Hverdagsrasisme
Rasisme og trakassering:
Frykter mørketall
Rasistiske «vitser», ekkokamre og radikalisering blant unge bekymrer både studenter og eksperter. Samtidig viser tall at få sier fra.
Ifølge Nasjonal trusselvurdering fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), var 50 prosent av alle avvergede og gjennomførte angrep i 2025 var utført av mindreårige. I perioden 2015 til 2024 lå tallet på rundt 20 prosent.
PST peker på nettfora og plattformer som Tiktok der radikaliseringen av unge foregår, spesielt i form av humor.
Lili Coelho Lőcsei (20) som er førsteårsstudent i sosiologi ved Universitetet i Oslo (UiO) er enig:
– På nett forsterkes meningene, og til slutt internaliserer man dem.
– Det føles personlig
Lőcsei forteller om en hverdag preget av rasistiske vitser og holdninger forkledd som humor.
– Jeg er blitt kalt n-ordet, sier Lőcsei.
Hun er halvt indisk, og opplever ofte at holdninger rundt henne treffer personlig – selv når de fremstilles som spøk.
– Det forventes at jeg bare skal børste det vekk, men det blir mye etter hvert, forteller Lőcsei.
Temuulen Altantuya (24) som også studerer bachelor i sosiologi ved UiO, mener at det ikke bare er i skolen det er for lite fokus på å skape forståelse for ungdom med innvandrerbakgrunn, men også i høyere utdanning.
– Jeg opplever at det er for lite debatt rundt temaer som innvandring ved universiteter, sier han.
Altantuya mener at slike diskusjoner burde løftes både i skolen og på universitetet.
– Det kan bidra til at flere perspektiver kommer frem og skape økt forståelse.
Det forventes at jeg bare skal børste det vekk, men det blir mye etter hvert
Det kan finnes mørketall
Studentene Universitas har snakket med beskriver en hverdag der rasistiske kommentarer ofte pakkes inn som «vitser». Samtidig kan det være vanskelig å si fra.
Ved Oslomet ble det i 2025 meldt inn seks saker knyttet til diskriminering og trakassering. To av sakene omhandlet diskriminering, tre om trakassering og én om seksuell trakassering.
Prorektor for utdanning ved Oslomet, Silje Fekjær, mener dette likevel ikke gir et fullstendig bilde.
– Varslingstall sier noe, men ikke alt. Erfaring og forskning tilsier at terskelen for å varsle kan være høy, særlig når det gjelder opplevelser av hverdagsrasisme eller kommentarer som blir bortforklart som humor. Derfor kan det også finnes mørketall, sier hun.
Hun understreker at universitetet jobber med å håndtere slike gråsoner.
– Oslomet tar avstand fra all rasisme, diskriminering og trakassering. Vi jobber kontinuerlig for å opprettholde et trygt læringsmiljø preget av gjensidig respekt, tillit og åpenhet.
Samtidig peker hun på at arbeidet må balanseres mot ytringsfriheten.
– Som universitet har vi en forpliktelse til å ivareta både akademisk frihet og studenters og ansattes rett til ytringsfrihet. Våre varslingsrutiner er en viktig del av arbeidet med å sikre at rasistiske og diskriminerende ytringer blir fulgt opp og håndtert.
Faller utenfor
Journalist og forfatter Anders Hammer mener utviklingen er alvorlig. Han har blant annet produsert en dokumentarserie om Philip Manshaus for NRK og laget en podkastserie om saken da den kom opp for retten igjen i fjor høst.
– Vi har all grunn til å være bekymret i Norge.
Han viser til flere høyreekstreme voldshandlinger, blant annet 22. juli 2011, drapet på Benjamin Hermansen, samt drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og moskéangrepet i Bærum 10. august 2019.
– Ekstremisme handler om bruk av vold for å oppnå politiske eller religiøse mål. Radikalisering er prosessen dit, sier han.
Det er sjelden en enkel årsak til hvordan radikalisering oppstår, ifølge Hammer.
– Ensomhet, utenforskap og fascinasjon for vold og ekstreme ideer går igjen. Mange som radikaliseres føler seg alene og utenfor fellesskapet.
Ensomhet, utenforskap og fascinasjon for vold og ekstreme ideer går igjen. Mange som radikaliseres føler seg alene og utenfor fellesskapet
Han peker også på hvordan hat kan kamufleres som humor, særlig på nett.
– Det kan fremstilles ironisk, men er fortsatt hatefullt. Det er ofte en uklarhet i hva som er spøk og hva som faktisk menes.
Internett spiller en viktig rolle, men sjelden alene.
– I de fleste tilfeller er det en kombinasjon av påvirkning på nett og i miljøene man er en del av.
Dialog og åpenhet
Både studentene og Hammer trekker frem dialog som et viktig tiltak mot radikalisering.
– Åpenhet er viktig, mener Lőcsei.
For Temuulen handler løsningen om empati. For å leve et godt liv må man ha empati for andre, forteller han.
– Det er som en muskel. Du må trene den ved å prøve å se andres perspektiver.
Han mener det er avgjørende i møte med sterke holdninger og økende polarisering.
– Klarer man å forstå andre bedre, blir det også vanskeligere å stå inne for holdninger som går utover dem.
