Studentvalget ved UiO
Venstrealliansen er valgets soleklare vinner
Etter fallende oppslutning økte valgdeltagelsen i årets studentparlamentsvalg ved Universitetet i Oslo (UiO).
Publisert
Sist oppdatert
Etter fjorårets valgnederlag er Venstrealliansen (VA) igjen største liste i Studentparlamentet ved UiO. Med 35,19 prosent av stemmene får de ti mandater. Mer enn en dobling fra de fire mandatene listen fikk ved valget i 2025.
VA beskriver seg selv som en sosialistisk og feministisk organisasjon, som kjemper for et rettferdig universitet tilrettelagt for studentenes behov. De ønsker blant annet mer inkluderende, billigere og digitalisert pensum.
Da Universitas snakket med VA-leder Emil Mærli-Le Jeune sist uke, var det økning i studiestøtta han trakk fram som listas viktigste kampsak.
– Studenter jobber stadig mer og får mindre tid til studiene. Mange må droppe forelesninger for å dra på jobb, sa han.
Mærli-Le Jeune har også gått i bresjen for å stanse bruken av KI-deteksjonsverktøy i sensur.
– Det er helt bullshit. De som lager det, sier at det ikke fungerer. Da skal det ikke brukes til å rette, har VA-lederen tidligere uttalt til Universitas.
I tillegg trakk Mærli-Le Jeune frem ønsket om akademisk boikott av israelske universiteter og utdanningsinstitusjoner.
Valgets underdog ble nest størst
Alle listene som stilte til valg opplevde solid økning i oppslutning. Den som kan smile bredest er likevel Herman Winther, listeleder ved Moderat Liste (ML). ML beskriver seg selv som studentpartiet for alle konservative, liberale, borgerlige og ikke-sosialistiske studenter ved UiO.
ML har nesten tredoblet oppslutningen sammenlignet med fjoråret. De økt fra 8,32 prosent og to mandater, til hele 22,64 prosent og seks mandater i parlamentet. ML hadde parlamentets minste mandatgruppe, og var den lista fra fjorårets valg med lavest oppslutning som stilte på nytt.
I år ble de derimot nest størst.
Da Universitas intervjuet Winther sist uke, trakk han frem MLs posisjon som «ikke-sosialistiske».
– Jeg tror studentpolitikken på UiO er veldig dominert av sosialisme. Mange ser ikke seg selv representert og da lar de være å stemme, sa han.
Grønn Liste (GL), endte med en oppslutning på 22,78 prosent, og fikk i likhet med ML seks mandater i parlamentet.
Valgets taper ble A-lista, tross en økning fra 11,3 til 18,39 prosent, og tre til fem mandater, ender de som listen med lavest oppslutning.
Økt valgdeltagelse
Årets studentvalg løp fra midnatt 20. april til 29. april klokka 14. I år avga 3136 studenter stemme i valget. Det tilsvarer 12,1 prosent, og en oppgang på 0,64 prosentpoeng fra fjorårets 11,46 prosent.
– Vi er utrolig glade for en økning i deltakelsen i studentvalget. Det har blitt lagt ned en enorm innsats for å fremme studentvalget og studentdemokratiet. En oppgang betyr mer legitimitet og muliggjør gjennomslag for den gode politikken som lages, skriver leder av Studentparlamentet, Milad Rezvan, i en pressemelding.
Rezvan mener samtidig at de ikke kan si seg fornøyde helt enda til tross for økningen.
– Det er dessverre fortsatt over 80 prosent av studentene som ikke tar del i Studentvalget. Vi må fortsette arbeidet vårt med å være synligere på alle UiOs campus, og der studentene er og oppholder seg, sier han.
– Selv om vi nå fryder oss over økt valgdeltagelse gjenstår et stykke arbeid. Studenter er fortsatt ikke klar over sin rett og mulighet til å påvirke.
«Ingen bryr seg»
I forkant av valget har det vært het debatt i Universitas om studentdemokratiet på UiO. I år har studentene kun hatt fire lister å velge mellom – en halvering sammenlignet med fjoråret. Flere av studentpolitikerne Universitas har snakket med peker på manglende tid, ressurser og engasjement. Med såpass få lister frykter flere for meningsmangfoldet i parlamentet.
Kritikken mot parlamentets arbeidsutvalg har ikke latt vente på seg. For en drøy uke siden skrev UiO-student Peder Reitbakken følgende i et debattinnlegg i Universitas: «Arbeidsutvalget (AU) i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (UiO) ser jeg stort sett kun på dass».
På lederplass har ansvarlig redaktør i Universitas, Idun Kjøl Wiig, hevdet at ingen bryr seg om Studentparlamentet, ikke en gang studentpolitikerne selv. Hun pekte blant annet på parlamentets manglende evne til å mobilisere engasjement hos UiO-studentene, og at parlamentet fra utsiden oppleves å vedta politikk de vet de ikke kan gjennomføre.
Parlamentsleder Milad Rezvan har også deltatt i debatten. Han presenterte en lang liste over det parlamentet har oppnådd de siste årene. Listen inneholdt blant annet: Gratis bind og tamponger, livssynsåpent samtalesenter, at UiO inntil videre ikke inngår nye overordnede institusjonelle samarbeidsavtaler med israelske universiteter, strengere etiske retningslinjer for innkjøp ved universitetet, studentombud og lettere tilgang på foreningsmidler.
