Arbeidsledighet
Kandidatundersøkelsen:
To av tre realister sliter
med å få seg jobb
Forsknings- og høyere utdanningsminister oppfordrer til å velge IT-studier. Samtidig opplever teknologikandidatene størst økning i utfordringer ved overgangen til arbeidslivet.
– Jeg trodde det skulle være lett å komme ut i jobb. Det hører man hele veien på studiet, men så stemmer det ikke.
Det sier masterstudent i elektronikk, informatikk og teknologi ved Universitetet i Oslo, Simen Husby Norrud (25).
Årets kandidatundersøkelse fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) viser at et overveldende flertall av nyutdannede er i arbeid et halvt år etter fullført master. Samtidig viser rapporten oppsiktsvekkende tall om økt arbeidsledighet og uforutsigbarhet innenfor spesifikke fagområder. Kandidater med master i natur- og realfag topper statistikken med 21 prosent arbeidsledighet, og viser dessuten en klart økende og uventet tendens blant teknologiutdanninger.
– Alle bruker KI til alt
Norrud beskriver et misforhold mellom tanken om en trygg ingeniørutdanning og et uforutsigbart arbeidsmarked som venter etter studiene. Han peker på KI som en uunngåelig del av usikkerheten.
– Flere arbeidsplasser skriver ikke kode selv lenger. Alle bruker KI til alt.
For samtidig som Norrud har lært seg å mestre KI til fordel for en fremtidig arbeidsgiver, kan den samme teknologien komme til å gjøre ham overflødig.
Særlig påfallende er at to av tre realfagskandidater oppgir at det har vært vanskeligere å få jobb enn forventet. Dette er en vesentlig økning fra omtrent halvparten i 2023.
Forventningsgapet
Prosjektleder for Kandidatundersøkelsen Jannecke Wiers-Jenssen er enig i at overgangen fra utdanning til arbeid har blitt mer krevende enn for tidligere kull, og peker på større usikkerhet knyttet til disiplinfag versus profesjonsfag som helse og jus.
– Det er helt klart et forventningsgap. Blant realfagene har vi sett en generell økning over en del år, men disse utfordringene kommer likevel brått på studentene.
Undersøkelsen viser at forventningsgapet har økt mest blant kandidater i teknologiske fag, og utfordrer den vante forestillingen om humanisten som blir stående på terskelen til arbeidslivet
Wiers-Jenssen trekker frem signaler fra arbeidslivsorganisasjoner, media og samfunnet for øvrig som en viktig premissleverandør for studentenes forestillinger.
– Det understrekes konstant at behovet for realfagskompetanse er så stort, så er det likevel ikke lett for nyutdannede å komme seg inn på arbeidsmarkedet.
«Vi må bli bedre»
Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) var tidligere denne måneden på besøk hos Institutt for Informatikk (Ifi) ved UiO med en tydelig oppfordring til studentene: velg teknologiutdanning.
Trygghet og arbeid i andre enden av studiene, samt et stort samfunnsmessig behov, ble trukket frem som grunner til å velge teknologi.
«Teknologikompetanse vil være viktig i alle jobber fremover,» understreker Aasland på e-post til Universitas.
Samtidig erkjenner hun at den raske digitaliseringsutviklingen kan gjøre det krevende å holde tritt for mange studenter.
«Jeg vil oppfordre studenter til å ha kontakt med arbeidslivet gjennom studiene, og arbeidsgivere til å sørge for en god juniorpolitikk.»
– Har departementet også har et ansvar for å sikre samsvar mellom utdanningstilbud og arbeidsmarked når utdanningsløpet konkret anbefales?
«Ja, det må vi bli bedre på.»
Aasland opplyser om et kompetansebudsjett som skal legges frem for statsbudsjettet for 2027. Målet er å sikre samsvar mellom utdanning og samfunnets behov.
Lediggang er roten til all videreutdanning
Om det er arbeidsmarkedets kvaler som får råde over kandidatenes valg, kan veien tilbake til auditoriet bli kort. Blant kandidater med utdanning som hovedaktivitet på undersøkelsestidspunktet, oppgir 29 prosent at årsaken til videre studier er vansker med å finne relevant arbeid, en nærmest tredobling fra elleve prosent i 2023.
Stipendiat ved Ifi Petter Mæhlum merker selv en markant endring i forventninger fra arbeidslivet siden han startet på bacheloren i informatikk i 2016.
– Inntrykket mitt er at det har gått inflasjon i grader generelt. En bachelorgrad virket tilstrekkelig da jeg startet på universitet. Noen år senere var spesialisering kravet, men en mastergrad i dag gjør nok at man stiller dårligere enn før.
Det har gått inflasjon i grader
Mæhlum har erfaring fra både Humanistisk og Matematisk-naturvitenskapelig fakultet, og savner en nyansering i omtalen av teknologistudier sammenlignet med andre disiplinorienterte fag.
– Ser man informatikk på linje med humaniora, kan det forstås som en del av folkeopplysninga, i den grad man sitter igjen med generelle ferdigheter som er nyttig i arbeidslivet.
Mæhlum påpeker at teknologiutdanning aldri vil være unyttig, selv om graden ikke kan brukes som et umiddelbart frikort for ansettelse.
Motgang i forbigående
Wiers-Jenssen understreker at ledigheten blant realfags- og teknologiutdannede i hovedsak dreier seg om et overgangsproblem.
– Teknologi pleier å svinge med konjunkturer, og vi vet fra kandidatene med realfags- og teknologiutdanning at de aller fleste kommer seg inn på arbeidsmarkedet etter et par år, sier han og avslutter:
– Realfag- og teknologikompetanse vil utvilsomt være tiltrengt i nær og fjern fremtid, tross kortsiktige svingninger i arbeidsmarkedet.
