Veien til kjærlighet – ifølge Dag Johan Haugerud
Sommeren har igjen senket seg over Oslo, og mens gradestokken stadig stiger, har Universitas vært på jakt etter steder der kjærligheten virkelig blomstrer. Hvem er vel da bedre å spørre enn selve regissøren bak kjærlighetstrilogien Sex, Drømmer og Kjærlighet, Dag Johan Haugerud?
Publisert
«Er du forelska, kan du oppholde deg hvor som helst – alle steder vil framstå som smertelig romantiske. Med kjærlighet er det annerledes. Mens forelskelse i stor grad handler om øyeblikket, om å være i nået, har kjærlighet et element av nostalgi i seg. Når et sted gir deg en følelse av kjærlighet, kan det derfor handle vel så mye om at det er noe ved stedet som vekker et minne i deg.»
1. Nasjonalbiblioteket. Tykke vegger av historie og kunnskap som gir deg en sammenheng. Det begynner allerede i trappen, og i kunsten i trappen opp til lesesalen. Selve lesesalen er antagelig et av de beste stedene å være alene sammen med andre. Det å sitte å se gjennom det lange rommet, se opp på lampene i taket eller opp på galleriet, gir en sjelden mulighet til kontemplasjon. Man bør også åpne seg for muligheten til å møte et annet blikk, så kikk opp over pultene, mellom lampene. Fungerer kanskje best om høsten.
2. London Pub. En av de best bevarte kulturinstitusjonene i Oslos kjærlighets- og seksualhistorie. Et sted man kan møte gamle og nye venner, høre gamle sanger om igjen, og kanskje også helt overraskende en tirsdagskveld finne noen å traske hjem sammen med.
3. Midtstuebakken. Et undervurdert sted, vil jeg si. Det å gå opp eller ned Korketrekkeren og sette seg på tribunen i Midtstuebakken og se på alle som trener hopp er et vel så bra tidsfordriv som noe annet. Lyden av en skihopper som lander på plast eller snø er kanskje ikke så romantisk. (Om man ikke er nyforelska.) Men det er noe helt annet. Det er et fint sted å tenke seg om, og å ha en samtale med en du kanskje vil tilbringe enda mer tid sammen med.
4. Vår frelsers gravlund, samt kirkegården bak Gamle Aker kirke. Disse to gravlundene ligger bare et steinkast unna hverandre, men er helt forskjellige. På den første kan du se de noe gjengrodde gravene til Ola og Tauno, som en gang var et par, og som ikke ligger i samme grav, men som heller ikke ligger så langt unna hverandre. På den andre kirkegården kan du se en gravsten som er overlesset med kjærlighet i form av stener, smykker, bamser, bilder og brev; et rørende og desperate forsøk på å få den høyt elskede til å ha noe å varme seg på i graven.
5. Parkeringsplassen under Oslo Konserthus har en stemning som det er vanskelig å beskrive, men som frembringer alle slags følelser. Det er en parkeringsplass, med alle de mulighetene det tilsier. Og det er under et konserthus. Så – hvis du ikke har billett til selve huset, ta deg en tur på parkeringsplassen, se opp på lampene og bli stå en stund i lyset, vent.
6. Derfra er veien kort til Oslo rådhus, et sted som er så fullt av kjærlighet og så mange ulike former for kjærlighet at jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Rådhuset er selve hjertet av Oslo, noe både brudepar, skatere, pendlere, turister, og veldig mange andre kjenner på kroppen hver dag. Det er et hus som representerer oss alle, både på innsiden og utsiden, og som derfor kanskje er Oslos mest generøse og kjærlighetsfulle sted. Et tips: Løp for å rekke Nesoddbåten mens rådhusklokka slår. Men ikke bli for lenge på Nesodden! Ta siste båt tilbake, still deg på dekk og se hvordan huset og byen bak trer langsomt fram i all sin pulserende glød mens du nærmer deg land.
