Studentpolitikk er tørt. Men det er ikke etterfesten

I to lange dager på Quality Hotel Tønsberg har Norges kanskje mest engasjerte studenter diskutert det hele – alt fra studentboligpolitikk til kvinnehelse. Og ikke minst har de vært gjennom et tøft ledervalg. 

Men alt var neppe forgjeves. For i Tønsberg finnes det også rom for en real utblåsing.

En bedre middag

Lørdagen på landsmøtet i Norsk studentorganisasjon (NSO) var tøff. To av tre lederkandidater måtte velges bort, og organisasjonens fremtidige velferdspolitikk ble heftig diskutert. Men dagen endte neppe tørt.

20:00 var det duket for landsmøtemiddag. Delegatene var kledd i gallaantrekk fylt av pins og medaljer fra alle verv de har bekledd. Og baren gikk neppe i minus.

Det var stand-up, dans, og ikke minst en sang fra alle institusjonenes delegasjoner. Bergenserene fra UiB sang i kjent stil sin stolte Nystemmt, og når det man bare kan tro var tjue fulle sjømenn fra Sørlandet, i utakt, men med masse engasjement, hev og hojet til Kaptein Sabeltann, måtte selv påtroppende leder Eva Franko Aas slenge seg med. 

Etter to timer var det slutt, men alle hadde heldigvis fått tildelt bånd til Foyn – Tønsbergs heteste utested.

Fylle-politikk

På byen reagerer de fleste studentpolitikere med skrekk når de blir møtt av studentmedia. Det er neppe deres time to shine på byen med en halvliter i hånda.

Etter tapre forsøk lykkes vi derfor ikke med å få NSOs nyvalgte leder å snakke med oss. Likevel var det noen festglade delegater som kunne slå av en prat.

– Jeg har funnet ut at jeg er mer enig med delegasjonen fra UiO enn jeg trodde, sier Erlend Vangen fra Norges Handelshøyskole (NHH). 

– Jeg vil ha billigere ølpriser enn dem, utroper en ikke navngitt NSO-delegat fra vestlandet.

Vangen forstår at studentpolitikk ikke er for alle, men hyller delegatene.

– I politikken sier man gjerne at the devil’s in the details. Og det stemmer. Studentpolitkere er noen seige folk som bryr seg, og orker å lese igjennom sakspapirer.

Før vi rekker å komme inn på detaljene, kommer en politisk kraftsalve fra Karl-Erik Martinsen fra Universitetet i Stavanger (UiS). 

– Vi må knytte ølprisene til G.

For halvliteren på Foyn var alt annet enn studentvennlig, med en pris på nærmere 150 kroner. Det var festglad stemning etter en het dag i politisk krig, og Martinsen var godt fornøyd med å havne her.

– Vi fikk bånd til Foyn fra landsmøtet, men viste dem aldri frem. 

Og helt riktig var dørvakta totalt uinterisert i om man hadde armbånd eller ei. Det er tydelig enda ingen særlig status i å sitte på landsmøtet til NSO blant Vestfolds vekterbestand. 

Prematur sjenkestopp

Utover kvelden og inn i natten, fortsatte de hete diskusjonene om både studentboliger og KI på eksamen, med stadig større innslag av snøvling blant debattantene på Foyn.

Klokken to var ble vi plutselig igjen stående på bryggen i Tønsberg. Foyn hadde nemlig stengt for natten, og det til flere festgåeres irritasjon.

En av de som var lite fornøyd med Tønsbergs stengetider var Erik Sagen fra BIs studentorganisasjon (BISO).

– Det er jo helt begredelig at samtlige steder her stenger to. Hva er moroa i det? Det kunne ihvertfall vært ett sted som hadde oppe til seks! Jeg husker godt da jeg besøkte venner på utveksling. Da kunne man dra ut til to, gå hjem, spise og dusje, og så dra ut igjen! Jaja, vi finner et sted å dra, kvelden er enda ung.

En nattmatens tur

Stenger byen tidlig, er forutsetningen for å få i seg nattmat gode. Utenfor Foyn møter vi Andre Sundbø Olsen fra Universitetet i Sørøst-Norge (USN).

– Hvor drar folk nå?

Ikke visste vel vi. Men en prat hadde vi sannelig tid til.

Olsen er i lektorutdanning, men endte opp på landsmøtet til NSO av ren tilfeldighet.

– Jeg ble overkjørt av en gravid dame som besvimte bak rattet. Dermed måtte jeg på rehabilitering i tre måneder på Sunnaas. Dette førte til en forsinkelse på studiene på to år. Det ble litt vanskelig å begynne på filosofi i Bergen som først ble tiltenkt. Så det ble lektorutdanning i Horten. 

– Er du fornøyd med hvordan ting endte, da?

– Jeg er ikke så fornøyd med å blitt overkjørt, men jeg kunne ikke vært mer fornøyd med å enda opp på USN i alle fall! Til juni trer jeg inn i rollen som Fag- og læringsmiljø ansvarlig i SDSN! forteller Olsen smilende. 

Tiden var blitt god, så vi satte snuta i retning av enhver lørdagskvelds høydepunkt: McDonalds i Tønsberg. Her møtte vi Thumas og Eskil fra USN, som sto i lang kø på maten. En slik gadd ikke vi å vente på, så vi tusla videre.

Nach

På veien møtte vi to lokale, som åt noen lekre subs.

– Unnskyld? Hvor har dere fått tak i den maten der?

– På nach.

– Hold kjeft! På nach?

– Ja, på Nach! Det ligger rett oppi gata her.

Jammen gjorde det det. To korte minutter senere var vi der, og bestilte hver vår Philly cheese steak. Og visst var de lekre.

Promille

Vel tilbake på hotellet fant vi en promillemåler. Og sånt skal man utnytte, uten at vi hadde tenkt til å sette oss bak rattet, akkurat.

– Nei, ikke faen, uttrykker en av journalistene, når han blir målt til bare 0,8 i promille. Kan neppe være et landsmøte verdig.

Ikke bedre gikk det da de andre tre skulle teste. For ikke høyere enn 0,8 målte noen av oss. Mon tro om maskinen er stilt inn på Tønsberg-nivå.

Olsen blåste ikke mer enn 0,12.

– Nei?! Jeg har jo drukket i hele dag!

Men sånn var det altså. Vi var vel mer rusa på landsmøtet enn vi var på alkohol.

The end

Nesten fremme ved rommet møter vi to vektere som eskorterer BISOs høylytte nachspiel ut av rommet. En rekke glade studentpolitikere sjanglet ut.

Selv om en siste dag på landsmøtet gjensto, virket studentpolitikerne lite gira på senga. Og for et landsmøte som i mange år er blitt arrangert i Tønsberg, men som fra neste år vil arrangeres i Oslo, må dette sies å ha vært en verdig slutt.

Så til summing fra enkelte hotellrom, og fnising fra visse bedrukkede par, gikk Universitas til sengs, og gledet seg til å se rødsprengte øyne på morgendagens votering.