Kun én av ti studenter vil gå i krig for Norge

– Freden koster noe. Og man må spørre seg selv hva man er villig til å betale for den, sier Gabriel Engbråten (22).

Ved siden av ham nikker Kristoffer Sæbø (21). De går på Krigsskolen og utdanner seg til å bli troppsjefer i Hæren. 

I slutten av januar kom Norad med tall som viser at 3 av 4 nordmenn er bekymret for krig og konflikt. Engbråten og Sæbø mener alle har et ansvar for det totale forsvaret av Norge.

– Hvis det inntreffer, kan vi ikke delegere ansvaret til noen andre. Da er det vi som som må ta det ansvaret der og da, sier han.

 Engbråten og Sæbø skal bli ledere som blant annet skal sende studenter ut i krig dersom Norge blir angrepet. Likevel er det noe med studentenes forsvarsvilje som skremmer dem.

For blant studenter i Oslo svarer bare 12 prosent at de ville kjempet militært dersom Norge ble invadert.

– Det er et litt skremmende tall, sier Engbråten.

– Totalforsvaret er helt avgjørende for at vi skal kunne ta imot en invasjon. Og da er antallet mennesker viktig, legger Sæbø til.

Over én av fem ville flyktet

Tallene kommer fra en undersøkelse Sentio har gjennomført på vegne av Universitas. 

Undersøkelsen er gjennomført blant 300 studenter i Oslo, og spørsmålet var: Hva tror du at du ville gjort dersom Norge ble utsatt for en militær invasjon?

Der viser svarene viser et tydelig skille, kun 12 prosent svarer at de ville kjempet militært, på den andre siden ville 21 prosent forsøkt å flykte til et tryggere sted.

Blant kvinnelige studenter er det bare 5 prosent som svarer at de ville kjempet militært, mens hele 45 prosent sier de heller ville bidratt sivilt. Blant menn ville 30 prosent se for seg en militær rolle.

Ekspert: Ikke så oppsiktsvekkende

Magnus Håkenstad er forsker ved Forsvarets Institutt for forsvarsstudier. Han mener tallene ikke nødvendigvis er så alarmerende som de først kan virke.

– Min umiddelbare reaksjon var at det var oppsiktsvekkende lave tall. Men når man ser nærmere på det, framstår det ikke fullt så oppsiktsvekkende, sier han.

Han peker på at spørsmålet er formulert på en måte som skiller mellom hva folk mener Norge bør gjøre, og hva de faktisk tror de selv ville gjort.

– De som svarer at de vil kjempe militært, er trolig de som har et avklart forhold til sin egen militære rolle.

– Altså folk som har vært i Forsvaret, og vet hva de blir kalt inn som, legger Håkenstad til.

Håkenstad opplyser at andelen unge som har gjennomført førstegangstjeneste de siste årene ligger på 15 prosent, omtrent det samme nivået som andelen studenter som svarer at de ville kjempet.

Store forskjeller

I landsrepresentative meningsmålinger er forsvarsviljen betydelig høyere. I Opinions undersøkelse for Folk og Forsvar fra sommeren 2025 svarer ca 70 prosent av unge under 30 at de ville vært villige til å delta i forsvaret sivilt eller militært dersom Norge ble angrepet. Nivået er enda høyere blant hele befolkningen.

I undersøkelsen til Universitas svarer 40 prosent at de ville bidratt på andre måter, som i helse, beredskap eller frivillig arbeid.

– Når man slår sammen de som ville kjempet militært og de som ville bidratt på andre måter i deres tall, er man på 52 prosent. Det er lavere enn i andre undersøkelser, men ikke dramatisk lavere, sier Håkenstad.

Han understreker samtidig at svaralternativene kan ha påvirket resultatet.

– Andre undersøkelser har ikke hatt «forsøkt å flykte» som alternativ.

– Det er interessant at så mange velger det, legger han til.

– En uutnyttet ressurs

Ifølge Håkenstad er ikke studenter nødvendigvis mindre villige til å bidra, men i større grad usikre på hva som faktisk forventes av dem.

– Jeg tolker mange av svarene som et uttrykk for at folk ikke har fått en tydelig beskjed om hvilken rolle de har i en krisesituasjon, sier Håkenstad.

Han mener studenter utgjør en stor, men ofte oversett ressurs i beredskapen.

– Vi snakker om mange oppegående mennesker i de store byene. Men hva studenter konkret kan brukes til i krise og krig, er ofte ikke like gjennomtenkt, sier han.

– Vi trenger soldater

Tilbake på Krigsskolen er kadettene tydelige på én ting: Sivilt bidrag er viktig, men ikke tilstrekkelig.

De forklarer at de fleste på Krigsskolen har gjennomført førstegangstjeneste, og at utdanningen deres er rettet direkte mot krig og væpnet konflikt.

Hverdagen på Krigsskolen er langt unna en vanlig studenttilværelse. Dagene er tett pakket med obligatorisk undervisning, feltøvelser, taktikk og lederutvikling. Kadettene er på skolen fra morgen til ettermiddag, ofte med obligatorisk opplegg også tidlig og sent.

Til gjengjeld får de lønn under utdanningen. Målet er å forme ledere som kan fungere under ekstremt press.

– Til syvende og sist så trenger man soldater for å holde fienden unna, sier Engbråten.

Sæbø legger til at totalforsvaret riktignok rommer langt mer enn frontlinjen.

– Men det er ikke alle som skal helt til fronten. Det er mange funksjoner som er viktige i totalforsvaret, sier han.

Forberedt på umotiverte studenter

Kadettene er også tydelige på at de ikke frykter å møte motstand, heller ikke fra egne rekker. Som fremtidige troppssjefer er det nettopp dette ansvaret de utdannes til.

– Vi vet jo at mange som blir kalt inn, kommer til å være helt vanlige studenter. Og da er det vår jobb å fungere som troppssjefer for dem, sier Sæbø.

Han peker på at krig ikke er et spørsmål om personlig motivasjon alene.

– Vi er få i Norge. Vi er jo knapt over fem millioner, da trenger vi alle som kan.

Begge mener at usikkerheten blant studenter kan være et resultat av avstand til Forsvaret som organisasjon.

– Jeg savner et større fokus på det å se seg selv som en del av noe større. At man må forsvare noe sammen, sier Engbråten.

– Litt trist

Øverst på Oslomet møter Universitas Norah Ganteland (21). Hun studerer bibliotek- og informasjonsvitenskap og er selv tilknyttet Heimevernet.

– Det er risikabelt for Norge at en så stor prosent i undersøkelsen ikke har lyst til å stille opp hvis det blir krise, sier hun.

Hun synes det er trist at så mange ikke ser for seg å bidra militært.

– Jeg føler kanskje at tilhørigheten til landet ikke er like sterk som før. Det burde vært mer fokus på hvorfor vi skal stille opp, ikke bare hva vi skal gjøre, sier Ganteland.

Ganteland understreker at hun ikke mener alle burde til fronten.

– Men jeg syns det er litt trist at folk ikke har lyst til å prioritere sitt eget land hvis det blir krise.

Ikke overrasket

Regnskaps- og revisjonsstudenten Håkon Heggen (26) er ikke like overrasket over tallene. Han har også vært i Forsvaret, men mener mange undervurderer verdien av sivile roller.

– Jeg syns det var litt få, egentlig, i forhold til det jeg trodde, sier Heggen, når vi presenterer undersøkelsen for ham.

Han mener samtidig sivile bidrag ofte undervurderes i debatten, men er samtidig tydelig på grensene.

– Alle må jo ikke kjempe. Det er sykehus, logistikk, strøm, matforsyning. At samfunnet fungerer, er helt avgjørende, sier han.

– Hvis strømmen går, må noen få den opp igjen, så folk ikke fryser i hjel, legger han til

– Hva ville du selv gjort?

– Jeg har vært i Forsvaret, så jeg hadde vel ikke hatt noe valg, svarer han.

– Jeg hadde nok hjulpet til der jeg hadde fått beskjed om å hjelpe til, enten det var logistikk eller noe annet, legger Heggen til.