Du skal få en date i morgen

Når jeg synes noen virker intimiderende, forestiller jeg meg dem ikke nakne, men forelska. Jeg tenker på svette håndflater, klissete kjærlighetssanger på øret, sånne sanger man aldri vil innrømme at man egentlig liker, å møte opp på alle mulige barer og fester i håp om å få et glimt av sin utkårede og en overdreven fnisetehet ingen andre kan fremprovosere. Jeg tenker på den streite familiefaren Elliot i filmen Hannah and Her Sisters idet han får øye på sin forbudte forelskelse spasere ned avenyen. I samme sekund må han ha glemt både kone og barn, for den middelaldrende mannen setter plutselig på sprang ned parallellgata. I et heseblesende tempo spurter han forbi røde gatelys og tutende taxier og dampende kumlokk, før han endelig bråstanser ved et gatehjørne, akkurat i tide til å vinke nonchalant idet hans utkårede skal til å krysse gata. Hun, totalt uvitende om hvilken kraftanstrengelse han har gjort seg for akkurat dette øyeblikket, smiler tilbake. Og med det har løpeturen fått sin avkastning. De to slår følge videre – hun, et offer for en jakt hun selv ikke en gang vet har funnet sted.

Denne katt og mus-leken har preget vår forestilling om kjærlighet i alle tider. Det er en kamp du kan gå seirende ut av – bare du spiller kortene dine riktig. Og i motsetning til det meste annet her i verden, kan alle som vil være med, og vi har alle blitt lovet en premie med oss hjem.

I en tid hvor rundt 30% av nordmenn er single og nærmere halvparten av alle par ender med å skille seg, sitter mange av oss igjen med følelsen av at de har misforstått spillereglene. Ikke en gang ved algoritmenes hjelp ser vi ut til å knekke koden.

Heldigvis er kjærlighet mer enn romantikk og erotikk. I vårens utgave av magasinet kan du lese hvordan kjærlighet kan vise seg i alle slags former og fasetter. At forelskelse ikke nødvendigvis betyr heftig sex ved hvert ledige øyeblikk. For kanskje har intimitet, forelskelse, begjær og kjærlighet blitt til så flytende begreper, at forventningene våre til hva et forhold skal romme har endt opp med å bli et uoppnåelig ideal? 

Da er det viktig å ha andre relasjoner å kunne falle tilbake på. Er det en bromance, kjær hund eller søster; i dag er platoniske forhold mer essensielle enn noen gang. Når antallet hinge-dates nærmer seg tosifret, er vennskap en god klippe å lene seg på i påvente av the perfect match.

Heldigvis finnes det alltid én som aldri sveiper venstre. Som aldri ghoster, sender uoppfordrede speilselfies eller «glemte en avtale». 

Self love har blitt mantraet i vår tid. Og selv om det ikke er like lett å få øye på andre når man har fortapt seg i sitt eget speilbilde, er det tross alt tryggere. For kjærlighet skummelt: Du kan velge akkurat hvor mye du gir av deg selv, men aldri hvor mye den andre gir tilbake. 

Det er nettopp denne tillitserklæringen som kan oppleves så euforisk når den endelig er gjensidig. Kanskje er det også derfor vi aldri gir opp. Kanskje er det derfor vi fortsetter å tråkker oss gjennom den samme løypa i Frognerparken og venter tålmodige på at skummet på caffè latten på andre enden av bordet skal nå skålbunnen, slik at vi på ny kan dytte opp samme café-døren igjen uka etter. 

For kjærligheten er ingen jaktmark. Det er ikke noe du ved hjelp av litt kløkt og strategi kan penetrere med amours pil. Uansett hvor rask du er på beina. Kjærligheten finnes i hver og en av oss – er det under konserthuset, idet vi får øye på en katt eller på gamlehjemmet. Og det er aldri for sent å samle til seg mer; Du har mange blanke ark og fargestifter i vente.