Odyséens sønner

Speilet i Oslofjorden

Den kjekke og karismatiske Narsissus gikk alene langs Bygdøy med hendene i lommen, og gyldent glatt hår flagrende i vinden. I forlommen vibrerte telefonen ustanselig. Det var antagelig «Nina», som lurte på hvor han var. Han lot den ringe. 

Med et dusin situasjonsforviklinger bokstavelig talt under beltet, kjente han sin egen verdi – og den var for høy for et forhold. Mai var kommet, eksamen var levert, og ferien sto foran ham: full av selvoptimalisering og horeri. 

Etter å ha funnet en ledig flekk langs strandlinjen, kastet han av seg løse bukser og svette skinnsko, og la på svøm. Fjorden glitret av oslosommer, fuglene sang, og han visste at selv det litt for kalde vannet ikke kunne skjule hans godt over gjennomsnittlig store penis. 

Etter noen svømmetak, stoppet han likevel opp og lot blikket gli nedover – for å være på den sikre siden. Det var da katastrofen inntraff. Den vannslukte kroppen var umulig å se under det guddommelige vesenet i vannoverflaten. Et solbrunt ansikt, en solbleket manke og en markant kjeve stirret opp av fra dypet av fjorden med himmelblå øyne. Noen forbipasserende forsøkte å skrike etter den vakre mannen for å vekke han av transen – men det var for sent. Narsissus druknet i self love. 

Surnet morsmelk

En hoven og ubarbert Oedipus lå på sofaen, med tøffelbelagte føtter på stuebordet, og spillkonsollen trygt plassert mellom håndbakene. Joggebuksene var klamme og stive, og uten bokser lå alt i frie tøyler. 

«Niinaaa, kan du sette på kaffetraktern» gurglet det fra nederst i halsen. Det tømmermann infesterte hodet dunket for hardt til at han klarte å gjøre det selv. I går hadde han kommet hjem ved morgengry, beruset og fornøyd. Det var før han så ansiktet til Nina, som furtet som en unge over at han ikke meldte henne i løpet av kvelden. Da han i senga instigerte på litt unnskyldende kos, hadde hun til og med vendt ryggen til. Det minste hun kunne gjøre nå, var å gjøre dagen derpå litt lettere. 

Men Nina satte ikke på kaffen. I stedet skrittet hun inn i rommet med varsellamper gnistrende ut av øynene. Hun orket ikke mer, fortalte hun. En mann i slutten av 20-årene kunne ikke oppføre seg som en guttunge. Oedipus sonet ut i det endeløse jammeret hennes om ansvar og manerer. Dette orket han ikke. Han var sliten nok som det var. 

Oedipus slengte igjen ytterdøra, og tente en røyk. Faen heller. Ingen av disse damene klarte å oppføre seg. Han dro hjem til mamsen. 

Ølens vingeklipp

Det rev i nesen av svette og manneparfyme da Ikaros entret det andre utestedet for kvelden. Eimen av damer dirret også. De satt ved et magert, uopplyst bord i hjørnet. Han strente målrettet mot dem, likegyldig til den surklete gjenklangen det klissete gulvet ga ved hvert skritt. Men da han kom frem, var ikke synet det han hadde håpet på. Han hadde blitt narret av mørke silhuetter. Ikaros snudde i døra så fort som han hadde kommet. 

På en bar i Thorvald Meyers gate, var stemningen bedre. Det tok ikke mange minutter før en jente – noe på N – hadde satt seg ved bordet. Hun var nokså pen og veldig gem. Hun lo av enkle vitser, mens hun la hårstrå frenetisk bak øret. Men det hadde vært for enkelt. Klokken var så vidt bikket to. Han mumlet noe vagt og forsvant ut døra. 

Etter å ha bestilt en halvliter på nabobaren, øynet han utvalget på ny. Blikket begynte å bli skjevt, men utsiktene var gode. Han slang seg ubedt ned ved noen jenter. Den pågående samtalen stilnet. De så på ham med under i øynene, og fukt i underbuksene. Han smilte uanfektet og fyrte ut noen überintelligente replikker. Da klokken slo tre, svevde han i skyene: gjengen var bedåret, og jenta til høyre hadde hånden på låret hans. «På tide å dra hjem» hvisket hun. Men Ikaros var ikke klar. «Erikke no’ sted vi kan dra vidre?» snøvlet han. «Boksen er vel åpent til fire» sa en av dem skeptisk «Men jeg tror ikke du kommer deg inn der nå»

En time senere falt han ned i senga, med en glorie av kalde pommes frittes rundt hodet. I høyrehånden knuget han en pose med Max og i venstre en med spy. Vekteren på Boksen hadde ikke så mye som møtt blikket hans. Han hadde fløyet for høyt, og falt alene.

Evig tommelkrig 

På den andre siden av byen lå Sisyfos på ryggen og sveipet på telefonen. Kvinner med vinglass i hendene og blomsterkranser rundt hodet, stirret ut av skjermen, bedende om at tomler skulle bevege seg mot høyre. Som regel adlød han. En gang i blant meldte hjertet sin ankomst, og han skrev en beskjeden «Halla» inn i meldingsfunksjonen. Etter noen timers tindring, hadde han sikret seg en kompanjong for kvelden ved navn Nina. De skulle ta en øl klokka 8. 

Da han litt senere ankom Merkur, sto en blond jente og trippet ved inngangsdøren. Hun ga et høflig, men halvskuffet smil da hun så ham. Inne på baren kjøpte han to snitt, som de drakk mens han langet ut om sin avdankete fotballkarriere, og ambisiøse fremtidsutsikter. 

Etter andre runde, måtte Nina plutselig dra og møte en venninne. «Det var veldig hyggelig», la hun til, før hun tilbød en rask klem og spankulerte ut av lokalet. Han så lengtende etter henne, og skjønte at det hadde skjedd igjen. En persons håpefulle date, er en annens budsjettvennlige vors. 

Sisyfos reiste seg og vendte bena hjemover. Enda en stein hadde rast ned fjellsiden, så han fisket mobilen ut av baklomma, åpnet Tinder, og begynte å dytte på nytt. Det ville aldri bli noen kjæreste, men det gjelder å finne gleden i det meningsløse.