Studentvalg
Fra praksisplasser til boikott: Dette skiller listene
Det handler om hverdagsøkonomi, ensomhet og fremtidsutsikter, men også om storpolitikk. Fire lister går til valg ved Universitetet i Oslo (UiO) med ulike svar på hva som betyr mest for studentene.
«Bruk stemmeretten», oppfordret UiO-rektor Ragnhild Hennum i Universitas tidligere denne uken.
Ved forrige studentvalg gjorde bare rundt én av ti studenter nettopp det. I år stiller fire lister til valg i Studentparlamentet ved UiO: Moderat liste, A-lista, Venstrealliansen og Grønn Liste. Universitas har møtt representanter fra alle listene for å høre hva de mener er viktigst for studentene nå.
Vil bryte «SiO-monopolet»
I vårsola utenfor Moderat listes telt står førstekandidat Herman Winther (25) i ivrig diskusjon med en student. Etter noen minutter er det vår tur. På spørsmål om hva som frustrerer ham mest ved å være student på UiO i dag, svarer han tydelig:
– Det blir stadig dyrere, stadig vanskeligere, mer ensomt, og veldig lite gjøres egentlig for å ta igjen den endringen, sier Winther.
Det blir stadig dyrere, stadig vanskeligere, mer ensomt, og veldig lite gjøres egentlig for å ta igjen den endringen.
Han mener studentpolitikken har beveget seg bort fra det som angår studentene direkte. Dersom Moderat liste bare skulle fått gjennom én sak, er svaret klart: mer konkurranse i kantinene.
– Når vi ser at det er dyrere å spise lunsj i SiO-kantina enn i Stortingskantina, da har noe sviktet, sier førstekandidaten.
Han vil åpne for at flere aktører kan konkurrere om studentene, og bryte det han kaller SiO-monopolet. Moderat liste vil også ha mer praksis i studieløpene, og definerer seg som listen for alle «borgelige og ikke-sosialistiske» studenter.
– Jeg tror studentpolitikken på UiO er veldig dominert av sosialisme. Mange ser ikke seg selv representert og da lar de være å stemme, sier Winther.
Kjemper for bedre råd og større inkludering
Bare noen meter skiller A-listas telt fra Moderat listes på Frederikkeplassen. De politiske forskjellene er tydelige, men i vårsola utspiller valgkampen seg side om side.
A-lista vil knytte studiestøtten til to ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Førstekandidat Susanne Max Krasa (22) mener dagens ordning faller utenfor systemet som ellers regulerer velferdsytelser.
– Vi har egenandel hos leger og spesialister, men ikke hos tannlegen. Studiestøtten er litt som tannlegen, den faller utenfor, sier Krasa.
Hun reagerer på at det nærmest har blitt normalisert at studenter lever dårlig.
– Det skal ikke være en norm at studenter lever under fattigdomsgrensen. At vi bare går rundt og er sånn: «Er du student? Da lever du under fattigdomsgrensen. Det går bra.» Det synes jeg ikke er greit, sier Krasa.
Listens kjernesak for neste periode er likevel en konkret inkluderingssak: at studenter skal kunne bruke foretrukket navn i UiOs systemer, uten å måtte endre juridisk navn. Krasa skiller også A-lista fra de andre venstreorienterte listene.
– Vi har mye av de samme tankene, men vi prioriterer litt annerledes. Vi er mer opptatt av det som skjer på campus, sier hun.
Vil nesten doble studiestøtten
Rett ved teltet med gratis boller til velgere står Venstrealliansens (VA) stand på Frederikkeplassen. Førstekandidat Emil Mærli-Le Jeune (22) er tydelig på hva som frustrerer ham mest ved å være student akkurat nå.
For Mærli-Le Jeune er frustrasjonen over å være student på UiO uløselig knyttet til striden om akademisk boikott av Israel. Han mener UiO aktivt bidrar til urett ved å opprettholde avtaler med israelske universiteter – noe Venstrealliansen vil ha slutt på.
I tillegg er det studiestøtten han trekker fram dersom listen bare skulle fått gjennom én sak. Venstrealliansen ønsker en støtte på 2,5 G, nesten en dobling av dagens sats.
– Studenter jobber stadig mer og får mindre tid til studiene. Mange må droppe forelesninger for å dra på jobb, sier han.
Førstekandidaten vil også stanse bruken av KI-deteksjonsverktøy i sensur.
– Det er helt bullshit. De som lager det, sier at det ikke fungerer. Da skal det ikke brukes til å rette, sier Mærli-Le Jeune.
Vil ha bedre psykisk helsetilbud og tilrettelegging
Omgitt av vårgrønne trær møter vi førstekandidat for Grønn Liste, Skai Van der Hagen (22). Hun peker på psykisk helse som en av de største utfordringene for studenter i dag.
– Enten får du beskjed om at du ikke er syk nok, eller så får du bare ti timer med psykolog hos SiO, og så er det ut igjen, sier Van der Hagen.
Listens kanskje mest uventede kjernesak er frukt- og bærbusker på campus, men bak det ligger en større ambisjon om et grønnere og mer levende studiemiljø, forklarer Van der Hagen.
Grønn Listes hovedprioritet er likevel bedre tilrettelegging for studenter med funksjonsvariasjoner.
– Vi vil ha et utvalg bestående av studenter med funksjonsvariasjoner som kan gi råd direkte til universitetsstyret. Det er mye man ikke plukker opp hvis man ikke lever med utfordringene selv, sier hun.
Listen vil også avslutte UiOs avtale med Equinor, og støtter akademisk boikott av israelske universiteter.
– Det pågår et folkemord. Uansett hvor mye motstand vi får fra universitetsstyret, kan vi ikke gi opp den kampen, sier Van der Hagen.
Lav valgdeltakelse bekymrer
Felles for alle listene er ønsket om høyere valgdeltakelse. I fjor stemte rundt elleve prosent av studentene. Ingen av kandidatene vil legge skylden på studentene selv.
– Folk har ikke kapasitet. Hvordan skal du studere fullt, jobbe ved siden av og i tillegg engasjere deg? sier Krasa.
Folk har ikke kapasitet. Hvordan skal du studere fullt, jobbe ved siden av og i tillegg engasjere deg?
Alle fire peker på at studentparlamentet har reell makt, det har representanter i universitetsstyret og sitter ved forhandlingsbordet med Kunnskapsdepartementet.
Sittende parlament kan blant annet vise til gratis bind og tamponger på campus, Norges første studentombud og Norges første grønne kontor på et universitet.
Hvem som får mest å si i parlamentet fremover, avgjøres når valget stenger onsdag 29. april klokken 14.
