Studiebarometeret 2025
Grunnskolelærere minst fornøyde igjen:
Oslomet scorer lavest i landet
Studiebarometeret fra 2025 viser at grunnskoleutdanningen har en jobb å gjøre. Student ved Oslomet forteller om dårlig organisering og manglende struktur på studiet.
Etter flere år på bunn, viser tall fra Studiebarometeret 2025 at grunnskolelærerutdanningen igjen er den utdanning i Norge med lavest samlet tilfredshet. Dette til tross for en økning fra 2024.
En som er misfornøyd med utdanningen, er student Jorid Tornes Kristensen (25). Hun går grunnskolelærer 1-7 ved Oslomet, og tar en master i kunst og håndverk. Hun beskriver studiet som preget av dårlig organisering, manglende struktur og store variasjoner i undervisningskvalitet.
– Jeg synes det er skikkelig vanskelig å være student på Oslomet slik det er nå.
Jeg synes det er skikkelig vanskelig å være student på Oslomet slik det er nå
– Har dere ikke en plan?
Kristensen er imidlertid ikke alene om å være misfornøyd med studiet. Utdanningen for grunnskolelærer trinn 1- 7 ved Oslomet har landets minst fornøyde studenter, ifølge Studiebarometeret. På skalaen fra 1- 5 over hvor tilfredse de er, er resultatet bare 2,7.
Rapporten peker spesielt på organisering som en av hovedårsakene til lav tilfredshet blant grunnskolelærerstudenter. Dette samsvarer med Kristensens erfaringer. Hun trekker frem eksempler som manglende korttilgang, doble bookinger av forelesninger, uforutsigbar organisering av pensum og mangelfull informasjonsflyt mellom fakultetene.
Ifølge Oslomet-studenten er ikke dette enkeltstående hendelser, men noe som preger hele studiehverdagen.
– Studiet virker veldig lite planlagt. Jeg savner en tydelig retning og en rød tråd gjennom hele løpet. Det er mye som føles tilfeldig.
Hun peker på betydelige variasjoner mellom emner og forelesere.
«Har dere ikke en plan?» spurte hun seg under en forelesning hvor studentene ble bedt om å foreslå hva neste foreleser skulle snakke om.
Nasjonal trend
Tallene fra Oslomet følger en nasjonal trend, hvor grunnskole- og lektorutdanninger skårer dårlig på trivsel. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland er tydelig på at universitetene nå må undersøke nærmere for å finne ut hvorfor studentene er misfornøyde.
– Det er kjempeviktig at lærestedene graver mer i hvorfor de skårer så dårlig, og finner ut hvordan de kan bli bedre, sier Aasland.
Hun peker på at Kunnskapsdepartementet nå utvikler to nye rammeplaner, altså overordnede retningslinjer om hvordan noe skal styres, for å gi institusjonene mer frihet.
– Vi jobber med å utvikle nye rammeplaner. Vi ønsker å gjøre rammeplanene mer felles, men samtidig gi betydelig handlingsrom til de enkelte lærestedene, forklarer Aasland og trekker frem at de nye rammeplanene skal fjerne mye av detaljstyringen som i dag kan oppleves som et hinder for god organisering lokalt.
Selv om Aasland ber institusjonene ta sitt ansvar, mener hun at studentene selv også har en jobb å gjøre.
– Min klare oppfordring til studentene er å engasjere seg i aktivitet ved siden av studiene. Det gir en utrolig viktig erfaring.
– Vi har et forbedringspotensiale
Instituttleder for grunnskoleskole- og faglærerutdanningen ved OsloMet, Vibeke Bjarnø, ønsker ikke å kommentere enkeltsaker. Men understreker at de tar resultatene fra studentbarometeret på alvor.
– Vi er selvfølgelig ikke fornøyde med at studentene våre skårer lavt på samlet tilfredshet, sier Bjarnø.
Hun peker på at utfordringene i stor grad handler om rammebetingelser og logistikk fremfor det faglige innholdet.
– Vi ser at vi får høyere score på de faglige bitene som undervisning og vurderingsformer, men at utfordringene ligger i det organisatoriske rundt. Vi er en stor utdanning med mange fag. Det stiller høye krav til koordinering, og der ser vi at vi har forbedringspotensial, forklarer hun.
Bjarnø mener at mye av dagens struktur skyldes strenge nasjonale føringer som universitetet har vært «veldig lojale» mot. Hun ser imidlertid et lyspunkt i de nye rammeplanene som er på vei.
– Det faglige handlingsrommet blir større, og det er positivt. For eksempel blir utveksling enklere å få til hvis det er færre krav man må innfri.
– Det er jo nettopp styring og organisering som går dårlig hos dere i dag. Er det ikke en utfordring å få mindre styring ovenfra hvis dere allerede sliter med logistikken?
– Den felles rammeplanen som kommer nå, er ment å være mindre styrende. Det gir oss muligheter til å få til mer sammen med studentene og gjøre mer frie valg, svarer instituttlederen.
Felles ansvar
Instituttlederen mener undersøkelsen viser et sammensatt bilde. Hun forteller at studentene i fritekst-tilbakemeldinger, som er utelatt i selve rapporten, klager på at de har for mye å gjøre, og at det er mange arbeidskrav. Deretter ønsker hun å utfordre studentene.
– Jeg vil utfordre studentene. Det er vår erfaring at de som virkelig er til stede og engasjerer seg er de som trives godt og får gode resultater.
Hun understreker at lærerutdanningen er et fulltidsstudie, og at studentbarometeret viser at lærerstudenter jobber alt for lite med studiet.
– Da er det noe som ikke går opp, understreker hun.
Bjarnø avviser at hun skyver ansvaret over på studentene, men påpeker at tiltakene deres ikke virker hvis ingen dukker opp.
– Vi skal ta vårt ansvar og jobbe med tiltakene våre, men hvis studentene ikke er til stede på dem, så hjelper de ikke.
