovedtoget blir arrangert av 8. mars-komiteen. Organisasjonen Inkluderende feminisme-initiativet (IFI) har arrangert den alternative markeringen kalt Inkluderende 8. mars siden 2022. 

Styreleder Marianne Støle-Nilsen forteller at de ønsker å arrangere trygge, interseksjonelle arrangementer.

«Parolemøtene til 8. mars-komiteen har gått hardt for seg. Her har spesielt sexarbeidere og transpersoner opplevd det utrygt,» skriver Støle-Nilsen i en e-post til Universitas.

«I stedet for å delta på premisser vi mener er uholdbare, bruker vi heller energien vår på å lage egne arrangementer.» 

Gulli fra FRI forteller på sin side om en positiv opplevelse av hovedtogets parolemøte i år.

– Det var folk fra veldig ulike organisasjoner og politiske miljøer, med en enighet om verdiene av 8. mars, sier Gulli. 

Transkamp som kvinnekamp

FRI-lederen påpeker likevel at de tidligere møtene har vært opplevd som veldig krevende. Gulli forteller om argumentasjon som har angrepet enkeltpersoner og gått etter transpersoners eksistens. 

Det å forsvare transkvinners rettigheter er ikke et sidespor i en feministisk kamp, mener hen. 

– Det handler om retten til egen autonomi og kroppslig selvbestemmelse, noe som er selve kjernen av kvinnekampen.

Kvinnegruppa Ottar og Kvinnefronten har tidligere fått kritikk for å ha paroler i toget som opplevdes som transfiendtlige, men har begge endret definisjonen sin av kvinner til å inkludere transkvinner. 

Den radikalfeministiske kvinneorganisasjonen Kvinneaktivistene er fortsatt kritiske. 

«8. mars er en kampdag for kvinners rettigheter, ikke alle andre saker,» svarer Kvinneaktivistene Oslo i en e-post til Universitas om parolen. 

De skriver videre at sentrale kvinnepolitiske paroler som parolen til forsvar for sexkjøpsloven ble forsøkt erstattet med transparoler.

«Tydeligere bevis på at dette er krefter som er i utakt med kvinneorganisasjonene og ikke kjemper for kvinners interesser, skal man lete lenge etter,» skriver organisasjonen. De ønsket ikke å stille med navn i avisen. 

Gulli, som selv deltok som observatør på parolemøte, vektlegger at ingen forsøker å kuppe kvinnekampen.

– Å forsøke å utdefinere en gruppe kvinner fra 8.mars er splittende og autoritært, mener FRI-lederen og legger til:

– Argumentasjon som går på bekostning av transkvinner har fascistiske undertoner selv når det kommer fra et tilsynelatende feministisk ståsted.

Kvinneaktivistene svarer følgende:

«Å brunskvette alle som påpeker interessekonflikter mellom kvinnekamp og transkrav, hindrer viktige diskusjoner. Det er for eksempel ikke i kvinners interesse at transkvinner inkluderes i kvinneklassen i idrett.»

Kvinnekamp som venstresidens politiske prosjekt

Den offisielle markeringen av kvinnedagen har også møtt kritikk fra høyresiden.

– Det er ingen tvil om at 8. mars historisk er et venstresideprosjekt, på samme måte som fagbevegelsen og arbeiderkamp har vært det, sier Gulli. Hen påpeker likevel at 8. mars-toget er åpent for folk med ulike politiske ståsted. 

I år deltar Unge Høyre i toget, noe de ikke har tradisjon for å gjøre. Leder i Oslo Unge Høyre Elisabeth Hekneby (22) forteller at de ikke alltid har blitt tatt like godt imot.

I år vil Unge Høyre likevel gå i toget fordi de mener det er viktig å feire dagen, uavhengig av parti og politiske meninger, forteller Hekneby. 

– Hvordan stiller Oslo Unge Høyre seg til parolen «Transkamp er kvinnekamp»?

– Oslo Unge Høyre har nok medlemmer som er både uenige og enige med parolens budskap, svarer Hekneby og legger til at det er bra med stor takhøyde i det politiske Norge med plass til ulike meninger. 

Johnstone fra SAIH påpeker også at uenighet er en helt naturlig del av kvinnekampen. 

– Det avgjørende er ikke at uenighet finnes, men om vi klarer å stå samlet når grunnleggende rettigheter utfordres.

SAIH-lederen trekker også frem hovedparolen «Si navnet hennes - Tamima. Ingen flere liv tapt til muslimhat og rasisme» som viktig i årets tog. 

– Når en bred kvinnebevegelse løfter kampen mot muslimhat og samtidig slår fast at transkamp er kvinnekamp, viser det hvilken retning vi velger. En inkluderende, antirasistisk og antifascistisk feminisme, avslutter hun.