Professor kritiserer «ideologisk» leseprosjekt på Oslomet

Som en del av forskningssatsingen «Et slitesterkt demokrati» skal Oslomet oppfordre ansatte og studenter til å lese samme bok. Planen er å lese to bøker i året, og starter med «Hør her'a» av Gulraiz Sharif, som skildrer minoritetsmiljøet i Oslo. Universitetet gir bøkene gratis ut til studentene, men stiller ingen krav til deltagelse i satsingen. Likevel møter den hard kritikk. Det var Khrono som først omtalte saken.

Demokratibygging

Kristin Skare Orgeret leder satsingen. Hun er professor ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Oslomet, og roser satsingen sin for å skape både fellesskap og leseglede.

– Det er lurt å øve seg på å være uenige om ting. Målet er å skape en felles arena hvor man diskuterer noe sammen, sier hun.

– Hvorfor er det noen sammenheng mellom et slitesterkt demokrati og å lese den samme boka?

– Det handler om å lage noen felles møtepunkter, noe vi har mindre av i et mer fragmentert samfunn. Så kan vi knytte temaene i boka til bokbad, forskermøter og diskusjoner om hvordan vi kan gjøre demokratiet vårt mer motstandsdyktig. 

– Et offerperspektiv

Opplegget er ikke unikt for Oslomet. Flere universiteter har lignende prosjekter, blant annet har Det humanistiske fakultet på Universitetet i Oslo (UiO) «Hele HF leser!». Ideen om at et helt universitet skal samles rundt én bok, får derimot professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo, Kristian Gundersen, til å reagere.

– Det er lett å se at en slik kampanje kan få ideologiske overtoner.

Han kaller opplegget autoritært, og skriver i et Facebook-innlegg at han ville brent boka på Universitetsplassen om hans eget fakultet hadde innført det samme. Reaksjonen ble sterkere da han så hvilken bok som var valgt.

– Det er en ungdomsbok, og den korte betegnelsen på innholdet er «woke». Jeg tror valget av bok er ment å være oppdragende fra universitetets side. Det er naivt å tro noe annet.

Boka handler om en norsk-pakistansk familie på Oslos østkant, og skildrer  forventninger til kjønn, kultur og identitet. Sentralt står lillebroren Ali, som ønsker å bytte kjønn. 

– De er fattige. Det er, så vidt jeg har skjønt, en transperson eller noen som er på vei i en sånn tilstand. De er mørke, de er fremmedkulturelle, og de sliter med sin identitet i forhold til majoriteten. En sånn interseksjonell offerforståelse ville jeg kalt woke.

– Det er jo viktige temaer. Hvorfor reagerer du på det?

– Jeg har ikke noe imot at identitetspolitikk diskuteres, men reagerer på at alle ved universitetet skal få den samme inngangen til temaet. Vi snakker om 26 000 mennesker hvis alle skulle være med på det, sier Gundersen og viser til antallet studenter på Oslomet. 

– Men du sier jo du vil brenne boka? Var det bare en sterk formulering?

– Det var nok mer en formulering. Trolig ikke så taktisk av meg heller, da det distraherer fra det sentrale poenget. Men på samme måte som at noen reagerer instinktivt på bokbrenning, reagerer jeg instinktivt på at alle skal lese én bok. 

– Ideologisk framstøt

Gundersen tror ikke boka vil virke samlende eller avpolariserende. Snarere tvert imot. 

– Boka tar opp veldig kontroversielle ting. Når et flertall av førstegangsvelgerne stemmer Frp, må vi spørre hvordan de opplever en sånn bok. Dette er et ideologisk framstøt fra universitetet. 

– Hva tenker du om at prosjektet er en del av satsingen «Et slitesterkt demokrati»?

– Nei, det måtte være for å slite på demokratiet da, flirer Gundersen. Han mener Orgerets faglige interesse for temaene i boka også gjør prosjektet mindre demokratisk. 

– Hun er jo både ideologisk og fagmessig opptatt av det boka handler om. Mitt inntrykk er at hun har valgt denne boka mer eller mindre alene. Det er ikke veldig demokratisk. 

Orgeret avviser at hun har valgt boka alene eller på et slikt grunnlag, og forteller at styringsgruppen for «Et slitesterkt demokrati» diskuterte flere mulige bøker før de landet på «Hør her'a». 

– Avgjørelsen var basert på en blanding av lengden på boka, temaene den tar opp og hvordan den gjør det, og at forfatteren ville komme på bokbad og signering, sier Orgeret.

Frivillig deltagelse

Orgeret kjenner godt til kritikken fra Gundersen. De har allerede rukket å diskutere temaet på NRKs Dagsnytt 18. Hun mener kritikken faller på sin egen urimelighet. 

– Dette er jo et helt frivillig tilbud til dem som vil. Man står helt fritt både til å lese boka, til å like den eller mislike den og til å la være å lese den eller ikke ta den imot i det hele tatt.

– Dette er på ingen måte noe forsøk på hjernevasking eller på å være autoritær. Det er snarere et tilbud for studenter og ansatte ved Oslomet som har lyst til å delta i en slags stor leseklubb.

Orgeret sier at leseklubben har fått positive tilbakemeldinger. 

– Noen studenter har til og med sagt at utspillene til Gundersen faktisk motiverte dem til å lese boka. 

– Så du synes ikke dere blander dere inn i hva studenter leser på fritiden?

– Nei, dette er et helt frivillig tilbud og man kan velge å lese eller la være.

Samhold mellom studenter

Dagni Myrene (24) studerer for å bli bibliotekar på Oslomet. Hun beskriver kampanjen som genial, og var motivert til å delta så fort hun hørte om prosjektet. 

– Jeg synes kampanjen er fin i seg selv, uansett hvilken bok som er valgt. 

Myrene kjenner til kritikken til Gundersen, men sier seg ikke enig. 

– Av dem jeg har snakka med, har alle opplevd hele kampanjen som positiv. Jeg har kun hørt noe negativt fra ham, sier hun og fortsetter: 

– Jeg har ikke akkurat fått inntrykk av at Gundersen har lest boka selv. Den handler om livet til helt vanlige folk og kunne godt ha vært en sann historie. Når jeg tenker på ordet woke, ser jeg i hvert fall for meg noe litt mer ekstremt.

Myrene sier at bokvalget sikkert kunne blitt kritisert uansett hvilken det hadde vært.

– Målet med kampanjen er jo ikke å være politisk, men å skape samhold mellom folk. En stor del av det å lese bøker er å få et innblikk i andres verdener, så det hadde vært kult om neste bok handlet om noen som er helt annerledes.

Veien videre

Universitetet kjøpte først inn 2500 kopier av boka, men måtte fort kjøpe 1000 til for å møte etterspørselen. Orgeret setter pris på populariteten og håper boken blir et samtaleemne blant studentene. 

– Hvis man synes den er veldig bra, kan man gi den til noen man liker, og hvis man synes den er veldig dårlig, kan man gi den til noen man ikke liker så godt. 

Én bok skal leses i semesteret. Styringsgruppen for «Et slitesterkt demokrati» har allerede begynt å planlegge neste.

– Jeg oppfordrer de som vil på Oslomet til å komme med innspill til hva de synes burde være neste bok.

– Det blir sikkert mange meninger om det også. Det er jo et vanskelig valg, men den blir noe helt annet. Det kan vi love.