Hard dom over studentenes egenberedskapsevne:
– Ikke bra nok

Regjeringen har erklært 2026 som et «totalforsvarsår». Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Forsvaret har sammen fått i oppdrag å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser – både militært og sivilt.

En av grunnpilarene i totalforsvaret er befolkningens egenberedskapsevne. Derfor ber norske myndigheter nå befolkningen være forberedt på å klare seg selv i minst én uke. 

Men en undersøkelse Sentio Research har gjort på vegne av Universitas, tyder på at studenter i Oslo er alt annet enn godt forberedt: Kun én av tjue svarer at de har et omfattende beredskapslager, og nesten 40 prosent av studentene oppgir at de ikke har gjort noen forberedelser overhodet. 

«At en så stor andel oppgir at de ikke har noe beredskapslager i det hele tatt, er ikke bra nok», skriver Tore Kamfjord, fagdirektør for egenberedskap i DSB, i en e-post til Universitas. 

Det er trange kår som rår

På 18 kvadratmeter i Sogn Studentby bor Leo Matti Olkkonen Ure (21). Politistudenten er en av dem som ennå ikke har forberedt seg på et verst tenkelig scenario. På spørsmål om hva han har til rådighet dersom en krise faktisk skulle inntreffe, leter han mentalt gjennom skapene i leiligheten. 

– Jeg har batterier, litt mat og varme klær, that’s it.

Ifølge Ure skyldes mangelen på beredskapslagre blant studenter trolig flere forhold. Politistudenten trekker blant annet frem naivitet og trangboddhet som mulige årsaker. 

– Vi studenter er kanskje litt naive og tenker at en omfattende krise ikke vil ramme akkurat oss. Jeg tror i alle fall at en situasjon der jeg må klare meg en hel uke alene er urealistisk.

I likhet med mange andre studenter i hovedstaden, er Ures bosituasjon preget av plassmangel. Hybelen han leier gjennom Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) er hva eiendomsmeglere kaller arealeffektiv. Den har alt man trenger samlet på én flate, og bærer preg av et autentisk studentliv.

– Et omfattende beredskapslager krever stor lagringsplass. Mange studenter bor på små flater, og har knapt plass til sine egne ting. Da blir det vanskelig. Hvor skulle jeg liksom hatt en tjueliters vanndunk her inne? spør politistudenten. 

Krever tydeligere ansvarsfordeling

Leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO) Sigve Næss Røtvold (25) blir ikke bekymret da Universitas presenterer ham tallene fra undersøkelsen. 

– Det er positivt at flertallet av studenter i det minste har gjort noen forberedelser. Samtidig kommer det tydelig frem at det fortsatt er for få som har forutsetningene til å gjøre noe med det. Derfor er det viktig at det iverksettes politiske tiltak for å styrke beredskapen ytterligere.

NSO-lederen etterlyser at ansvarlige myndigheter tar et større ansvar for studentene, som han mener ofte faller mellom to stoler.

– Det kan være utfordrende å vite hvem som har ansvaret. Vi trenger en tydeligere ansvarsfordeling mellom kommune, utdanningsinstitusjoner og studentsamskipnader. Det vil gi bedre informasjonsflyt og føre til økt bevissthet blant studentene. 

Røtvold trekker også frem studentøkonomiens klamme hånd som en sannsynlig årsak til manglende beredskap. Han tror at krig og kriser kan virke fjernt for norske studenter, og derfor bli nedprioritert i et stramt budsjett.

– Studenter er en sårbar samfunnsgruppe, og mange sliter allerede med å prioritere i hverdagen. Det er myndighetenes ansvar å sørge for en studiestøtte man kan leve av, og et løft i studiestøtten vil åpenbart styrke totalberedskapen, sier NSO-lederen.

Etterlyser tydeligere kommunikasjon 

Med rundt 9000 studentboliger er SiO en sentral aktør i Oslos boligmarked. Likevel opplever flere beboere Universitas har snakket med lite oppfølging og tilrettelegging for beredskap fra studentsamskipnaden. En av dem er Oda Stangenes (23), som også bor i Sogn Studentby. 

– Jeg har ikke fått noe informasjon fra SiO om hva man bør gjøre i en krisesituasjon, hverken hvor nærmeste tilfluktsrom er, eller om det finnes noen form for beredskapsløsninger. Det hadde jo vært fint med en mail i alle fall, så man vet hva man skal gjøre hvis noe skjer. 

Også politistudent Ure bekrefter mangel på informasjon fra SiO.

– Jeg har ikke hørt noen ting. Det er jo litt kritikkverdig at de ikke informerer bedre når det bor 1400 studenter bare her i studentbyen. De kunne jo i det minste skiltet til nærmeste bomberom.

NSO-leder Røtvold ber studentsamskipnadene rundt i landet fatte konkrete tiltak for å styrke beredskapen. Bedre informasjonsflyt og tilrettelegging av felles mat- og vannlagre der det er plassmangel, burde ikke være urimelig å forvente, mener han.

– De har ansvaret for at studenter som bor i boligene deres vet hva de skal gjøre ved en eventuell krisesituasjon. Man burde kunne forvente tydeligere kommunikasjon og organisering i en tid der beredskap er på alles lepper. 

Studentenes ansvar

Administrerende direktør i SiO, Andreas Eskelund, skriver i en e-post til Universitas at han setter pris på at studentene løfter frem viktige spørsmål, men påpeker at studentsamskipnaden allerede informerer om beredskap gjennom flere kanaler. 

«Beboerne informeres gjennom branninnstrukser og sikkerhetsinformasjon ved innflytting, informasjon på nett og i digitale kanaler, og varsling via SMS ved hendelser som krever umiddelbare beskjeder».

Eskelund bekrefter også at beredskap i studentboliger og øvrige SiO-tjenester er noe som tas på alvor. SiO-direktøren viser til årlige risikoanalyser, informasjonskampanjer og jevnlige øvelser. 

 Parallelt understreker Eskelund at ansvaret for egenberedskapen hviler på studentene selv.

«Studentene har ansvar for egenberedskap etter myndighetenes anbefalinger. Samtidig vet vi at mange bor på små areal – SiO vil derfor se nærmere på forventningene NSO og Velferdstinget har kommet med. Jeg vil uansett oppfordre studenter til å gjøre noen enkle grep uten at det skal ta stor plass eller koste mye», skriver han i en e-post til Universitas.

Også Tore Kamfjord i DSB oppfordrer studenter til å ta ansvar.

«I den tiden vi lever i nå, bør alle styrke beredskapen. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe – også studenter med dårlig råd og lite plass». 

Tre av fire studenter er bekymret for krig:
– Det er ikke hvis, men når det blir krig

Trenger man beredskapslager?
Vi har testet

Dette gjør studentene hvis det blir krig:
1 av 5 ville flyktet