Høyrebølge
– Guttene har vært høylytte
Forskjellene mellom kvinner og menn øker i politikken. Kommunikasjonen må bli bedre, mener tre kvinnelige politikere på høyresiden.
– Vi gjorde det ekstra godt blant unge menn, men det betyr ikke at vi gjorde det dårlig blant unge kvinner, sier Angelika Bjørnerud om Fremskrittspartiets (Frp) valgresultat i høst.
Hun er fylkesleder i Oslo FpU, og vararepresentant på Stortinget for Frp. I tillegg studerer hun juss ved Universitetet i Oslo.
I januar deltok hun i en panelsamtale arrangert av Foreningen for alle konservative studenter (FAKS). Samtalen hadde temaet «Kvinnenes høyrebølge».
Et mønster som går igjen
Ved høstens stortingsvalg stemte 38 prosent av menn under 35 år på Fremskrittspartet, viser Statistisk sentralbyrås valgundersøkelse. Samtidig fikk Sosialistisk Venstreparti (SV) 17 prosent av stemmene blant kvinner i samme alder.
«Det er sant at man ser økende tendenser til kjønnsgap i stemmegivning, særlig blant unge og i den såkalte generasjon Z», skriver forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Stine Hesstvedt, til Universitas.
Mønsteret er å kjenne igjen i mange vestlige land, forklarer hun.
«Polariseringen skjer fordi unge trekkes til ytterkantene; unge menn til høyrepopulistiske partier og unge kvinner til ytre venstre og grønne partier».
– Guttene har dominert
Kort tid etter stortingsvalget startet en omfattende likestillingsdebatt, som blant annet tok for seg unge konservative stemmer og «trad-wifes».
– Man ser flere unge konservative kvinner som bruker stemmen og har vært offentlige i samfunnsdebatten. Jeg tror det er viktig for å nyansere høyrebølgen, at vi ser at den faktisk ikke bare består av menn, men en del kvinner også.
Det sier leder i Kristelig Folkepartis Ungdom (Krfu), Ingrid Olina Hovland.
Frps Bjørnerud er enig, og hevder at flere og flere kvinner trekker mot hennes parti.
– Vi har fortsatt en jobb å gjøre, men jeg ser at vi har kommet ganske langt. Så tror jeg bare at guttene har vært så høylytte og dominert så mye at man har sett på det som en guttetrend, sier hun.
På tross av at kjønnsforskjellene øker, tar flere kvinner plass på høyresiden, mener Bjørnerud.
– Vi ser at flere kvinner tørr å ta samfunnsdebatter, deltar og lager egne podkaster. Det synes jeg absolutt vi skal snakke mer om, og hylle.
Hesstvedt mener på sin side at selv om unge kvinner også stemte på Frp ved høstens valg, er det en «overdrivelse» å kalle det en «kvinnelig høyrebølge».
«Det kommer i så fall an på hva man legger i begrepet høyrebølge, om det er snakk om en kortvarig velgerforflytning eller er snakk om grunnleggende verdiendringer», mener hun.
– Kan alltid bli bedre
Kjønnsforskjellen var historisk stor, forklarer Hesstvedt. Hun understreker at disse forskjellene går i bølger, men viser til økt valdeltakelse som en mulig årsak.
«Det som også var interessant ved dette valget, var at unge menn under 25 ble mobilisert ganske voldsomt, med en oppgang på 12 prosent i valgdeltakelse», forklarer hun.
På spørsmål om det er noen saker Frp ikke dekker godt nok, som unge kvinner kanskje savner, mener Frps Bjørnerud at de er flinke til å «spørre hva folk savner av politiske løsninger».
– Jeg personlig kommer ikke på noen saker vi ikke dekker, men tar gjerne en prat med de som har forslag og ideer, for man kan alltid bli bedre, sier hun, og legger til at det kanskje handler mer om kommunikasjon enn politikken.
– Bør passe oss
Oda Eline Omdal er fylkestingsrepresentant og rådgiver i Høyre. Hun mener at kvinner ofte har saker som vekker følelser som hjertesaker, og peker blant annet på abort, innvandring, flyktningpolitikk og Palestina.
– Det er venstresiden som tradisjonelt har eierskap til de sakene. Det tror jeg er den naturlige forklaringen til at flere kvinner stemmer på venstresiden.
– Var sakene dere i Høyre løftet i valgkampen treffende for deg, som ung kvinne?
– Jeg tror man får litt tunellsyn når man står på innsiden av det, fordi man er enig i det som blir sagt uansett. Men jeg tror vi undervurderte hva det betyr å ha en god blanding av saker, svarer Omdal.
KrFU-leder Hovland mener høyresiden fremstilles som «kaldere» enn venstresiden.
Noen kvinner kan føle seg litt fremmedgjort
– Det kan ha noe å gjøre med de som har stått i front og representert denne dreiningen, for eksempel Gutta og andre aktører. Noen kvinner kan føle seg litt fremmedgjort i den bevegelsen, på grunn av den typen kommunikasjon, sier Hovland.
Ifølge forsker Hesstvedt handler en høyrebølge i Norge mer om «klassiske saker i norsk politikk», heller enn verdispørsmål.
«Vi bør passe oss for å importere forståelser og debatter fra USA om trad-wives og økt likestillingsmotstand til en norsk kontekst der støtten til likestillingsprosjektet tross alt er relativt høy og stabil i alle aldersgrupper og blant begge kjønn».
– Jenter er hverandres største fiende
Ifølge Omdal, koster det mer å være kvinne på høyresiden enn venstresiden.
Hun viser til Hovlands uttalelse om abort som skapte stor debatt i høst. I Jenny Huses podkast Brutalt ærlig fikk hun spørsmål om kvinner som blir gravide etter voldtekt burde bære frem barnet.
Hovlands svar var ja. Det skapte reaksjoner.
– Jeg mener det understreker at det vekker mer følelser hos folk når en kvinne sier det. I tillegg er jenter hverandres største fiende i samfunnsdebatten. Man hever terskelen for hverandre, fordi det vekker mye følelser i oss, hevder Omdal.
Jenter er hverandres største fiende i samfunnsdebatten
Etter Hovlands uttalelse, startet TikToker Anine Olsen en underskriftskampanje som krevde at Hovland skulle trekke seg som leder av KrFU.
– Jeg opplevde at andre politikere og samfunnsdebattanter gjorde det til noe det ikke var. Da er det heller det som skremmer folk, og ikke budskapet, mener Hovland.
Hun beskriver budskapet som «at man har et menneskesyn som tilsier at alle mennesker har en unik og ukrenkelig verdi».
– Det er egentlig et av de mest kjærlige budskapene, mener jeg. Men jeg skjønner at hvordan det ser ut kan virke skremmende for folk, og skremme andre fra å delta i samfunnsdebatten.
Omdal understreker at hun ikke er enig med Hovland, men forsvarte i høst KrFU-lederens rett til å ytre seg.
– Da fikk jeg høre at det bare var min måte å skjule at jeg var enig med henne på. Man opplever i stor grad å bli ilagt meninger man egentlig ikke har, mener hun.
Opplever hets
Ansvaret for å ikke hause opp saker, ligger på alle, mener Hovland.
– Vi må møte uenighet på en god og saklig måte, og ikke spille ting opp og gjøre det til noe det ikke var.
Det kan være krevende å stå i ubehagelige debatter som ung kvinnelig politiker, forteller Bjørnerud. Hun opplever selv å få stygge kommentarer, gjerne fra anonyme brukere på sosiale medier.
– Når man er ung og ny i politikken, er man kanskje ikke helt forberedt på det trykket, og hvor slemme enkelte kan være på sosiale medier, forklarer Bjørnerud.
Hun understreker at de fleste likevel er hyggelige, men at det er spesielt viktig at kvinner støtter hverandre på tvers av politikken.
– Vi ser at flere jenter er varsomme med å ytre seg, og da er det viktig å støtte hverandre, for å sørge for at jentene blir i politikken og at flere jenter tørr å bli med.
– Det føler jeg er et samfunnsoppdrag som egentlig alle må være med på, avslutter Bjørnerud.
