Vil kutte i gratis rettshjelp for studenter

Siden 2005 har studenter som risikerer utestenging fra studiet hatt rett til gratis advokatbistand, betalt av institusjonen. Nå vil regjeringen stramme inn ordningen som har sikret studenter gratis advokatbistand.

Leder ved Studentparlamentet ved Oslomet, Victoria Skogsletten Dalen (30), er kritisk til forslaget.

 – Vi blir alltid skeptiske når vi ser muligheter for at studentenes rettssikkerhet kan bli innskrenket.

Omstridt innstramming

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland skriver i en pressemelding at dagens ordning er for dyr. Ifølge en statlig kartlegging falt institusjonenes samlede utgifter til advokatbistand fra 11,2 millioner kroner i 2021 til 5,3 millioner kroner i 2023.

Regjeringen vil ikke fjerne ordningen, men innføre en øvre grense for hvor mye som dekkes. Grensen er ikke fastsatt, men forslaget legger opp til et tak på antall timer med advokatbistand.

Videre mener statsråden at det føres saker for retten som ikke nødvendigvis er i studentenes interesse. Studentlederen ved Oslomet er ikke overbevist.

– Da lurer vi på hvilke saker de tenker ikke er i studentenes interesse, sier Dalen.

– Man blir jo spesielt skeptisk når argumentasjonen handler om økonomi.

Hun advarer om at forslaget kan ramme studenter med lavere sosioøkonomisk bakgrunn og peker på at bedre oppfølging av studentene kan hindre unødvendige rettssaker. – Hvis studentene føler seg bedre informert og opplever at saksgangen har vært ordentlig, vil det kunne føre til at de ikke ser behov for å ta saken videre til retten.

Dalen legger til at slike saker er krevende å stå i, og kan få store konsekvenser for studieløpet. Hun understreker at studentene må ivaretas.

Innskrenkelse av rettsikkerhet 

Jurist i Kirkens Bymisjon, Jørgen Markus Jørgensen, som jobber med tilbudet Ung rettshjelp, mener forslaget kan få konsekvenser for studenters rettssikkerhet.

Han peker på at mange unge har begrenset økonomi og mangler forutsetninger for å hevde sine rettigheter uten juridisk hjelp. Et tak, og risikoen for egenbetaling, kan ifølge ham begrense studentenes mulighet til å få prøvd sakene sine.

– Det er viktig at rettssikkerheten ivaretas i slike alvorlige vedtak som utestenging og utelukkelse fra studiet.

Han understreker at dette er saker med store konsekvenser for den enkelte, og advarer om at et tak også kan påvirke advokaters arbeid ved at de tilpasser seg rammen fremfor behovet i saken.

Sprengt kapasitet 

Jørgensen viser også til at gratistilbud om juridisk veiledning allerede har sprengt kapasitet, og at det er begrenset rom for å ta inn flere saker.

– Mange av de rene studentsakene henviser vi til studentombudene. Hvis det plutselig kommer mange slike saker, vil det skape en utfordring for oss.

Dette samsvarer med erfaringene til Jussbuss, som også tilbyr gratis juridisk veiledning og behandler mellom 5000 og 5500 saker i året. Daglig leder Ingeborg Jorde Petersheim peker på et større problem:

– Det er et stort udekket rettshjelpsbehov.

Hun advarer om at mindre tilgang til rettshjelp kan få konkrete konsekvenser:

– Noen ender opp med å bruke penger de sårt trenger til noe annet, eller står igjen med et rettslig spørsmål de ikke får svar på.

Ikke like bekymret

Ikke alle er like kritiske til forslaget. Leder i Arbeiderpartiets studentlag, Ameli Eikner (20), sier reaksjonene er overdrevne og viser til at ordningen ikke fjernes, men justeres med en øvre grense.

– Jeg tror egentlig at dette ikke er så big deal som det kanskje kan se ut som.

Hun peker på at de fleste som havner i slike saker, gjør det fordi institusjonene har bevis for juks.

Eikner understreker at rettshjelp er viktig, men at forslaget ikke truer studenters rettssikkerhet.

– Det er ikke denne kampsaken man burde ta. At vi må kjempe for at de som jukser skal få bli værende.

Hun peker på at fokuset bør ligge på å forebygge juks. Økt bruk av kunstig intelligens trekkes fram som en mulig årsak til flere saker, og hun etterlyser bedre systemer for å oppdage og håndtere juks.

– Målet er jo ikke at folk skal utestenges på grunn av juks, men at folk i utgangspunktet ikke skal jukse på universitetet.

Som tiltak trekker hun fram eksamensformen og færre hjemmeeksamener som en mulig løsning.

Hun forstår bekymringen, men tror ikke forslaget vil ramme studenter med dårlig råd, fordi det finnes egne støtteordninger.

Samtidig understreker hun at regjeringen har gode grunner til å gjøre ordningen mer treffsikker, blant annet for å redusere insentiver til å ta saker videre kun fordi ordningen er gratis.

Avviser kritikken

Statsråden avviser kritikken, og sier dagens ordning ikke fungerer etter hensikten. Hun peker på at flere grunnløse saker fremmes.

«Det er ikke i studentenes interesse å ha en ordning som er mer til nytte for advokatstanden enn studentene,» skriver Aasland i en e-post til Universitas. Hun viser til at studentenes rettssikkerhet er styrket de siste årene.

«Studentenes rettssikkerhet er bedre i dag enn da ordningen med dekning av advokatutgifter ble innført i 2005.»

Forslaget er nå ute på høring. Dersom det vedtas, trer den i kraft fra august 2026.