Avviser partipreg

Fra mandag 20. april kan du stemme på en av fire lister til årets studentvalg ved UiO: A-lista, Grønn liste, Moderat liste og Venstrealliansen. Listene er dominert av kandidater fra liknende politiske partier. 

Antallet lister er halvert siden valget for ett år siden, da det var åtte lister som stilte, hvor fire av dem sto uten åpenbar politisk tilknytning. Disse har valgt å ikke stille i år. 

Behov for ideologisk nøytralitet

– Jeg syntes jo det er synd at det er veldig få lister som stiller til valg i år.

Det sier Max Henrik Bramness-Arvidsson (26). Han stilte for Lista i studentvalget i 2025, en av listene som ikke stiller til gjenvalg. 

– Mye av det som berører studentene er pragmatisk, og det er derfor synd at det ikke stiller en liste som ikke har en spesiell ideologisk forankring.

Lista ble størst i fjor, hvor deres viktigste saker var automatisk begrunnelse på eksamen, bedre «dasspolitikk», samt gjøre noe med trappen ved Georg Sverdrups hus på Blindern. Bramness-Arvidsson peker på flere grunner til at Lista ikke stilter til årets valg: 

– Vi gjorde det bra i fjor, men det var noen grunnleggende problemer som gjorde at vi ikke kunne stille til valg i år. Det var et suppleringsreglement i parlamentet som gjorde at engasjementet døde litt ut for mange. 

Før kunne ikke listene supplere egne rekker etter fristen for å stille til valget. I denne perioden ble dette endret slik at man kunne fylle på listene etter valget - men ifølge Bramness-Arvidson kom dette for sent for Lista. 

På spørsmål om han tror studentenes representasjon vil bli formet av politisk tilhørighet hos listene, tror Bramness-Arvidsson at det er begrenset hvor mye politiske partier og lister har med hverandre å gjøre.

Han tror likevel det kan påvirke studentenes vilje og engasjement til å stemme. 

Politisk bakgrunn, men selvstendig listearbeid

A-lista sitt hovedfokus i politikken er å forbedre studenters råd, arbeidserfaring, samt sosiale- og psykisk helsetilbud. Susanne Max Krasa (21) er førstekandidat for A-lista, en forkortelse for Arbeiderbevegelsens studentliste, samtidig som hun også representerer Arbeiderpartiet i Lillehammer. Hun tror lister med politisk forankring ikke nødvendigvis gir negative konsekvenser for velgere.

– Det har nesten alltid vært lister som har vært politisk tilknyttet. Det kan jo være en god ting, med tanke på at det kan gjøre det lettere for studenter å stemme. De kan velge ideologier de allerede kjenner seg igjen i, forklarer hun.

 Hun understreker at selv om de fleste av medlemmene i A-lista har bakgrunn fra AUF, er det ikke slik at Arbeiderpartiets politikk styrer A-lista sin. 

Åpent for andre

Førstekandidat for Grønn liste og sentralstyremedlem for Grønn ungdom Skai Van der Hagen (22) avviser også en formell tilknytning mellom de to rollene, selv om politikken kan være den samme. Grønn liste sentrerer politikken sin rundt miljø, med fokus på miljøvennlige avtaler, grønt campus og psykisk helse. 

– Det er jo mange av de samme sakene som reflekteres i listene der hvor flere er medlem av et politisk parti. Det er også viktig å fremheve at listene er åpne for folk fra ulike partier, forklarer Van der Hagen. 

Hen utdyper at de viktigste sakene for studenter kan representeres uten tilknytning til en listes politiske tilhørighet. 

– Hvis det er noen som ikke føler seg representert i listene som stiller, er det åpent for å lage en ny liste for å sørge for at sakene man mener er viktige kommer frem. Det er jo det som er så fint med studentpolitikken.

– Kan det oppstå konflikt mellom det man fremmer i ungdomspartiet og det man fremmer i studentlista?

– Grønn liste har jo mange av de samme verdiene som ungdomspartiet, så det er jo ikke slik at det blir en veldig sterk mismatch, svarer Van der Hagen.

– Men både i lista og i ungdomspartiet er det åpent for at man kan mene ulikt om det som står i partiprogrammet. 

A-listas Krasa danner et liknende bilde: 

– Du kan se på det litt som et tre: Vi har felles stamme, men man kan forgreine seg ut litt forskjellig ettersom man har forskjellig behov i de ulike stedene man er fra. Jeg kommer jo for eksempel fra AUF i Innlandet, og studentpolitikken trenger noe helt annet enn det AUF i Innlandet gjør, sier hun og legger til: 

– Det ville jo vært litt rart om jeg plutselig kjørte Frp-studentpolitikk.

Studentparlamentet: Avviser partipolitikk

Leder for studentparlamentet ved UiO Milad Rezvan (22) vil ikke beskrive noen av listene ved årets studentvalg som partipolitiske. Han forteller at det ikke pleier å være mer enn seks lister som stiller.

– Jeg tror det blir feil å fremstille det på den måten. Listene omhandler heller studenter som organiserer seg innenfor hva de ser på som sine prinsipper innenfor studentpolitikken. Det virkelige gode skillet er mellom fakultetsrepresentantene og de politiske listene, sier han.

– Tror du politisk forankring kan gjøre det lettere for studenter å velge når listene kan minne om partier de kjenner igjen?

– Ja, jeg tror til syvende og sist at det er politikken de fremmer som avgjør hva folk stemmer på, avslutter lederen. 

Oslo dominerer NSO - studentledere kritiske

Jussbuss ut mot regjeringen:
– Folk kommer til å bli sykere

Kun én av tjue studenter forberedt på krise