Hun er kristen og konservativ: – Det er blitt trendy

– «Jesus-freak» har jo vært et skjellsord for kristne, som vi nå har tatt over, sier Rania Louhibi (24).

Louhibi studerer informatikk på Høyskolen Kristiania, er mor og er en selverklært, konservativ «Jesus-freak». I løpet av de siste årene har hun gått fra å identifisere seg som ateist til å konvertere til kristendommen og engasjere seg i sin lokale frikirke. Louhibi er medlem i en frikirke basert i Oslo, men ønsker ikke å dele navnet på kirken til Universitas.

En frikirke er et kristent trossamfunn som står utenfor Den norske kirke. Frikirkene er selvstendige og finansierer sin egen virksomhet. De har ofte en mer konservativ tolkning av Bibelen enn Den norske kirke. Eksempler på frikirker i Norge er pinsebevegelsen, Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Baptistkirken.

 I samme periode som hun ble medlem i frikirken, ble hun også aktiv i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) og Foreningen for konservative studenter (FAKS). Hun begynte også å lage videoer om både politikk og tro på TikTok. 

Louhibi er ikke alene. Samtidig som Fremskrittspartiet (Frp) får rekordmange stemmer blant unge, forteller frikirkelige menigheter som Pinsemenigheten og IMI-kollektivet til NRK at de ser en økning av unge som engasjerer seg i kirken. 

I mars meldte også SSB at flere unge voksne deltar i hverdagsgudstjenester. Louhibi mener selv at hun ikke er alene om å trekkes mot mer konservative religiøse og politiske ideer. 

– Jeg kaller meg konservativ i forhold til samfunnet jeg lever i nå. Jeg tror det er blitt et ganske «trendy» ord å bruke om seg selv, sier hun.

En uhøytidelig kirke

Louhibi fant konservativ politikk og religion etter en periode med meningssøking. Hun ble oppdratt som muslim, men sluttet tidlig å identifisere seg som religiøs. Øyeblikket da hun fant tilbake til religion gjennom kirken, beskriver hun som «nesten tilfeldig». 

– Jeg så at folk samlet seg utenfor en kirke en dag, og de så utrolig lykkelige ut. Det ble til at jeg bare gikk inn, og siden har jeg egentlig blitt der, sier Louhibi.

Hun forteller at det har vært uvant å basere livet sitt på tro, slik hun har gjort de siste årene. Det er blitt lettere fordi det har vært få regler å forholde seg til. Ifølge Rania, praktiserer den lavkirkelige bevegelsen hun og andre unge trekkes mot, religion på en mer avslappet måte. 

 – Det er mange som forventer at det å være aktivt kristen skal være litt ritualistisk, men slik er det ikke. 

Lavkirkelige kirkesamfunn, også kalt frikirker eller karismatiske kirker, er fellesbetegnelser for menigheter som opererer utenfor Den norske kirke. Rania forteller at en kirke kan være noe så enkelt som å samles i en stue og snakke om Jesus sammen. 

– Det er veldig uhøytidelig, sier hun. 

Allison Murray jobber som professor i feministisk teologi ved Universitetet i Oslo. Hun forteller Universitas at noen frikirker har en tradisjon for å ville markere seg som annerledes enn statskirken og staten, og at de derfor jobber aktivt for å skille seg fra storsamfunnet. Dette kan bidra til å gjøre dem mer konservative. I et egalitært land som Norge kan det å skille seg ut blant annet innebære å være kritisk til likestillingspolitikken, mener professoren. 

– Det blir en måte for noen frikirker å fremstå som «bedre» og mer hellig, forklarer Murray. 

Påtvunget likestilling

Louhibi mener at både konservativ kristendom og politikk kan fungere som en nødvendig brems på det moderne samfunnet. 

– Man jobber for å bevare tradisjon og det som er naturlig for mennesker, sier hun. Det handler om å ikke prøve å skape radikale fremskritt uten at man vet om det egentlig er best. 

Når hun blir spurt om hvilke utviklingstrekk hun anser som for radikale, nevner hun både kjønnsmangfold og feminisme. 

– Det skapes en kjønnsdebatt der man lager nye ting å undertrykke oss selv med og frigjøre oss fra, som vi ikke vet om egentlig gagner individet, sier Louhibi. 

De siste ukene har diskusjoner om likestilling gått hardt for seg. Debatten startet da nylig innstilt leder for Kristelig Folkepartis Ungdom (KrFU), Ingrid Olina Hovland (20), uttalte i NRKs radioprogram Politisk kvarter at likestillingen i Norge har gått for langt. Hun kritiserte blant annet statlig innblanding i hvor lenge mor og far skal ha foreldrepermisjon, og kjønnskvotering i styrer. 

Etter at Louhibi fikk barn for et par år siden, begynte hun å tenke nytt på politikken. Hun forteller at hun brukte mye tid på å tenke på hva slags verden datteren skulle vokse opp i. Nå stiller hun seg kritisk til det hun kaller «påtvunget likestilling». Ifølge henne, vil det å behandle kvinner og menn likt, ikke nødvendigvis føre til like resultater for kjønnene. 

– Hvis menn og kvinner skal spille fotballkamp mot hverandre, og så lurer man på hvorfor kvinner taper, hjelper det ingen, sier hun. 

– Er ikke det å være kritisk til feminismen som kvinne å jobbe mot sine egne interesser?

– Som kvinne og som mor mener jeg at det å anerkjenne at kvinner trenger mer søvn, mer hvile og tåler mindre fysisk stress, er ekte feminisme for meg. Jeg har bare et annet syn på det. 

Feminismens lånte språk

Professor Murray mener at det ikke nødvendigvis føles unaturlig for kvinner å ta del i bevegelser som er kritiske til feminismen. Dette kan skyldes at noen konservative kristne grupper låner språk fra blant annet feminismen for å overbevise kvinner om at også anti-feministiske bevegelser kan gagne dem. 

– Kvinner tenker ikke nødvendigvis at de gir opp de tingene de har lyst til for religion. De tenker: «Hvis jeg skal være en god person, er det beste jeg kan gjøre å omfavne den rollen jeg er blitt gitt, som er å være en god kone eller mor», sier Murray og fortsetter:

– Det føles ikke nødvendigvis som at du ofrer deg selv for å gagne systemet. Du tror på at systemet gagner deg. 

Målinger gjort i forkant av stortingsvalget viste store forskjeller i hvordan unge kvinner og menn stemmer. Mens menn i større grad stremmer på partier på høyresiden, stemmer kvinner til venstre. Dette er del av en global trend: Tall fra Den europeiske samfunnsundersøkelsen (ESS) viser at utviklingen fra 2012 tyder på at mens menn blir mer konservative, blir kvinner mer progressive. Likevel mener Louhibi at også unge kvinner finner veien til høyresiden. 

– Det er mye snakk om at jo menn går til høyre, jo mer går kvinner til venstre. Men jeg ser også at de kvinnene som går til høyre, går mye lenger til høyre, sier Louhibi. 

Ønsket om å finne mening i familieliv fremfor karriereambisjoner er blant tingene hun mener står i fokus for kvinner som blir mer konservative.

En kristen ønsketenkning

I mars meldte Den norske kirke at hver femte nye innmelding i kirken var fra personer i aldersgruppen 25-34. I 2024 fikk kirken totalt 740 nye medlemmer i denne aldersgruppen – en tredobling fra 2015. 

Religionshistoriker Anne Stensvold er imidlertid skeptisk til ideen om at unge nordmenn blir mer religiøse. Hun viser til tall som viser at Den norske kirke fremdeles mister flere medlemmer enn de har nye som melder seg inn. 

– Det som finnes, er heller masse anekdotiske fortellinger fra kristne medier om at det er en bevegelse i det norske samfunnet som gjør at folk søker til kristendommen, forteller hun Universitas. 

Stensvold mener at bevegelsen mot det konservative i Norge er mer politisk enn religiøs. 

– Jeg tror den kristne fortellingen heller er en del av en større kulturell endring, der vi ser en dreining mot høyresiden og «tradisjonelle verdier». 

Appellerer på sosiale medier

Tilbake på kontoret til den feministiske teologen Murray sier hun at konservatismens tradisjonelle verdier kan være attraktive for unge av mange grunner. Konservative ideer kan blant annet appellere spesielt til generasjoner som er oppvokst med sosiale medier. Den ofte kaotiske informasjonsstrømmen på internett kan føre til at unge i større grad søker etter tydelige retningslinjer og svar. 

– Det at noen forteller deg at «dette er slik du skal være en mann, dette er slik du skal være en kvinne, dette er slik du skal leve», kan være et behagelig anker, mener Murray.

Den hvite sørstatsmannen

Louhibi er blant dem som ytrer sine politiske og religiøse ideer på sosiale medier. På TikTok snakker hun blant annet kritisk om kjønnsopplæringen i skolen og den norske offentlighetens omtale av Israels krigføring i Palestina. Hun forteller at hun ikke legger ut videoer for å overbevise noen om sine meninger. 

– Jeg lager videoer for å snakke fritt og bruke stemmen min, og for å vise at det finnes et større meningsspekter enn det vi kanskje ser, sier hun. 

Hun er opptatt av at den politiske debatten på internett ikke skal bli for ensidig, også når det gjelder omstridte temaer, og har blant annet kritisk til opplæring om kjønnsmangfold i skolen. På spørsmålet om hun har tenkt på hvordan for eksempel unge transpersoner kan oppfatte slike videoer, forteller Louhibi at hun ikke vil at noen skal føle at hun snakker direkte om dem. 

– Det handler ikke om individer, men om samfunnet, og man kan ikke gjemme ytringene sine i frykt for å såre noen, sier hun.

Louhibi føler at samtaler om konservatisme ofte reduseres til om man er «imot» ulike grupper. 

– Mange tror konservatisme handler om å innskrenke menneskers rettigheter, eller at å snakke imot feminisme betyr at man ikke ønsker kvinners beste. 

Samtidig mener hun at ideene man har om hva det vil si å være religiøs, er for snevre.

– Bildet mange har av religion, er av den hvite sørstatsmannen som hater homofile og vil undertrykke kvinner. 

Louhibi er også tydelig på én ting: Norge er ikke USA. 

– Den konservative bevegelsen i USA vil at alle skal i én retning – den kristen-konservative, sier hun. – Det fungerer ikke i Norge. Vi skal ha ytringsfrihet. Vi skal ha demokrati.