Kjør debatt
Usolidarisk
Fagbevegelsen vokste fram på slutten av 1800-tallet da arbeidere sto alene mot arbeidsgivere med all makt.
Gjennom streiker og organisering har de kjempet fram rettigheter vi i dag tar for gitt: 8-timersdag, ferie, tariffavtaler og sykelønn.
Ingen stat ga oss disse rettighetene – det var folk som organiserte seg.
Men torsdag 7. mai skrev Universitas om at få unge er fagorganiserte. Noen føler for eksempel «ikke behov for det». Det er både historieløst og usolidarisk.
For det første: Fagforeningsstyrken avhenger av og måles gjennom medlemstall, streikefond og forhandlingskraft. Og å være gratispassasjerer funker helt fint det, helt til ingen gidder å organisere seg lenger – slik at alle rettighetene de før oss har bygget opp faller om.
For det andre: blir jeg sprø av denne neoliberale «hva får jeg igjen»-mentaliteten. Ingen spør «hva får jeg igjen for brannvesenet» hver gang huset ikke brenner. Fagbevegelsen kjemper hver dag frem rettigheter for hver og en av oss – og solidaritet handler om å bidra til noe som er større enn seg selv.
Det er til og med studentrabatt på medlemskap!
