Studentvalget på UiO:
Antall lister havlert på ett år

– På én side var jeg ikke overrasket, dessverre. Men så synes jeg også det er veldig synd, sier kriminologistudent og tidligere leder i Universitetslisten Niamh Brekkhus (25).

Universitetslisten er blant listene som ikke stiller til studentparlamentsvalget ved Universitetet i Oslo (UiO) i år. Det er nemlig kun fire av de åtte listene som stilte til valg i 2025 man finner på stemmeseddelen i årets valg. Det er det laveste antallet siden før 2009. I samme periode har det heller aldri vært et parlamentsvalg uten ideologisk nøytrale lister. 

Årsakene som pekes på av studentpolitikerne er mangel på tid, ressurser og engasjement. 

Tidsklemma hindrer deltakelse

Brekkhus forteller at mange listemedlemmer har blitt for opptatt med jobb, masteroppgaver eller andre verv. Det handler om kapasitet og hvor krevende det er å drive en liste.

– I en ganske hektisk studenthverdag er det mange ting som tar. Man skal ikke undervurdere arbeidet som går inn i å skape en rekrutteringskampanje, lage god politikk og mobilisere. Du skal organisere, du skal lede. Som oftest har du en eller to andre personer med deg.

Brekkhus forteller at Universitetslisten til slutt ikke hadde nok folk med tid og krefter til å fortsette.

– Vi samlet oss og fant ut at vi ikke lenger hadde kapasitet til å lede en liste. Flere sitter i fagutvalg, noen skriver master, andre er ferdigstudert. Da tenkte vi at det er bedre at andre lister som har kapasitet og driv, heller får gå videre, sier hun.

Lite synlighet og regelverkstrøbbel

Manglende kunnskap om studentdemokratiet gjør rekrutteringen vanskeligere, mener Brekkhus.

– For meg som har vært med å arrangere flere fadderuker, har jeg opplevd at ikke engang fadderne vet hva Studentparlamentet er. Det er dårlig informasjon rundt det, lite oppmerksomhet og vanskelig å rekruttere folk.

Førstekandidat for Grønn Liste Skai van der Hagen (22) etterlyser også et mer aktivt Studentparlament:

– Hvis Studentparlamentet var flinkere til å få fram hva de gjør, ha flere spørreundersøkelser og gjøre noe engasjerende mer regelmessig, tror jeg flere hadde hatt lyst til å engasjere seg, sier hen.

For enkelte lister ble også reglene et hinder. Lista, som vant flest mandater i fjor, pekte i Universitas for to uker siden på suppleringsreglementet i parlamentet som en viktig årsak til at de ikke stilte igjen: De kunne ikke fylle på listene etter valget, og engasjementet «døde ut» for mange før reglene ble endret. Vedtaket om supplering av listerepresentanter ble ikke vedtatt før 26. mars i år.

Mindre representativt og for langt unna studentene

Brekkhus er skeptisk til at mangfoldet kan ivaretas når så mange lister er borte.

 – Min bekymring er at det blir mindre representativt. Studentparlamentet har allerede slitt med synligheten. Møtene er stort sett på Det teologiske fakultet, vi er lite til stede på Det juridiske fakultet og Det medisinske fakultet. Det gir mening at jusstudentene ikke stemmer i like stor grad når vi ikke er der studentene er, sier hun.

Hun påpeker også at parlamentet formelt representerer alle studenter, også de som ikke stemmer.

Frykter tap av saksspesifikke stemmer

– Mange av dem som tidligere sto på mindre lister, har nå gått inn i de etablerte. Fra Universitetslisten gikk flere av medlemmene gikk til A-lista, forteller Brekkhus.

Brekkhus er særlig bekymret for at de partipolitisk uavhengige stemmene forsvinner når lister som Universitetslisten og Lista ikke lenger stiller. De fire gjenværende listene har alle koblinger, dog ikke formelt, til etablerte politiske partier.

– Jeg savner den partipolitisk nøytrale listen. Nå som disse listene forsvinner, har de som ikke vil binde seg til en spesifikk retning, ikke det nøytrale valget man ideelt burde hatt, sier hun.

Van der Hagen fra Grønn Liste ser også at bestemte saker kan forsvinne når saksspesifikke lister legges ned.

– Solidaritetslista i fjor hadde en veldig tydelig sak med akademisk boikott av Israel. Når det er færre lister, får slike saksspesifikke lister mindre gjennomslagskraft. Jeg tror det er viktig at man har noen å stemme på som representerer det man selv mener, sier hen.

Økonomi og tid presser studentene

Leder i arbeidsutvalget, Milad Rezvan (22), beskriver utviklingen som delvis naturlig etter en periode med sterk vekst i antall lister. Samtidig peker også han på en mer krevende frivillighetssituasjon.

– Vi er i en ganske stor omstillingsperiode der frivilligheten og generelt engasjement sliter. De som kunne engasjert seg i studentpolitikken, ender opp med å flippe burgere og selge baconpølser på Narvesen, sier Rezvan.

Han fremhever at studentparlamentet har gjort grep for å gjøre det enklere å engasjere seg, blant annet ved å åpne for at lister kan supplere medlemmer gjennom hele året.

– Så studenter kan bli med i løpet av året, istedenfor at det bare er den ene gangen i året i valget de har mulighet.

Han ser både ulemper og fordeler med færre lister.

– Det største ønsket vårt er et stort meningsmangfold, og man kan jo argumentere for at færre lister gir mindre meningsmangfold. Samtidig er representantene personlig valgt, og vi har en sikkerhetsventil gjennom at det sitter minst én representant fra hvert fakultet. Fordelen med færre lister er at det kan bli lettere å kommunisere og koordinere, sier Rezvan.

Ekspert: Lav valgdeltakelse mer bekymringsfullt

Ifølge professor og demokratiekspert ved UiO Cathrine Holst er ikke fire lister nødvendigvis et faresignal for studentdemokratiet.

«Jeg synes ikke det høres katastrofalt ut med fire lister. De ser ut til å plassere seg ulike steder på det politiske spekteret og fanger nok opp en god del saker og sentrale konfliktlinjer,» skriver hun i en e-post til Universitas.

Hun påpeker likevel at færre lister kan føre til at noen interesser blir dårligere representert.

«En konsekvens av færre lister kan være at noen saker og spørsmål får mindre oppmerksomhet enn de hadde fortjent, og at visse interesser og grupper blir dårligere representert.»

Men Holst er mest bekymret for noe annet. Valgdeltakelsen i studentparlamentsvalget er generelt lav på tvers landets største universiteter. Ved fjorårets valg stemte kun 11,5 prosent av studentene ved UiO. Valgoppslutningen ved OsloMet, Universitetet i Bergen (UiB) og Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet (NTNU) var henholdsvis på 12,4 prosent, 12,7 prosent og 8,4 prosent.

 «Jeg må si det er mer bekymringsfullt med den lave valgdeltakelsen. Dette svekker studentdemokratiets legitimitet.»

Rektor oppfordrer til deltakelse

Rektor ved UiO, Ragnhild Hennum, skriver til Universitas at hun ønsker seg et sterkere studentengasjement.

 «Vi ønsker bred deltakelse og stort engasjement, og gjerne mange lister. Jo flere som deltar, desto større legitimitet. Derfor er min klare oppfordring at studentene benytter seg av stemmeretten sin.»

Ledelsen svarer ikke på spørsmål om universitetets ansvar for tilretteleggelse av ressurser til studentdemokratiet eller ansvar for studentdeltakelse. 

Niamh Brekkhus sitter i styret i Universitas (2026–2027). Styret har ikke ansvar for det redaksjonelle innholdet, og Brekkhus har ikke vært involvert i redaksjonelle vurderinger i denne saken.

På byen med Norges mektigste studenter

Studentvalget ved UiO:
Listene avviser partipreg

Studentparlamentet ved Oslomet setter kvinnehelse på dagsordenen:
– Det er svindyrt