Studenter kan bli dyre ekstravakter

Jobber du overtid, har du etter arbeidsmiljøloven krav på ekstra lønn. Samme lov definerer overtid som tiden du jobber utover lovens grenser for alminnelig arbeidstid. Den som er ansatt i femti prosent stilling, kan da for eksempel jobbe dobbelt så mye som avtalt, før det blir snakk om overtid.

Dette kalles mertid, og gir etter sikker norsk rett ikke krav på lønnstillegg. Men nå kan rettspraksis fra EU-domstolen rokke ved dette. I flere saker har de nemlig konkludert med at en slik praksis utgjør forskjellsbehandling av deltidsansatte, i strid med deltidsdirektivet Norge er forpliktet til å følge. 

– Jeg tror det er veldig bra, for jeg tror det er veldig mange arbeidsplasser som utnytter studenter.

Det sier Ella Kvalvaag, som studerer statsvitenskap på UiO, om mulighetene for å få overtidstillegg for mertidsarbeid. Hun trekker paralleller til et tidligere arbeidsforhold, hvor de ansatte iblant måtte bli på jobb lenger enn avtalt.

– Det er litt utnyttelse at man bare må jobbe en time ekstra fordi man må stenge en sjappe, uten å få kompensasjon.

Heltidsansatt og heltidsstudent

Kvalvaags kullkamerat Julie McGeorge fremhever at uteblitt kompensasjon for mertidsarbeid kan være særlig urettferdig for studenter.

– Studier er jo en fulltidsjobb, egentlig. Så hvis du har en 25 prosents stilling ved siden av så jobber du egentlig 125 prosent. Da er det misvisende å si at du ikke får overtid fordi du bare jobber 25 prosent.

McGeorge kombinerte tidligere i semesteret det å være heltidsstudent og heltidsansatt. Til tross for at studiene har hatt fullt fokus siden september, merker hun etterdønningene fra perioden med mye jobb.

– Det er helt umulig å faktisk lære ting på samme måte når du allerede har jobbet en full arbeidsdag, også setter du deg ned og begynner å jobbe med skole.

Og det er nok derfor Kvalvaag, og de fleste studenter, velger deltid ved siden av studiene, for å heller ta ekstravakter når de har tid til det. Men om det vil være diskriminerende å ikke utbetale overtidstillegg for slike ekstravakter, risikerer studenter å bli dyr arbeidskraft. Så hva gjelder da?

Usikker rett

Professor ved Det juridiske fakultet på UiO, Marianne Jenum Hotvedt har forsket på hva EU-dommene har å si for norske overtidsregler. Hun fremhever at vurderingen av hvorvidt den norske regelen er tillatt, er todelt. For det første om felles terskel for overtidsbetaling leder til forskjellsbehandling, noe hun mener at EU-domstolens praksis gjør det klart at den gjør.

– I mine øyne så betyr dette at den norske regelen om overtidsbetaling vil innebære forskjellsbehandling av mange deltidsansatte. Men det er jo ikke dermed sagt at den er forbudt.

For det andre må det vurderes om den kan rettferdiggjøres. Det betyr at forskjellsbehandlingen vil være lov om den er egnet til og nødvendig for å ivareta et saklig formål. Dette gjør ikke den tradisjonelle begrunnelsen for den norske regelen, ifølge Hotvedt.

– Begrunnelsen har vært at overtidsregelen skal hindre utstrakt overtidsarbeid og kompensere for belastningen, men denne begrunnelsen holder etter min mening ikke lenger. 

Hun peker likevel på at det kan være mulig å forsvare terskelen med en annen begrunnelse. Arbeidsgiversiden mener at målet om en heltidskultur kan forsvare dagens regler. Men hun mener at det virker vanskelig uten å gjøre noen tilpasninger i reglene.

Hvilke regler som vil gjelde overtid for deltidsansatte vil være usikkert frem til det er avgjort i rettssak, hvilket professoren mistenker kan ende i EFTA-domstolen som behandler spørsmål knyttet til EØS-retten.

Studenter i kryssilden

Partene i arbeidslivet er helt uenige i saken. En nesten samlet arbeidstakerside argumenterer for at retten til overtidstillegg for mertid nå er gjeldende rett, og er en god regel som vil gi flere større stillinger. På motsatt side mener arbeidsgiverne at regelen ikke gjelder, og, tvert imot, vil gi mindre heltidsansettelser.

Men hvordan disse reglene vil påvirke studenter, som ofte jobber deltid helt frivillig, er mindre diskutert. Kvalvaag nevner at mange studenter jobber 20 prosent for å ha en fast vakt i uka, og tar ekstravakter når de har tid. Hun tror at det vil slå uheldig ut for disse hvis deltidsansatte skal ha overtidstillegg for mertidsarbeid. 

– Da vil arbeidsplasser være mye strengere med ekstravakter og hvor mye man kan ta på seg, så jeg tror de kommer til å kutte mange sånne tjueprosentstillinger.

Som konsekvens av dette ser hun for seg at det vil bli færre jobber med lavere stillingsprosenter, slik at arbeidsgivere slipper å betale mer.

Frivillig og ufrivillig

Avdelingsnestleder i LOs informasjons- og rådgivningsavdeling Ragnhild Aasen Jacobsen forstår godt studentenes problemstilling, og understreker til Universitas at LO ikke ønsker å fjerne muligheten til å jobbe deltid.

– Det er ikke et mål for LO at alle skal jobbe heltid. Det vi vil til livs er at arbeidsgivere ansetter mange folk i små stillinger, som jobber mye utover stillingsprosenten sin, fordi behovet er større. 

Hun mener at dette er et problem for ulike yrkesgrupper, men særlig utbredt innen pleie-, helse- og omsorgssektoren. LO forventer nå at arbeidsgiversiden anerkjenner retten til kompensasjon for mertidsarbeid som gjeldende rett, så man kan forhandle om tilpassede løsninger for de enkelte bransjene.

Usikker løsning

Professor Hotvedt ser studenter som et godt eksempel på de dilemmaene denne saken reiser.

– Deltid kan være helt frivillig og ønsket eller ufrivillig. Og det kan også være forskjell på om merarbeidet er ønsket. Alt det gjør at det er ganske komplisert.

Samtidig tror hun at det hadde vært lurt å tilpasse reglene etter disse utfordringene.

– Jeg tror norske regler hadde stått seg mye bedre hvis man gjorde visse modifikasjoner, som viste at man prøvde å ivareta de hensynene som ligger bak diskrimmineringsvernet.

Hun fremhever at å skille mellom mertidsarbeid som er frivillig, og mertidsarbeid som er pålagt, er en foreslått løsning på problemet. I så fall vil arbeidsgiver måtte betale overtidstillegg for å pålegge en ansatt til å bli lenger eller jobbe en dag ekstra, men ikke dersom eksempelvis en student frivillig melder seg til å jobbe noen ekstra dager i jula.

Ennå vet vi ikke hva som vil skje, men departementet har nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe som skal se nærmere på disse spørsmålene.

– Og man har jo god tradisjon i Norge for at partene kan finne frem til balanserte løsninger, avslutter Hotvedt.