Petit
Overgi deg til sommeren!
Som om studenter ikke stresset nok fra før, så prøver nå kortisolens armeer å innta vår siste frihavn: sommeren.
Kan du kjenne det i lufta. Forbi stanken av eksamenstress-svette, solsteik-fordampende utepils og engangsgriller som er pissa i. Jo vent, det er nettopp det det lukter. Sommeren som står på dørterskelen din, med et stramt grep om rambukken med begge hender.
Jeg veit vi ikke bør forhaste oss. For mange studenter er fremdeles den tyngste tiden foran oss. For med stingende gradestokk og fremadmasjerende eksamensdatoer, er selve helvetesuka for norske studenter med karakterpress og svak viljestyrke.
Jeg kan allerede høre stresset presse seg frem. Forventningene koker over. Både de man har til seg selv og de man så tungt blir pålagt av andre. «Faen jeg hakke lest nok. Jeg leste på feil del av pensum. Jeg leste til feil eksamen. Er den sommerjobben jeg fikk egentlig så kul? Har jeg engang sommerjobb?».
Jeg skal ikke prøve å sitte her som en moralens overmann på min høye hest, og si at du har bedre tid enn du tror. Jeg skal ikke si at alt kommer til å ordne seg eller gi noen tips til hvordan du kan bedre huske pensum, eller sove om natta. Og jeg skriver i hvert fall ikke dette for å si at det ikke er noen grunn til å være stressa. Fordi for all del, det er masse grunn til det!
Men noen deler av dette stresset mener jeg likevel vi må få litt has på. Nemlig dette nye studentfenomenet: sommerstress. Hva skjera folkens?! Skulle ikke sommeren være en tid hvor man endelig kunne senke skuldrene under ørehøyde, slå beina i bordhøyde og for en gangs skyld kule den litt?
Men viktigst av alt, ta nå endelig å slapp litt av! Du har til og med kanskje fortjent det.
I rabalderet omkring ingen studiestøtte i juli, sommerjobber som suger, ingen flere ferier på mor og fars regning, venners planlagte ferie dag for dag for flere måneder siden, festivalbilletter til blodpris, dama skal på utveksling, leiekontrakten er sagt opp, venting på masterplass svar, så blir jo dette umulig.
Sommeren skal jo være en tid det er lov å ta alting litt mer med ro. Man skal ha muligheten til å nyte den takhøyden det gir å ikke ha eksamenene svevende over seg som uværsskyer.
Kanskje er det på tide å minne oss selv på at de iskalde, bekmørke dagene sitter på sesongskiftets venterom, klare til å plage deg igjen i når vinteren kommer listende, og at vi alle skal dø uansett!
Så til alle studenter: Når eksamener er skrevet og levert, og sommeren vel endelig har klart å smadre inn døra til hybelen din, og tramper inn skrikende «Henda opp i været!». Ikke vær så jævla sta. Ikke stritt imot.
Uansett hvor 17. mai-, og eksamenspils-bakfull du enn måtte være, la deg dra med ut i den brennende sola og brett den bleike kroppen din utover et teppe – eller et badehåndkle – på en strand eller i en park. Stikk rumpa, pikkavtrykket eller begge deler i været. Les en altfor kul bok og sørg for at hen du er litt kåt på ser det. Kanskje skaffer det deg en date, eller enda bedre litt sympatisex. Husk å drikke masse øl og vin og sprit. Spis for mye is.
Men viktigst av alt, ta nå endelig å slapp litt av! Du har til og med kanskje fortjent det.
