Debatten-Suvatne:
– En grønnskolling fra bygda

– Jeg tror ikke jeg trivdes så godt det første året, egentlig. Men etter hvert ble det veldig bra.

Steinar Suvatne (38) snakker om studiestarten på UiO. Nylig ble han kronet til Debattens nye programleder. Mer om det snart.

Dannelsen

Men først: Som 19-åring vendte Suvatne snuta fra Søgne i det sørlige bibelbeltet til Oslo.

– Det føltes som det naturlige stedet å dra.

– Du så på Oslo som en studentby, altså?

– Ja, men det er jo egentlig ikke det. Jeg tenkte at jeg kom til å ende opp her uansett. Kanskje jeg kunne vært kul og tatt bachelorgrad i Bergen og master her. Nå har jeg ikke tatt master, da.

Sørlendingen ser tilbake på studietiden som en dannelsesprosess:

– Jeg husker følelsen av å komme hit som en grønnskolling fra bygda. Den milde angsten de første ukene som student. Hvordan i helvete får jeg kjøpt billett til trikken, liksom?

Suvatne beskriver seg som en ambisiøs ung student. 

– Jeg var en type som ville liste opp ting på CV-en. Jeg var med i fagutvalget og sånne ting, og så var jeg UD-praktikant. Jeg utveksla til Connecticut, men trivdes så godt at jeg spurte om jeg kunne bli et halvt år til.

– Av alle steder å dra, så dro du til Connecticut?

– Jeg vurderte egentlig Japan, men jeg feiga ut på det. Da ble det USA.

Baseballcaps og karabinkrok

Som fersk student ville Suvatne bli diplomat. Han landet senere på at det var journalist han måtte bli. Det startet med en telefon fra NRK.

– De ringte og spurte om jeg kunne tenke meg å jobbe som researcher i Dagsnytt 18. Med en gang jeg kom inn der, skjønte jeg at det var dette jeg ville. Jeg så hvor kule liv de har. 

Han vet hvem han skal takke.

– Hadde jeg ikke begynt i Radio Nova, så hadde jeg ikke stått her nå. Det er 100 prosent sikkert. 

Suvatne var en del av Radio Nova-programmet Du skulle ha vært der med Christian Ingebrethsen og Hege Gaarder Nordlie. Det ble beskrevet som «en kvinne og to menn klar for å spre gode historier, personlige anekdoter og littegrann humor.»

– Det fine med Radio Nova er at man kunne gjøre sånne ting. Vi var veldig tidlige med podkast, og ganske mange hørte på. 

– Studentradioen i Bergen intervjuet Radio Nova i mars 2013. Der ble du beskrevet som sidekick, kapitalist og moteløve. Er det fortsatt tilfelle?

– Jøss, det var nytt for meg. Sidekick er jeg ikke lenger, i hvert fall! Jeg har jo vært i duo en stund med Jørgen Gilbrant, men nå må jeg stå på egne bein. Jeg tror heller ikke jeg er mer kapitalist enn noen andre. Om jeg er moteløve, får noen andre bestemme, sier Suvatne med baseballcaps og karabinkrok i buksa.

Tilbake til Marienlyst

– Du har store sko å fylle i Fredrik Solvang. 

– Veldig store sko å fylle! Det er ærefullt å bli plukka ut til å være hans etterfølger. Jeg tror ikke jeg klarer å være ham, så jeg må jo være meg selv og sette min vri på programmet. Men Fredrik Solvang er en uredd journalist, og det håper jeg at jeg også er.

I høst gikk Suvatnes kommende kollegaer og NRK-kommentatorer Tone Sofie Aglen og Lars Nehru Sand på en aldri så liten blemme. Det ble publisert et podkastklipp hvor de kalte Gilbrant og Suvatne for «ekstreme» og at de ikke orket å høre på podkasten til Nettavisen-duoen.

– Har forholdet blitt varmere siden den gang?

– Du må få med at de mente vi var ekstremt skrytete! Ikke ekstreme på annet vis. Vi ga Tone Sofie rett i at vi hadde vært skrytete, da. Så bestemte vi oss for at ingen skulle være så flinke til å ikke skryte som oss. Nå er vi kanskje best i Norge til å ikke skryte.

I 2024 ble Suvatne for alvor kjent for offentligheten da han og makkeren Gilbrant publiserte boka Partiet om Arbeiderpartiets fall. Utgivelsen høstet mye kritikk, blant annet for flere faktafeil. 

– Hva skjedde der? 

– I den boka er det kanskje 2500 faktaopplysninger. Folk gikk gjennom den med lupe, og vi endte opp med å måtte rette en håndfull eller to av dem. Men det må sies at ingenting var substansielt.

– Du har også blitt felt tre ganger i Pressens Faglige Utvalg i år?

– Altså, jeg har blitt felt i PFU tre ganger i mitt liv. Alle tre var tilfeldigvis på samme møte, så det var jo pangdebut. Nettavisen var uenig i alle tre. Så ble vi også klaget inn på mange punkter som vi ikke ble felt på. 

Rivaleri

– Du var aldri med i Universitas, da?

– Nei! Den gang likte jeg radio mye bedre enn å skrive. Vi syntes jo at Universitas var irriterende strebete, akkurat som at Radio Nova sikkert var irriterende rølpete. Har dere mye med hverandre å gjøre nå?

– Vi har årlig fotballkamp.

– Ja, den har jeg vært med å spille! Jeg skjønner ikke hvorfor det var så seriøst. Heldigvis var det en bankett etterpå på kvelden, hvor man kunne bli venner igjen.

– Så du heier på Radio Nova i fotballkampen neste uke?

– Ja, absolutt. Nova forever! 

– Det tror jeg ikke jeg tar med i saken.