Politihøgskolen
Frykter diskriminering ved Politihøgskolen
Fra 2012 til 2017 foretok Politihøgskolen ulovlige bakgrunnssjekker av om lag 10.000 søkere til høyskolen. Organisasjonen mot offentlig diskriminering (Omod) frykter nå at bakgrunnssjekkene medførte diskriminering av søkere med minoritetsbakgrunn.
12. desember 2025 publiserte Dagsavisen en artikkel om ulovlige bakgrunnssjekker Politihøgskolen utførte på søkere til høyskolen i perioden 2012 til 2017. Nå ønsker Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) klarhet i hvordan Politihøgskolens ulovlige praksis har påvirket søkere med minoritetsbakgrunn.
Hentet ut informasjon uten hjemmel
Politihøgskolen søkte opp kandidater i flere av politiets registre, uten tilstrekkelig lovhjemmel. De ulovlige bakgrunnssjekkene rammet om lag 10.000 søkere. Ifølge Politihøgskolen var formålet en nærmere vurdering av søkernes skikkethet til å jobbe i politiets tjeneste.
Registrene ga høgskolen innsyn i kontakt søkerne hadde hatt med politiet og påtalemyndigheten: Alt fra om søkerne hadde vitnet i rettssaker, eller pilset i parken, til gebyr for fartsovertredelser. Registeret ved navn Indica ga også høyskolen tilgang på informasjon om sosiale og økonomiske forhold, og en risikovurdering av sannsynligheten til å begå fremtidige lovbrudd.
Til Dagsavisen uttalte både Justisdepartementet og Kripos at praksisen var uhjemlet.
Frykter minoritetsdiskriminering
– Vi vil ha svar på om bakgrunnssjekken har vært en ekstra sjekk på folk med etnisk minoritetsbakgrunn, forteller rådgiver i OMOD, Philip Rynning Coker til Universitas.
I søken på svar sendte organisasjonen 17. februar en skriftlig henvendelse til Politihøgskolen.
– Etnisk diskriminering finner sin vei inn i de fleste rom. Det er derfor legitimt å stille spørsmål ved praksisen hos Politihøgskolen.
Etnisk diskriminering finner sin vei inn i de fleste rom
Coker poengterer imidlertid at henvendelsen ikke er en anklage.
– OMOD anklager ikke Politihøgskolen for noe som helst, og vi tar utgangspunkt i at det ikke har skjedd etnisk diskriminering.
Coker har selv gjesteforelest ved Politihøgskolen ved en rekke anledninger, og mener at høyskolen er opptatt av en mangfoldig rekruttering. Med grunnlag i den rettede minoritetsrekrutteringen mener Coker at Politihøgskolen med all sannsynlighet har oversikt over søkernes etniske bakgrunn.
– Hvis Polithøgskolen skal måle hvor vellykket minoritetsrekrutteringen er må de ha ført statistikk.
Mener praksisen var lovlig
Universitas har vært i kontakt med Politihøgskolen. De viser til sitt svar på OMODs henvendelse, datert 4. mars. Svaret er godkjent av rektor Nina Skarpenes.
I svaret avviser Politihøgskolen at bakgrunnssjekkene ble gjennomført uten tilstrekkelig lovhjemmel:
«Det kan fremstå som om vi har benyttet oss av opplysninger vi ikke har lov til å bruke. Slik er det ikke.»
Det som har vært spørsmålet, er hvem som kan innhente disse opplysningene: Politihøgskolens ansatte med politimyndighet og samme faglige bakgrunn som i etaten ellers, eller andre politiansatte i etaten.»
Avviser diskriminering
Politihøgskolen hevder at de ikke har hatt kunnskap om søkernes etniske opprinnelse i opptaksprosessen:
«Når det gjelder spørsmålet om hvor mange av søkerne som ble sjekket som hadde etnisk minoritetsbakgrunn, er svaret at Politihøgskolen ikke har data som gjør det mulig å identifisere hvem som hadde minoritetsbakgrunn blant søkerne.»
Høyskolen avviser også at etnisitet har hatt en innvirkning på vurderingen av den enkelte søker:
«Det er ingen sammenheng mellom vurdering av vandel og skikkethet/egnethet, og etnisk opprinnelse.»
Coker fra OMOD kommenterer høyskolens svar på e-post til Universitas:
«Etatene og instansene vi stiller kritiske spørsmål i brevform har som regel svar med mange ord når de først svarer. De svarer ok, men tidvis er det begrenset hvor mye klokere disse svarer gjør oss.»
Politistudentene tar avstand
Leder for lokallaget for studenter i Politiets Fellesforbund (PF Politistudentene) Adrian Isaksen (23) representerer de om lag 1400 fagorganiserte politistudentene, som utgjør mellom 80-90 prosent av den totale politistudentmassen.
– Studentene ser kritisk på praksisen Politihøgskolen hadde, og vi mener dette er svært alvorlig, forteller Isaksen.
– Selv ved gjentatte advarsler fra Kripos og Justisdepartementet fortsatte skolen praksisen.
Studentlederen tar tydelig avstand fra høyskolens benektelse av ulovligheten av bakgrunnssjekkene:
– Jeg tenker at når både Kripos og Justisdepartementet ordrett har sagt at det er ulovlig, så er det ulovlig. At politihøgskolen svarer «slik er det ikke» er hårreisende, og svært skuffende.
Hårreisende, og svært skuffende
Ifølge Isaksen har Politihøgskolen hatt tilgang på informasjon om søkernes etnisitet og bakgrunn.
– Ved den ulovlige bakgrunnssjekken hadde høyskolen mulighet til å sjekke ut dette på individnivå. Om de gjorde det i perioden 2012 – 2019 kan jeg derimot ikke ta stilling til.
Høyskolens tilsvar
Universitas har stilt Politihøgskolen oppfølgingsspørsmål om det var mulig å identifisere søkernes etnisitet. Det ønsker de ikke spekulere i. Høyskolen opprettholder også sitt standpunkt om at praksisen var lovlig.
«Vi hadde – og har – hjemmel til å legge vekt på registeropplysningene i vurderingen av søkere. Det er ingen uenighet mellom JBD, Kripos og oss om dette. Utfordringen har vært å finne en god løsning, som vi nå har ved at Kripos gjør søkene for oss,» skriver pressevakt ved høyskolen Marianne Lund Buset til Universitas.
