Klima
– Det siste verden trenger er mer olje og gass
Etter at regjeringen varslet ny storstilt oljeleting, retter Den grønne studentbevegelse kritikk mot Equinors rolle i akademia. De mener universitetene bidrar til å legitimere oljeutvinning
Publisert
Akademiaavtalen mellom norske universiteter og Equinor møter igjen hard skyts fra miljøbevegelsen. Debatten har blusset opp igjen etter at regjeringen nylig annonserte leting etter olje på 70 nye områder.
– Vi syns det er utrolig rart at Equinor får en så stor tilstedeværelse og at universitetene ikke stiller noen krav til selskapet, og ikke problematiserer det, sier Gina Gylver (25).
Hun er jusstudent ved Universitetet i Oslo (UiO) og er sammen med samfunnsøkonomistudent Julia Giæver (27) to av initiativtakerne bak Den grønne studentbevegelse. Studentbevegelsen arbeider med å bryte båndene mellom oljeselskaper og akademia.
NTNU: Samarbeid er fritt
– Det er ikke radikalt å si nei til oljespons i 2026, sier Gylver.
Studentbevegelsen er kritisk til at Equinor gjennom Akademiaavtalen får tilstedeværelse med bedriftspresentasjoner og rekruttering av studenter.
– Man gir Equinor og videre oljeleting et slags godkjentstempel. Det er farlig for omstillingsdebatten, fordi den vil stoppe helt opp, legger Giæver til.
Equinor er spesielt mye tilstede på campus på NTNU i Trondheim, gjennom blant annet spons, case-konkurranser og professor II-stillinger.
– Det vil si at Equinor-forskere foreleser på NTNU samtidig som de jobber i Equinor, og veileder studenter, forklarer Gylver.
Prorektor ved NTNU Monica Rolfsen understreker at omstilling fra fossil energi både er krevende og nødvendig.
«Institusjonen skal og kan ikke bestemme hva den enkelte forsker eller student finner riktig å gjøre. Universitetet har stor takhøyde for faglige diskusjoner med aktører og forskere utenfor vårt eget universitet. Både for å forstå, utfordre og bidra med løsninger,» skriver hun i en e-post til Universitas.
«Studenter og forskere som på et vitenskapelig grunnlag ønsker å samarbeide med Equinor står fritt til å gjøre det.»
Frem til 2022 var et av kravene i akademiaavtalen at universitetene skulle sørge for god omtale av Equinor.
Pressetalsperson for Equinor Ola Morten Aanestad skriver til Universitas:
«Vår støtte til akademia er i tråd med nasjonale målsetninger om å stimulere interesse for vitenskap og realfag som det er behov for både innen petroleumsfag og fornybar energi – og mange andre samfunnsområder.»
Behov for bredt samarbeid
Studentbevegelsen er ikke den eneste som har stilt seg kritisk til avtalen. I 2022 opprettet Framtiden i våre hender en underskriftskampanje mot at UiO skal inngå akademiaavtalen på nytt i 2029, etter at den utløper i 2028.
Prorektor for forskning ved UiO Bjørn Jamtveit forteller til Universitas at han anerkjenner utfordringene studentbevegelsen peker på.
Det er en pragmatisk holdning vi har, men vi tenker at oppsidene er større
– Det er pragmatisk holdning vi har, men vi tenker at oppsidene er større. For å si det enkelt, hvordan skal vi klare å hanskes med storskalas CO2-lagring uten hjelp fra energiselskapene? spør han.
– Det ser vanskelig ut. Nå blander ikke Equinor seg noe inn i eiendomsrett eller hva vi forsker på.
Prorektoren forteller videre at UiO sitt forhold til Equinor har endret seg over tid.
– De var mye nærmere oss før enn de er nå. Nå er det bare akademiaavtalene, egentlig, og det er nesten ikke oljeforskning hos oss lenger.
– På 80-tallet husker jeg at de ti beste geologistudentene, basert på karakterene vi hadde fått, fikk 10.000 kroner i cash hver fra et av oljeselskapene, trolig Statoil, hevder han.
Sterk kritikk mot oljeleting
Den grønne studentbevegelse er også imot avgjørelsen om å begynne med oljeleting i 2026.
– Vi vet at verden allerede har funnet mer olje og gass enn det vi kan forbrenne, dersom vi skal nå de livsviktige klimamålene og holde oppvarmingen under et kritisk nivå, sier Gylver.
– Det at regjeringen, som har «trygghet for framtida» som sitt slagord, tar et slikt valg i 2026, sier noe om at de verken forstår ansvaret sitt eller alvoret i situasjonen vi står i.
Giæver utdyper:
Vi vet at olje og gass tar slutt en dag
– Regjeringen satser ikke på den teknologien vi trenger for å omstille oss. Det burde vi gjøre nå, for vi vet at olje og gass tar slutt en dag. Studentene skal stå i dette arbeidslivet i fremtiden, og fortjener forutsigbare arbeidsplasser.
Statssekretær i Energidepartementet Snorre Erichsen Skjevrak (Ap) understreker at olje og gass fra norsk sokkel er betydelig for å holde strømpriser nede og for å unngå forverret energikrise i Europa.
«Norge støtter fullt opp om klimamålene og en ergiomstillingen, men det er ikke gjort i en håndvending. Energisystemet vårt er en helhet og hele regnestykket må gå opp»
«Energiomstillingen vil ta tid, og EU-landene trenger levelige energipriser og forsyningssikkerhet gjennom omstillingen. Det skal Norge bidra til.»
Et håp om endring
For Giæver og Gylver er ikke alt håp ute, til tross for motstand.
– For å slutte litt håpefullt: En god stund var tobakk veldig stuereint. På 60-tallet så hadde det kanskje vært helt greit å bli sponset av tobakksindustrien. Så har det skjedd en holdningsendring der vi har skjønt at det er skadelig, sier Giæver og avslutter:
– Vi er i gang, og håper virkelig at den samme holdningsendringen vil gjelde olje og gass.
