Stor mangel på realfagslektorer:
– Det er jo ikke bra for framtida

– Hæ, er dette alle? 

Det var Oda Førsvoll (20) sin første tanke da hun møtte medstudentene i fadderuka. Da var de 15 studenter. Et halvt år inn i studiet er det sju igjen på kullet. I Lektorkroken på Vilhelm Bjerknes’ hus møter Universitas studenter som skal bli realfagslektorer. De har valgt et studie som stadig færre begynner på.

I 2025 var det planlagte nasjonale målet at 248 studenter skulle begynne på lektorstudiet i realfag. Kun 91 møtte opp.

Lite kull

Ragne Russnes (19) er førsteårsstudent på lektorutdanningen i realfag ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun ble overrasket over at det kun er ti studieplasser på fordypningen i biologi og matematikk. Ti plasser skulle vise seg å være i overkant mange. Da hun begynte i august var det kun én annen student med samme fordypning som Russnes.

– Det er kjipt at vi er såpass få, forteller Russnes. 

Medstudenten Førsvoll stemmer i. Også hun er førsteårsstudent på lektorprogrammet, men med fordypning i fysikk og matematikk. Førsvoll er glad for at hun først tok et årsstudium i Oslo, og påpeker at det nok ville vært «litt stusselig» dersom man begynte på studiet uten å ha et nettverk i Oslo fra før. 

Påvirker studietilbudet

Én side av saken er at færre vil bli realfagslektorer, en annen er hvordan dette påvirker studietilbudet til de som velger å ta utdanningen. 

– Jeg har ofte fått høre fra seminarlæreren min at «nå er ikke jeg realfagslærer, så jeg kan ikke hjelpe dere», forteller Peder Bjørnevik (23) om sin tid på lektorprogrammet. Han bestemte seg for å ta en bachelor i matematikk i stedet for å fullføre lektorprogrammet.

Flere av studentene i Lektorkroken mener at undervisningen kunne vært mer spisset inn mot realfag. De forteller at mange av de pedagogiske emnene hovedsakelig er rettet mot norsk, historie og samfunnsfag.

– Av 300 studiepoeng er «Naturfag i praksis» det eneste emnet som er direkte koblet til det vi faktisk gjør som lærere. Det er det faget jeg har hatt mest nytte av i praksis, forteller Rausland.

– Emnet handler om åssen du skal lære, bruke læreplanen og hvilke forsøk som passer inn i undervisningen, legger Rausland til, og forteller at det er slike emner som lektorstudentene har mest behov for. 

Av de rundt 90 dagene Anna Karina Eiane Guldahl (24) har vært i praksis i løpet av lektorutdanningen, har hun ikke vært i et kjemiklasserom en eneste gang. Kjemi er hovedfaget hennes. 

– ILS [Institutt for lærerutdanning og skoleforskning] håndterer alle realfagene bare som naturfag. Det er ganske frustrerende, sier Guldahl, som kun har fått tilbud om praksis i matte og naturfag. 

Studentene tror at læreryrkets dårlige rykte er grunnen til lave søkertall og frafall. I tillegg beskriver de studiet som teoritungt og krevende. 

– Mange studenter faller fra etter det første praksisemnet i tredje semester, forteller femteårsstudent Sindre Haukland (23). Samtidig som noen studenter opplever praksisen som utfordrende, påpeker Sunniva Rausland (25) at studiet gjerne kunne vært mer praksisnært. 

– En ond sirkel

– Prognosen er en ekstrem mangel på realfagslærere, forteller Rausand. 

Studentene i Lektorkroken ser med bekymring på tendensen til at stadig færre vil utdanne seg til å bli realfagslærere. De frykter at trenden kan resultere i mangelfull realfagsundervisning for elever på ungdomsskole og videregående. Dersom folk uten realfagskompetanse skal undervise i realfag, kan det også bli utfordrende for realfagslektorene å samarbeide med dem.

– Det er jo ikke bra for framtida, sier Rausand. Hun har søsken på ungdomsskolen, og forteller at mange elever der får undervisning av lærere uten realfaglig bakgrunn. 

– Dessuten kan det lett bli en ond sirkel, der enda færre vil ha lyst til å gå i en realfaglig retning i framtida dersom de ikke får god undervisning i det på ungdomsskole og videregående.

Mister viktig kunnskap

Mali Hegerberg Børset (24) er student på UiOs lektorprogram med fordypning i norsk og samfunnsfag. Selv om Børset ikke selv skal bli realfagslærer, er hun bekymret for ringvirkningene som vil følge med at vi utdanner færre realfagslektorer. 

– For meg som er interessert i norskfaget og opptatt av språk, gir det mening å bli lærer, forteller Børset. Hun påpeker at om man først skal ta en femårig utdanning med tunge realfag, gjør dagens lærerrolle at mange kanskje heller velger å gjøre noe annet, som å bli ingeniør. 

– Det er skikkelig trist at vi mister gode pedagoger som brenner for faget, forteller Børset.

 Samtidig som hun selv ser fram til å bli lærer, forstår hun godt at andre velger det bort. I media kan vi lese om urolige elever, vanskelige foreldre og et stort press på læreren. Børset mener imidlertid at det ikke er nok fokus på byråkratiseringen og politiseringen av skolen. Hun skulle gjerne sett en større tillit til lærere og utdanningsinstitusjoner.

– Som lærer er arbeidshverdagen din ganske avhengig av hvilken regjering som styrer. Også i media er det ofte politikere som intervjues så snart man diskuterer utfordringer i skolen, reflekterer Børset, som gjerne skulle sett at lærere i større grad fikk «utføre profesjonen sin i fred.»

Børset er fra Sunndal i Møre og Romsdal og har selv erfart viktigheten av at også små steder har gode utdanningstilbud. Hun frykter at færre realfagslærere kan medføre et større skille mellom by og bygd. 

– Viktig kunnskap kan gå tapt i mange ledd dersom realfagstilbudet reduseres, sier lektorstudenten. 

Vil hjelpe unge opp og fram

Til tross for å være et lite kull, trives Russnes og Førsvoll godt et halvt år inn i lektorstudiene. Studentene liker fagene, og påpeker at de har det fint på tvers av kullene. 

– Semesteret så langt har vært så bra som det kan bli, så det er et hyggelig miljø selv om vi er få, forteller Russnes. Hun skryter av at universitetet har lagt opp studiet på en god måte.

– Har dere selv vært i tvil om dette var utdanningen dere ville gå?

– Før? Nei. Oppigjennom? Litt. Nå? Nei, kommer det fra femteårsstudent Haukland. Gode realfagslærere var avgjørende for at studentene selv fant glede i faget da de gikk på videregående. 

– Det å støtte unge i sin utdanning er kanskje noe av det mest givende som finnes, tror jeg, sier Guldahl. Medstudentene nikker. De har et ønske om å hjelpe unge opp og fram, og syns det er morsomt å lære bort realfag. 

– Det er så mye bra å si om læreryrket, og vi ser viktigheten av lærerrollen både på personlig og samfunnsplan, avslutter Rausand.