Krig
Tre av fire studenter er bekymret for krig
Nye tall viser at over tre av fire studenter er redde for at Norge blir involvert i krig innen de neste fem årene. Universitas snakker med studenter som har endret karriere- og utdanningsvalg basert på den økte geopolitiske spenningen.
– Jeg er redd for krig fordi det er realistisk, og det påvirker alle jeg er glad i. Men at jeg skal dra i krig er ikke noe jeg går og bekymrer meg over.
Det forteller Gunnar Ovesen Berg (25). Han har jobbet flere år i noen av Forsvarets hardeste stillinger. Først som grensevakt mot Russland, deretter i Telemarksbataljonen. Han vet hva han skal gjøre dersom Norge blir involvert i krig.
– Valget om å forsvare landet tok jeg for lenge siden.
En ny undersøkelse gjennomført av Sentio for Universitas viser at Oslostudenter uroer seg over krig og konflikt. 78 prosent svarer at de er svært, ganske eller litt bekymret for krig. Kun 21 prosent svarer at de ikke er bekymret, mens én prosent svarer at de ikke vet. Ovesen Berg har derimot vært forberedt på en slik situasjon lenge.
– I Forsvaret sier man når krigen kommer, ikke om krigen kommer, sier Ovesen Berg.
Fra uro til handlekraft
Også tall fra Norad viser en liknende frykt generelt i befolkningen. Tre av fire nordmenn er bekymret for krig og konflikt, ifølge en undersøkelse fra januar. For noen forblir krig en ren bekymring, andre tar konkrete valg ut fra uroen. Ovesen Berg er en slik student. I dag har han lagt Forsvaret bak seg og studerer statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). For ham var den urolige verdenssituasjonen avgjørende for studievalget.
– Jeg vil si det var grunn nummer én. Jeg valgte statsvitenskap fordi jeg synes at beredskap og samfunnsengasjement er gøy. Det føles riktig og ekte ut.
Ekspert: – Folk kan bli passive
Iver B. Neumann er en sentral forsker på krig og geopolitisk uro. Interessen for Russland og internasjonale forhold begynte på Forsvarets russiskkurs tidlig i karrieren. I dag er han direktør ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI) og har brukt mange år av forskerkarrieren sin på å forstå diplomati og særlig Russland. Han mener Sentios undersøkelse fremstår som troverdig.
– Tallene fra undersøkelsen anser jeg som realistiske. Sjansene for at vi får et storskala angrep på Norge, er ikke så store. De er der, men de er ikke så store.
Videre viser Neumann til hvordan mediebildet er fullt av dystre og skumle nyheter, noe som dessverre kan lede til at folk blir passive. Heldigvis har han langt fra mistet troen på studentene.
– Problemet med den typen oppslag er alltid at folk kan bli passive. Det er hovedgrunnen til at jeg syns det er så veldig gledelig at unge mennesker nettopp blir litt redde, men svarer på dette på aktivt vis.
– Kjenner meg absolutt igjen
Tilbake på Blindern møter vi statsvitenskapsstudent Andrea Kolstad Mortvedt (22). Hun forstår at mange studenter er redde:
– Jeg kjenner meg absolutt igjen. Med det sagt, hvis spørsmålet er om jeg er redd for at Norge skal bli involvert i en krig innen de neste fem årene, så tenker jeg jo egentlig ikke det. Men man føler jo at man generelt kan bli påvirket av den geopolitiske situasjonen og krig, fordi det er så mye av det i verden.
Da hun var i førstegangstjenesten etter at krigen i Ukraina hadde brutt ut, bidro krigen til et alvorlig bakteppe, forteller hun. Denne virkelighetsforståelsen har Kolstad Mortvedt tatt med seg videre i livet:
– Man blir jo preget av det.
Hun hadde sett for seg en annen retning i livet før tiden hennes i Forsvaret og invasjonen av Ukraina.
– På videregående gikk jeg mest realfag, så det lå veldig lenge an til at jeg studere til å bli ingeniør. Selv om jeg var god i det, så syns jeg ikke det virket like interessant.
Kolstad Mortvedt har blant annet valgt russisk språk og områdekunnskap som fordypning på statsvitenskap, i tillegg til å være aktiv i Youth Atlantic Treaty Association (YATA).
– Jeg interesserer meg jo fortsatt veldig for forsvars- og sikkerhetspolitikk. Så jeg kunne godt tenkt meg å komme tilbake innenfor samme felt, om ikke i uniform.
I dag er hun reservist. Det betyr at hun kan bli kalt inn på grunn av militærbakgrunnen hennes ved en eventuell krise eller krig. Oppdraget gjør at hun føler seg mer forberedt.
– Hvis det skjer noe, så vet jeg også veldig godt hva jeg kommer til å gjøre. Og det er jo også en trygghet i.
Andre veivalg
Stillinger som har med utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk å gjøre har flere steder sett økte søkertall den siste tiden. Eksempelvis har både Utenriksdepartementet (UD) sitt aspirant- og adminantopptak sett en betrakterlig økning i antall søkere, ifølge Altinget. I tillegg har Forsvarets Forum skrevet om en økning i antall søkere til Forsvarets utdanninger. Totalt søkte 3518 personer seg til utdanning i Forsvaret i 2024, en økning fra 3030 søkere i 2024.
Kolstad Mortvedt tror det kan være en sammenheng mellom de økte søkertallene og frykten for krig.
– Jeg tror veldig mange har fått øynene opp for temaer som sikkerhetspolitikk og krig, kanskje særlig etter fullskalainvasjonen av Ukraina. At det ble enda mer: «nå er det rett ved oss». Det føltes mer ekte for folk.
Neumann fra FNI mener det er flott at søkertallene til UDs aspirant og admirantopptak har gått opp.
– Uten et datagrunnlag er det umulig å vite hvorfor søkertallene har gått opp. Men med det sagt ville man nok sett en nedgang i søkertallene til UD dersom mennesker var passive. Det motsatte skjer. Det betyr at disse menneskene som snakker om hvor slappe ungdommen er, tar feil.
Alle har noe å bidra med
Tidligere grensevakt og yrkessoldat Ovesen Berg mener mange studenter har måttet ta et oppgjør med seg selv siden fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022.
– Jeg tror man har to hovedmekanismer: Enten så lener man seg inn i usikkerheten og velger ut fra det, kanskje har man til og med en plan for hva man vil bidra med, også er det de som trekker seg unna og ikke vet hva de kan bidra med.
Likefullt mener han flere undervurderer seg selv og deres mulighet til å bidra.
– Da er det jo ikke et spørsmål om hva du studerer, eller hva du kan og ikke kan. Da handler det mer om at du har lyst til å ta vare på de du er glad i.
I februar skrev Universitas om hvordan kun en av ti studenter vil gå i krig for Norge. Ovesen Berg tror at flere egentlig har lyst til å hjelpe til, men på grunn av måten man definerer krig og motstand, vet de ikke hva de kan gjøre.
– Hvorvidt man føler man har noe å bidra med, kommer av hvordan man definerer hva en krig er, sier Ovesen Berg og utdyper:
– Hvis man forholder seg til krig som kun skyting og vold, så er det nok lettere å trekke seg unna, men om det starter med medmenneskelighet og kritisk tenkning så har alle noe å bidra med.
Kanskje er det dermed ikke så langt fra forelesningssal til forsvarsvilje likevel. Og om du ikke må i skyttergravene, kan du vel i det minste møte opp i seminar.
