Akademisk boikott
NSO vil boikotte Israel
Striden om akademisk boikott av Israel har rast i norsk akademia i flere år. Nå tar Norsk studentorganisasjon et tydelig standpunkt, men ikke uten reaksjoner.
Publisert
Norsk studentorganisasjon (NSO) vedtok i helgen en resolusjon som tar til orde for å stanse enkelte forskningssamarbeid med israelske utdanningsinstitusjoner og suspendere dem fra EUs forskningsprogram Horisont Europa.
NSO er en paraplyorganisasjon for 34 studentdemokratier rundt om i landet, som til sammen representerer 270.000 studenter.
Resolusjonen, med tittelen «Akademisk ansvarliggjøring av folkerettsbrudd», er ikke bindende for studentdemokratiene, som står fritt til å føre egen politikk. Den fungerer likevel som retningslinjer for NSOs arbeid og kan påvirke hvilke saker som prioriteres overfor myndighetene.
Kritiske BI-studenter
I den vedtatte resolusjonen går NSO inn for at norske utdanningsinstitusjoner bør stanse institusjonelle forskningssamarbeid med israelske utdannings- og forskningsinstitusjoner som begrenser palestinske studenters utdanningsmuligheter, og til den ulovlige okkupasjonen av de palestinske områdene opphører.
Resolusjonen møtte motbør på landsmøtet. Kritikerne, blant dem BIs studentorganisasjon BISO, stilte spørsmål ved om forslaget var i tråd med NSOs prinsipprogram, der det heter at «Institusjonene avgjør selv hvilke samarbeid de vil inngå eller avslutte (...)».
BISO foreslo også å endre ordlyden slik at den gjaldt alle studenter, ikke bare palestinske.
Den vedtatte resolusjonen innebærer i tillegg at NSO går inn for at israelske institusjoner bør suspenderes fra Horisont Europa-samarbeidet. Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro, og gir forskere, universiteter og bedrifter fra flere land mulighet til å samarbeide og søke støtte til prosjekter.
På tross av innsigelser ble resolusjonen vedtatt i nesten opprinnelig form, med 117 stemmer for boikott, og 52 stemmer mot. Fire delegater valgte å stemme blankt.
Påtroppende NSO-leder Eva Franko Aas stiller seg positiv til vedtaket.
– Jeg synes både det er utrolig viktig og flott at NSO tørr å ta et slikt standpunkt.
Mildt i forhold til militærmakt
Anna Aronsen Oftedal (30) studerer lektorprogrammet i historie og engelsk ved Universitetet i Oslo (UiO) og er medlem i foreningen Studenter for Palestina. Organisasjonen har arbeidet iherdig for akademisk boikott av Israel.
Hun mener akademisk boikott er nødvendig fordi Israel ikke respekterer menneskerettigheter eller internasjonal lov.
Det eneste israelske myndigheter hører på er økonomiske sanksjoner og boikott
– Det eneste israelske myndigheter hører på er økonomiske sanksjoner og boikott. Det er ikke noen moral å appellere til, sier Oftedal og legger til:
– Det er kun press som funker, og det er veldig mildt hvis man sammenligner med militærmakten Israel utøver.
Oftedal sier at boikott er et nødvendig virkemiddel, og viser til historiske erfaringer. Hun peker på at boikott, inkludert akademisk boikott, var et av de viktigste virkemidlene for å velte apartheidregimet i Sør-Afrika på 1990-tallet.
Symbolpolitikk eller effektivt pressmiddel?
Ikke alle studenter deler Oftedals oppfatning om at NSOs resolusjon er et effektivt pressmiddel.
– Vår kritikk er primært knyttet til NSOs mandat og gjennomslagskraft, sier Erik Sagen (21). Han er studerer ved BI Campus Trondheim, og uttaler seg på vegne BISO.
Ifølge Sagen bør NSO holde seg til saker der organisasjonen har reell påvirkningskraft, særlig norske studenters hverdag og utdanningspolitiske spørsmål. Han kritiserer resolusjonen fordi den retter seg mot internasjonale aktører og tiltak NSO i praksis ikke kan påvirke.
– NSOs styrke er å påvirke norske studenters hverdag direkte, og at det er her vi har reell kunnskap, troverdighet og påvirkningskraft overfor myndighetene, sier han og utdyper:
– Det er viktig å ta et slikt standpunkt, og engasjement er verdifullt, men engasjement om slike saker uten en reell effekt er symbolpolitikk.
Engasjement om slike saker uten en reell effekt er symbolpolitikk
Heller generelt enn konkret
BISO er også kritiske til at resolusjonen som ble fattet retter seg mot en spesiell konflikt, og mener NSO kan bidra mer ved å fremme generelle prinsipper som akademisk frihet og studentrettigheter globalt.
– Vi fremmet forslag om å gjøre resolusjonen mer universell. Det er studenter i Russland, Ukraina, Sudan, Jemen og Myanmar og Iran som også har problemer. Det øker troverdigheten til NSO om vi vedtar en politikk som gjelder alle studenter, uavhengig av konflikt.
– Vil en generell uttalelse ha mer gjennomslagskraft enn en konkret resolusjon?
– Vi mener at en mer generell resolusjon gir mer gjennomslagskraft, med tanke på at det oppriktig er noe alle kan stille seg bak, svarer Sagen.
– Det er jo ingen som er for at studenter globalt ikke skal kunne studere. Det er jo en rett, og vi mener at en mer universell resolusjon vil treffe flere.
Professor gratulerer
Det er delte meninger i akademia om hvorvidt akademisk boikott er riktig virkemiddel å benytte seg av.
Professor i utdanningsforskning Hege Hermansen ved Oslomet er positiv til NSOs resolusjon:
– Jeg vil gjerne gratulere NSO med et godt og velbegrunnet vedtak. Norske universiteter bør selvsagt ikke samarbeide med institusjoner som systematisk bidrar til å frata palestinske studenter og palestinske akademikere deres akademiske frihet.
Hermansen har i flere år tatt til orde for akademisk boikott av israelske institusjoner i den offentlige debatten. Hun begrunner sitt standpunkt med forskningsetikk og universitetets verdigrunnlag.
– Universitetet har et verdigrunnlag som gjør at vi kan ikke samarbeide med institusjoner som bidrar til folkemord, grove krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd.
Strider imot vitenskapsideen
Hans Petter Graver, professor i rettsvitenskap ved UiO, er på sin side prinsipielt imot å bruke akademisk biokott som virkemiddel, og har flere ganger uttalt seg mot boikott. Han er kritisk til NSOs resolusjon.
– Å boikotte samarbeid med akademikere i andre land er grunnleggende imot hele vitenskapsideen om at kunnskap utvikles best hvis man samarbeider om utviklingen av den.
I tillegg mener han at boikott bryter med forskeres akademiske frihet.
– Den akademiske friheten innebærer også friheten til å inngå forskersamarbeid og samarbeide med kolleger i andre land, mener han.
Grenser i akademisk frihet?
Hermansen er kritisk til hvordan akademisk frihet brukes som argument i denne sammenhengen, og understreker at den ikke er absolutt:
– Akademisk frihet er noe vi utøver under ansvar – den er ikke grenseløs. Vi har forskningsetiske retningslinjer, og et sentralt prinsipp er at forskningen vår ikke skal gjøre unødvendig skade, sier hun.
– Når vi samarbeider med institusjoner som bidrar til folkemord, og som bidrar til å frarøve palestinerne deres akademiske frihet, er den grensen brutt.
Graver deler ikke Hermansens syn på hvor grensene går:
– Akademisk frihet har jo grenser når det gjelder fabrikkering, fusk og alvorlige brudd på vitenskapelige normer. Det er de grensene som forskersamfunnet er bundet av, men dette handler jo ikke om noe av det.
Ifølge UiO-professoren må hensynet til akademisk frihet i Norge veie tyngst:
Det er først og fremst viktig for oss i Norge å beskytte den akademiske friheten her
– Man kan mene at den akademiske friheten til kolleger i palestinske områder krenkes av israelske institusjoner eller myndigheter, men det er først og fremst viktig for oss i Norge å beskytte den akademiske friheten her. Det må gå foran beskyttelse av akademisk frihet i andre land.
