Advarer mot regjeringsforslag:
– Det åpner opp for maktmisbruk

– En praktisk konsekvens er at vi tror at folk kommer til å bli sykere. 

Slik beskriver jusstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), Isak Hagaseth Mydske (23), et nytt regjeringsforslag som var på høring før jul. 

Forslaget gir arbeidsgivere større spillerom til å pålegge sykemeldte arbeidstakere oppgaver. Universitas møter Mydske i kontorene til Jussbuss, der han jobber som saksbehandler. Det studentdrevne rettshjelptiltaket har nylig levert høringssvar på høringsnotatet. Sammen med andre kritikere tror de at tiltaket særlig kan ramme studenter.

Vil få flere i arbeid

Norge har et høyt sykefravær sammenlignet med andre land. Regjeringens forslag har derfor som mål å redusere sykefraværet og få flere tilbake i arbeid. Forslaget åpner for at sykemeldte kan pålegges andre arbeidsoppgaver enn det som står i arbeidsavtalen. Dermed får arbeidsgiveren makt til å stoppe sykepengene dersom arbeidstakeren nekter. 

Konsekvensen vil ifølge Jussbuss være at sykemeldte ikke lenger kan peke på kontrakten sin hvis de mener de ikke er skikket til en av oppgavene arbeidsgiveren pålegger dem.

Dette er svært problematisk, mener Mydske, som i jobben i Jussbuss ofte møter sårbare grupper som tiltaket kan ramme. 

– Syke arbeidstakere kan risikere å bli beordret til å gjøre oppgaver som er utenfor deres stilling, men som er minst like belastende for dem, sier han. 

– Regjeringsforslaget vil dermed kunne virke imot sin hensikt og gjøre de syke arbeidstakerne enda sykere, ifølge Mydske.

Mydske får støtte fra nestleder i Norsk Tjenestemannslag Ung (NTL Ung) Eirin Larsen, som også er ungdomsveileder i Nav. 

– Rettssikkerheten til arbeidstakeren svekkes når man går utover det som står i arbeidsavtalen, sier hun.

Studenter mer utsatt

Larsen tror studenter og unge arbeidstakere er særlig sårbare for forslaget. Hun peker på at studenter som kommer rett fra skolebenken ofte har dårligere kjennskap til arbeidsrettighetene sine, og er dermed spesielt utsatt.

– Unge studenter med mye studiegjeld står allerede i en økonomisk sårbar posisjon, sier hun før hun fortsetter:

– Når arbeidsgiver får større spillerom til å true med stansing av utbetaling av sykepenger, vil de kanskje føle seg presset til å ikke ta til motmæle.

Også Mydske deler bekymringen.

– Studenter er ofte overrepresenterte i bransjer med lav lønn og få tariffavtaler.

Han nevner blant annet renhold, butikk, transport og helse, som noen av bransjene som vil bli hardest rammet.

– Det er dermed sektorene hvor studenter jobber som kommer til å bli mest utsatte.

Må til Nav ved konflikt

Når arbeidstakere ikke lenger kan henvise til arbeidskontrakten sin, vil de måtte gå til Nav hvis de mener at arbeidsgiveren er urimelig.

– Da er man inne i papirmølla, illustrerer Mydske. 

– Våre klienter er ofte ganske svake grupper i samfunnet. Mange sliter med å skjønne språket Nav bruker, eller i det hele tatt prosedyrene, sier han. 

– Ofte vil det også bli veldig lang ventetid.

I tillegg mener Mydske at terskelen for hva Nav vil anse som urimelig, er høy. 

– Det mange arbeidstakere sitter igjen med, er at arbeidsgiver bestemmer, uttrykker han.

Dette fører til at maktbalansen mellom arbeidstaker og arbeidsgiver blir forskjøvet ifølge Mydske. 

– Det åpner opp for maktmisbruk, sier han. Maktforholdet blir enda mer skjøvet i arbeidsgivers favør.

Regjeringen: Vil styrke oppfølgingen

Lovforslaget kommer som en oppfølging av avtalen om Inkluderende Arbeidsliv (IA). Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Edvin Søvik (Ap) skriver til Universitas at lovforslaget opprettholder en god balanse mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.

«Det stiller tydeligere krav både til arbeidsgivere og sykemeldte, slik at vi kan få ned sykefraværet» skriver Søvik. 

«Det vil ligge et ansvar på arbeidsgiver om å legge til rette på en god måte, men den sykemeldte kan også bidra til at prosessen går raskere» mener han.

Mydske fra Jussbuss understreker at det er flere positive sider ved høringsnotatet som lovforslaget inngår i. 

– Det er for eksempel en del endringer i regelverket som gjør det mer forståelig og tydelig hva som er pliktene til arbeidstaker.

LO sier klart nei

Første nestleder i Landsorganisasjonen (LO) Henriette Jevnaker stiller seg også kritisk til forslaget. 

«Vi motsetter oss selvsagt ikke at den ansatte frivillig ønsker å gjøre andre oppgaver, men det kan ikke være en plikt» skriver Jevnaker til Universitas.

«Usikkerhet rundt arbeidsoppgaver og økonomi vil ikke bidra til at folk kommer seg raskere og friske tilbake på jobb.»

Jevnaker presiserer også viktigheten av et trygt arbeidsliv for studenter, som ofte jobber ved siden av studiene

«Unge står i startgropa, og da er det ekstra viktig at det arbeidslivet som tar imot studentene er trygt og godt,» skriver hun.

– Et arbeidsliv som passer for alle

På spørsmål om han har et motforslag til regjeringsforslaget for å senke sykefraværet, er jusstudent Mydske tydelig.

– Jeg tenker at man må tydeliggjøre arbeidsgivers plikt for tilrettelegging for svake arbeidstakere. Plikten for tilrettelegging er enklere å hevde at man følger enn den er å faktisk følge opp.

Videre mener Mydske man må stille realistiske krav:

– Vi må anerkjenne at hvis vi skal ha plass til alle i arbeidslivet, så må vi lage et arbeidsliv som passer for alle, og ikke et som har umulige, uoppnåelige krav, avslutter han.

Fristen for høringssvar var 15. mars, og dermed går departementet nå inn i behandlingsfasen av tilsvarene. Det gjenstår å se om forslaget slik det står i høringen vil bli vedtatt.