Lager underskriftskampanje mot eksamen

Dagen etter 17. mai var det ikke bare fyllesyke som ga økonomistudenter ved Universitetet i Oslo (UiO) hodepine, også eksamen i mikroøkonomi 2 brakte hodebry.

Kvelden etter eksamen ble gjennomført skrev 93 av 196 oppmeldte i emnet under på en formell klage knyttet til det de mente var en urettferdig eksamen. 

Det var Emma Eide Omdal (22) som skrev klagen. Hun forteller at mange var oppgitt etter eksamen.

– Vi opplevde at eksamen var vanskelig og lite representativ for emnet, særlig sammenlignet med tidligere år. Strukturen var annerledes, og flere oppgaver var knyttet til en liten del av pensum som ikke ble særlig vektlagt i forelesningene, sier hun.

Samlet studenter rundt klage 

Omdal understreker at studentene har et ansvar for egen innsats, men mener omfanget av reaksjoner peker utover enkeltstudenter.

– Når så mange sier seg enige i kritikken, tyder det på at problemet ikke bare handler om hvor mye den enkelte har lest, sier hun.

I en melding på Canvas oppsummerte hun kritikken og ba medstudenter signere hvis de var enige. I klagen ber studentene blant annet om mildere sensur på Mikro 2 eksamen. Hvis mer enn 50 skrev under, mente Omdal det var grunnlag for å sende klagen. Hun fikk til slutt 93 underskrifter.

Ifølge Omdal har studenter tidligere fått gjennomslag ved å rette kritikk mot Økonomisk institutt når en eksamen har vært urettferdig. Dette mener hun styrker grunnlaget for å klage.

Bedre karakter? Ja takk!

«VIKTIG! Redd karakteren din i Mikroøkonomi 2», slik lød overskriften i Canvas-meldingen Omdal skrev. 

– Er du redd for at noen signerte mest for å bedre karakteren, og ikke fordi de mente eksamen var urettferdig?

– Det vet jeg ikke, men jeg opplevde ikke at det var stort fokus på karakterer, sier hun. – Jeg skjønner at formuleringen kan oppfattes litt som clickbait, men jeg tror mange var enige i budskapet. Uansett er det viktig at instituttet får tilbakemelding når så mange er kritiske, fortsetter Omdal.

Hun legger ikke skjul på at å prestere er viktig for studentene: – Det å gjøre en god jobb og få brukbare karakterer er ganske universelt ønske blant studenter. 

Klagen ble sendt inn før sensuren var satt, noe Omland mener er viktig: – For å vise at dette handler om rammene rundt eksamen, ikke bare misnøye med karakterer, sier Omdal.

Likevel er det ikke alle studentene som deler hennes vurdering. Medstudent Øyvind Hyldmo (23) tok også eksamen, men valgte å ikke signere.

«Jeg har pratet med flere som lot være å signere. Eksamen var vanskelig, men innenfor rimelighetens grenser. Ved tidligere eksamener har det nok vært tydeligere hvilken del av pensum som skal anvendes for hver oppgave. Jeg forstår likevel ikke hvorfor det er grunnlag for en formell klage», skriver han til Universitas.

Klagekultur og karakterjag

Professor ved Økonomisk institutt (ØI) Edwin Leuven har tidligere forelest i emnet Introduksjon til økonometri og har derfor god erfaring med å lage eksamensoppgaver. Han mener det er viktig å skille mellom en legitim klage og en klagekultur.

– Hvis eksamen dekker stoff som ikke er på pensum, er det et legitimt grunnlag for å klage. Men når det bare handler om at formen er annerledes enn tidligere eksamener, er det vanskeligere å ta klagen på alvor, sier han.

Ifølge Leuven er prisen for å klage alt for lav, han mener dette fører til for mye klaging. 

Videre peker professoren på at når stadig flere tar høyere utdanning, endres kulturen. Studenter har andre forventninger og holdninger rundt hva studier skal være. Han opplever at studentene hele tiden blir oppfordret til å optimalisere livet.

– Fokuset på karakterer fra eksamen til eksamen gjør studiet til hekkeløp.

Leuven mener det er helt urealistisk å forvente at alle skal prestere på toppnivå, og er uenig i beskrivelsen om at man må ta høyere utdannelse for å lykkes.

Bruker for lite tid på å studere

Leuven mener at arbeidsinnsatsen studenter legger i studiene ikke står i forhold til kravene. Tall fra Studiebarometeret fra 2025 viste at den totale tidsbruken på faglig aktivitet i snitt lå på 32,1 timer i uken. Sammenlignet tilsvarer fulltidsstudier i praksis 40 timer. 

 – Hvis man bare jobber 25 timer der man egentlig burde jobbet 40, er det ikke så rart at noen sliter på eksamen, sier han.

Flere studenter rapporterer at de må jobbe ved siden av studier for at økonomien skal gå rundt, andre etterspør bedre tilrettelegging. Leuven mener dette bare er en unnskyldning for å ikke jobbe med skole. 

– I praksis handler mye om å ta valg. Man kan velge å jobbe mer med studier, men da må man kanskje bruke litt mindre penger, droppe utlandsferien i sommer og heller jobbe. 

– Men så er jeg kanskje bare er en sur gammel man, sier han og smiler.

Hvis det er noe Leuven mener studentene bør ta med seg videre, er det å droppe karakterjaget og omfavne alminnelighet, da blir både studietiden og livet mye bedre:

– Jeg liker å tegne, men jeg er ikke Rembrandt. Man trenger ikke å være Rembrandt for å ha glede av å tegne. Vi trenger noen stjerner, men vi trenger også helt vanlige samfunnsøkonomer, avslutter Leuven.

Universitas har fremlagt kritikken for Økonomisk Institutt ved UiO. De ønsker ikke å kommentere en pågående klagesak.

«Men nå, nå blir jeg irritert, for jeg er blitt gammel nok til at politikk påvirker meg og jeg må skaffe’mæ lønn aleine og lage’mæ lønn aleine»

Studenter arrangerte festival for Gaza:
Samlet inn en halv million på to dager

«Jeg mistenker at rumpa mi snart er forma som stolene på SV-fakultetet»