Klimaministeren:
– Regjeringen har ikke commitment issues

– Jeg syntes ikke regjeringen har commitment issues, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. 

Regjeringen har høstet kritikk fra ulike fronter etter fremleggingen av statsbudsjettet 2026. Regjeringens støttepartier SV og MDG har nylig trukket seg fra forhandlingene om statsbudsjettene, da de mener forslaget til statsbudsjettet kom til å øke klimautslippene i Norge. Universitas’ lederartikkel i forrige uke kritiserer regjeringen for manglende ansvar på klimatoppmøtet. Andreas Bjelland Eriksen er uenig med kritikken.

– Hvis du så på hvilke land som var de mest progressive stemmene i Belém, så mener jeg at Norge absolutt var en del av dem. Vi var et av få land som var med å forplikte oss til helt konkrete ting gjennom for eksempel regnskogssatsingen til Brasil. 

Bjelland Eriksen peker på at flere av landene som stilte ultimatum godtok til slutt en tekst uten et veikart for omstilling bort fra fossile brensler.

– Det betyr at ultimatumene som landene stilte ikke var reelle ultimatumer i praksis. Det mener jeg er en ganske farlig utvikling i klimapolitikken, sier Bjelland Eriksen.

– Kunstig debatt

I april 2025 la klima- og miljøministeren frem en plan der han foreslo å skjerpe klimamålene til Norge fra 50-55 prosent innen 2030, til 70-75 prosent innen 2035.

– Du lovet 70-75 prosent utslippskutt innen 2035, er det realistisk hvis vi fortsetter oljeletingen vi har i dag?

– Anslaget nå viser at vi er på vei mot 66 prosent utslippskutt i 2035. 66 prosent er ikke veldig langt unna 70, men vi må likevel fremme mer klimapolitikk i årene som kommer. 

– Er dere fornøyd med det?

– Vi er jo ikke fornøyd med å ligge på 66, for det er ikke 70 som vi har meldt inn som mål til FN, så selvfølgelig skal vi få på plass mer klimaomstilling.

– Er det realistisk om man ikke skal røre oljepolitikken?

– Noen ganger har vi en litt kunstig debatt om oljenæringen i Norge. Fremskrivningen til Sokkeldirektoratet viser at olje- og gassproduksjonen i Norge kommer til å falle ganske brått på 2030-tallet. Store og gamle produksjonsfelt blir borte, og vi må omstille oss. Man kan like det eller ei, men det er en realitet Norge er nødt til å ta inn over seg. Det må også olje- og gassprodusentene forholde seg til. 

FNs generalsekretær Antonio Guterres har bedt verdens land slutte å lete etter mer fossilt energi. Bjelland Eriksen er ikke i tvil om at Norge fremdeles tar FN på alvor.

– Jeg er enig i at det er funnet mer olje og gass enn det vi kan forbrenne for å overholde målene i Parisavtalen. Guterres sier ikke noe om hvor de ressursene er, og hvilke ressurser vi skal eller ikke skal utvikle. 

Klima- og Miljøministeren påpeker at Norge er den eneste nettoeksportøren av olje og gass igjen i Europa. 

– Nesten all oljen vi produserer leveres til andre land. Det vi gjør i Norge må henge godt sammen med det som for eksempel skjer i Tyskland. 

Bekymret for jobbmarkedet

Julia Giæver (27) er initiativtaker til Den grønne studentbevegelsen. Det er en landsomfattende organisasjon som jobber for klimakamp på studentenes premisser, og har som mål å bruke makt til å stille klimakrav til fremtidige arbeidsgivere. Hun peker på at det kan mangle opp mot 115.000 arbeidstakere i grønne næringer for å nå klimamålene. Ifølge en rapport fra Oslo Economics er det behov for mer kunnskap i nye verdikjeder som karbonfangst- og lagring, havvind og batterier.

– Equinor er fortsatt den mest attraktive arbeidsplassen for norske studenter. Det er viktig å bruke studenters kompetanse i det grønne skiftet. 

Giæver lurer på hvordan regjeringen skal flytte kompetanse fra oljenæringen til omstilling.

– Jeg håper folk tenker på hvilken jobb de skal ha, og ikke bare hvilken lønn de kan få, selv om jeg skjønner at lønnen er viktig, svarer Bjelland Eriksen.

– I min første jobb var jeg veldig opptatt av at jeg skulle jobbe med fornybar energi. Da passet Norges vassdrags- og energidirektorat veldig godt som en arbeidsplass for meg. 

Bjelland Eriksen peker dessuten på at han kjenner mange som jobber i Equinor, og opplever at det er en jobb med mening.

– Om man er geolog, håper jeg man kan begynne å jobbe med karbonfangst og lagring. Det tror jeg er en spennende reise å kunne være med på, selv om det er en vanskelig en. Vi har fortsatt en økonomi der utslipp er mer lønnsomt enn å ikke slippe ut, sier Bjelland Eriksen. 

– Arrogant

Giæver mener ministeren er arrogant når han nevner lønn som faktor.

– For mange studenter gjelder det å få jobb eller ikke, heller enn lønn. Om man studerer Energi og miljø i Trondheim og utdanner seg til å bli ingeniør, så er det vanskelig å få jobb. Jeg syntes det er drøyt å be studenter velge grønne arbeidsplasser, men ikke å legge samme ansvar på staten.

Giæver sikter til at Equinor i februar 2025 kuttet i fornybarmål, og økte utsiktene for olje- og gass. Dette ble varslet i den årlige strategioppdateringen.

I en epost til Universitas, svarer Bjelland Eriksen kritikken fremført av Giæver. Han skriver at han ikke ber studenter velge grønne arbeidsplasser, men at studenter også må følge egne interesser i leting etter jobb.

«Heldigvis har vi et godt arbeidsmarked i Norge, hvor de fleste studenter får jobb raskt etter studiene. Etter hvert har det også blitt flere jobbmuligheter innen teknologi og grønn omstilling. Det er bra, og trolig en trend vi kommer til å se fortsette i årene som kommer», skriver Bjelland Eriksen.

Påstått løftebrudd om MVA-kutt

I valgkampen lovet Bjelland Eriksen sykollektivet Fæbrik at merverdiavgift (MVA) på reparasjoner og bruktvarer skulle kuttes. Dette er det ingen tegn til i forslaget til statsbudsjettet. Senere har de anklaget Bjelland Eriksen for løftebrudd. 

Eivind Trædal, sentralstyremedlem i Miljøpartiet de Grønne (MDG), stiller seg bak kritikken.

– Jeg hadde nettopp en saftig regning på reparasjon selv. Hvis man skal sørge for at folk ikke bruker og kaster, er det å gjøre det billig å reparere ting med lavthengende frukt. Det skal ikke være billigere å kjøpe nytt enn å reparere ting. Jeg tror mange synes den politikken er rar, og det er rart at ikke Arbeiderpartiet har funnet en løsning på det.

Klima- og miljøministeren understreker at det er lenge igjen av regjeringsperioden.

– Jeg ble spurt om jeg trodde vi kom til å klare det i løpet av denne fireårsperioden, og det sa jeg ja til. Det er en liten stund igjen av denne perioden. Jeg synes det er bra at både Fæbrik-damene og MDG er utålmodige. Dette handler som alt annet om prioriteringsspørsmål, men det er alltid vanskelig å få penger til ting på statsbudsjettet. 

– Elefanten i rommet

Trædal er uenig med Bjelland Eriksens påstand om at ultimatum er en farlig klimapolitikk. 

– Det som er farlig er å fortsette med fossil energi. Det sier alt om fossilbransjens makt at det går an å diskutere klimapolitikk internasjonalt uten å snakke om elefanten i rommet. Man kan ikke ha lest en side av en klimarapport uten å forstå at utfasing av fossil energi er selve poenget. 

– Norge er et oljeselskap med et land, ikke et land med et oljeselskap. Norge liker ikke implikasjonene av FNs klimaråds funn. Vi har mye penger, og ønsker ikke å rokke med Norges største industri, hevder Trædal.

Trædal har ikke full tillit til at Ap kommer til å nå målene om minst 75 prosent kutt innen 2035.

– Det skjer ikke med Aps plan. De har signalisert veldig tydelig at de vil tilbake til linjen om at vi skal betale oss fri gjennom kvotekjøp i utlandet, istedenfor i Norge. 

Trædal mener klimapolitikken eksemplifiserer signalene Ap sender til støttepartiene sine.

– Man må minne dem på at hverken Senterpartiet, Rødt eller MDG er lokallag i Ap.

Oppretter en omstillingskommisjon

Natt til onsdag kom regjeringen og de rødgrønne partiene omsider til enighet om statsbudsjettet for 2026. MDG fikk gjennomslag for at det skal opprettes en omstillingskommisjon. 

I en pressemelding beskriver partiet kommisjonen som en «strategi for sluttfasen for norsk oljeindustri». Statsminister Jonas Gahr Støre sier til NRK at han mener at det ikke er det.

I avtalen for statsbudsjettet står det at kommisjonen skal «vurdere ulike scenarier og tiltak for å bedre norsk økonomisk omstillingsevne, verdiskaping, næringsutvikling og konkurransekraft, hvor norsk sokkel framover går inn i en ny fase med avtakende olje- og gassproduksjon, samtidig med en økende fornybarandel i Europa på bekostning av fossil energibruk.»