Fant flere lovbrudd på UiO

På Det utdanningsvitenskapelige fakultet (UV) ved Universitetet i Oslo (UiO), var Arbeidstilsynet på besøk i juni. Der avdekket de brudd på flere sentrale regler som beskytter de ansattes arbeidsmiljø. Det viser et vedtak som Universitas har fått innsyn i.
Som følge av dette har Arbeidstilsynet vedtatt pålegg mot UiO om å styrke kartlegging, samt å iverksette tiltak eller utarbeide en plan, for å redusere psykososiale og organisatoriske risikofaktorer i arbeidsmiljøet.
Les hvilke regler Arbeidstilsynet anså brutt i faktaboksen til denne artikkelen.

Systematisk HMS-arbeid

Arbeidsmiljøloven krever at arbeidsmiljøet til enhver tid skal være «fullt forsvarlig». For å oppnå dette, stiller loven også krav til at arbeidsgiver må jobbe systematisk med de ansattes helse, miljø og sikkerhet (HMS), som blant annet innebærer å kartlegge HMS-relaterte farer og risikoer i virksomheten.
Ved tilsynet ble det funnet flere positive sider ved arbeidsmiljøet, men også utfordringer knyttet til blant annet det psykososiale. Det psykososiale arbeidsmiljøet handler om hvordan den ansatte har det på jobb, og det sosiale samspillet med kollegaer.
Arbeidstilsynet mener at UiO ikke har oppfylt sine plikter til å drive systematisk HMS-arbeid etter arbeidsmiljøloven, og konkluderer med at dette er en underliggende årsak til problemene med arbeidsmiljøet på instituttet.
I vedtaket forklarer Arbeidstilsynet at UiOs forsømmelser «innebærer at virksomheten ikke har tilstrekkelig grunnlag for å identifisere og håndtere risiko, og medfører dermed en økt sannsynlighet for at kravene til arbeidsmiljøet (...) ikke er oppfylt».
Av denne grunn vurderer arbeidstilsynet at universitetet også har brutt lovens krav til at arbeidsmiljøet skal være «fullt forsvarlig». 

Noe å strekke seg etter

Forskerforbundet, som er en av de største  fagforeningene ved UiO, skriver til Universitas over e-post at de mener det er positivt at Arbeidstilsynet kommer med tydelige råd og vedtak. Det er viktig at det settes søkelys på arbeidsmiljø, skriver de, og følger opp:
«Vår erfaring er at UiO enda har noe å strekke seg etter når det gjelder systematisk arbeid og konkrete planer for forbedring av arbeidsmiljø. UiO har tydeligvis ikke gode nok rutiner når det kommer til planlegging av tiltak og iverksetting av disse».
Forskerforbundet forklarer at de som tillitsvalgte ofte blir involvert først etter at problemer er oppstått, og derfor mener det er svært viktig at arbeidsgiver kommer i forkant.
De støtter Arbeidstilsynets krav om planer og tiltak, og ser frem til samarbeidet med å følge den opp, og «til en bred involvering av både tillitsvalgte, verneombud og ansatte i det videre arbeidet».
Avslutningsvis presiserer fagforeningen at UiO skal sikre de ansatte et forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, og at det gjelder over hele UiO.

Klager ikke

Fakultetsdirektør ved UV, Bård Kjos, svarer på vegne av UiO.
I en e-post til Universitas bekrefter han at vedtaket ikke vil påklages, og at fakultetet nå skal følge opp tiltakene ved å lage en risikovurdering og prioritert tiltaksplan.
«Begge deler vil skje med deltakelse av representanter for de ansatte, BHT, (bedriftshelsetjeneste, journ.anm.),  og vernetjenesten med støtte fra fakultetet.».
Kjos forteller at fakultetet både i 2022 og 2024 har gjennomført arbeidsmiljøundersøkelser med påfølgende oppfølgning av resultatene, hvor medarbeidere har vært involvert.
Ifølge Kjos ble arbeidsmiljølovens krav til virksomhetenes arbeid med det psykososiale arbeidsmiljøet tydeliggjort. Med dette som bakteppe fant tilsynet at det arbeidet som tidligere er gjort «ikke fullt ut imøtekommer lovens krav til risikovurderinger og prioriterte oppfølgningsplaner».
Avslutningsvis retter fakultetsdirektøren takknemlighet overfor UiO sentralt, som han mener i år har gjort et godt arbeid med å støtte fakultetene på dette arbeidet, og ser for seg at dette vil gjøre det enklere å sikre gode prosesser over hele universitetet.